Gjengitt fra årboka 2000 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Truls og kirka
Sagn fortalt til Stig Herjuaune
Det var en gang for lenge siden at Jervfjellet fortjente navnet sitt med rette. Det var den gang det var ordentlig villmark i Malvik, og den gang rovdyr som ulv og bjørn hadde tilhold på markene og i fjellet. Det antas at den direkte bakgrunnen for navnet Jervfjellet kommer fra det finske jårvi, som tradisjonelt betyr tjernet i den ytterste villmarken, I dette tilfellet blir altså Jervfjellet fjellet som har flere tjønner.
Trollgubben
Jervfjellet hadde en beboer, som levde i villmarken blant udyr og fiskevatn. Han var minst like sky og vår som sine dyrevenner.
Han het Truls og var et troll.
I følge den gamle tradisjonshistorien bodde Truls i området mellom Dragstsjøen, Heinfjorden og Jervfjellet. Det var liksom hjemmet hans, denne lille fjellheimen sørøst av Jonsvatnet.
De gamle kunne fortelle at de svært gamle fortalte at trollet Truls på varme sommerdager kunne sees da han satt på den ytterste fjellknatten og myste ut over Jonsvannet og det yrende livet omkring landsbyen som senere skulle få det stolte navnet Nidaros.
Fjellknatten som trollgubben brukte som sete når han ønsket å se sjøen, fikk etter hvert navn etter denne kjempen. Derav kommer altså navnet Trulsen på Jervfjellet.
Kirkestrid
Vi vet at trollgubben på Jervfjellet var et yndet tema når det var samling rundt kjøkkenbordet i skumringstimen. Enkelte av de eldste var dyktige med ord og vendinger, og i Markabygda i ytre Malvik gikk det mang en fantastisk historie om trollet på fjellet.
Det er svært få historier som i dag lever igjen etter han.
Tradisjonshsitoriene forteller oss at han måtte ha hatt en viss kontakt med menneskene i Malvik. Det fortelles ikke på hvilken måte. Men han hadde meninger, sterke meninger, om hva som skjedde i bygda.
Den gang Malvik kirke ble bestemt bygget, gikk det mang en hard diskusjon i de mindre grendesamfunnene. Burde kirken ligge der den i dag ligger, eller burde den reises i Markabygda, eller kanskje i Forbordsgrenda? Og Truls tok del. Et troll liker ikke kristen manns blod som vi vet av eventyrene, og Truls var ikke noe unntak.
Byggingen av Malvik kirke ble igangsatt der kirken ligger den dag i dag, på tross av sterke meningsforskjeller.
Argsint
I Markabygda fortelles det ennå med ærefrykt i stemmen om den dagen da Truls oppdaget at kirkebygget var i ferd med å reise seg.
En av våre kilder forteller at hans oldefar kunne fortelle at den dagen opprant med dunder og brak; «Det va som om fjelli skoill kåmmå ned i bygden. Hain va itj god å hå med å gjørrå fjellgubbijn då nei»!
Den gamle forteller at Truls reagerte med å rase rundt i fjellheimen en lang tid, før han løp ut på fjellkleiva. Der rev han steinblokker rett ut av fjellet, og kastet dem i retning av kirkebygget.
Den ene havnet i Buåsen, den andre i Bromsethmarka, den tredje ble funnet på jordet på Gjervan Øvre, mens den fjerde landet nærmere kirken, på Leistadåsen.
Om du er av den typen som ikke «tror det før du får se det», bør du ta en nærmere titt på den store steinblokka som ligger ved veien like ovenfor Bromseth-gårdene.
Den har merker etter troll-fingrene!