Historielaget Hommelviks Venner.
Historiske aner i Hommelvik
Som nærmeste nabo til Røsten, en liten beskjeden heim rett opp for Hommelvik, dog tilhørende Lånke herred, – en times gange fra oss, vil jeg skrive noen erindringcr om den siste fastboende som levde der, nemlig Lina Røsten
Men det va minst 3 kilometer imellom dæm, og den strækninga va bare svarte skogen.
Så det va itj kvar dag dæm besøkt kvarander. Ned i Høybya gikk a Lina Røsten og henta melk, for hu Hanna dreiv med et par kyr, iallfall mens’n Krestjan, kall’n hinnes levd. Han arbeid på ”bruket” og gikk eller sykla kvar dag den fir-fem kilometer lange vei’n dit. Så dæm toan hadd det bra i den tia.
John Erikson, en svensknorsk rallare, kom hit te Vika omkring 1915. Æ kjæm i hau at vi møtt’n når vi kom fra skola, som va på bedehuset den gongen, fra 1914 te 1916. Han bodd da i husa te’n Petter og Emilie Stokkbak oppi Stykke
Gjengitt fra Årboka 2013 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV Om personer med særpreg i Vika AV OLAF EVENSHAUG Iver Snustad Han va født …
Hain G, eller Gustav Granaas som var navnet hans, var en kjent og original person i Hommelvik. Gustav var født i 1894 mens mor hans, Oline, hadde tilhold på Røros. De flyttet tilbake til Granåsen, og Gustav vokste opp der [..]
Del 2
Med familiens tillatelse tar vi med en ny fortelling fra boka til Olaf Evenshaug (1907-1986) «Det æ kjæm ihau — å nokkå attåt» Både tekst og illustrasjoner er av Evenshaug. Andre fortellinger er gjengitt i Årbok 2002 og 2003.
Del 1
Med familiens tillatelse tar vi med en ny fortelling fra boka til Olaf Evenshaug (1907-1986) «Det æ kjæm ihau — å nokkå attåt» Både tekst og illustrasjoner er av Evenshaug. Andre fortellinger er gjengitt i Årbok 2002 og 2003.
Spøkels, over- og underjordisk småkalla, nissa, nøkken, huldra og anna faliheit var et yndet tema når tussmørket seig innover oss om seinsåmmårkvellan
Fra før var det flere mennesker på Knotten. Bestefar begynte da å bli gammel, og var vel ikke full arbeidskar. Ei søster tå’n far gikk enda heim. Det var ei vakker jente, men av grunner som ingen kjente virret hun om i sinnets jungel og villniss, og fant alder veien ut derfra. En dag ble hun
kjørt bort, og vendte alder tilbake.
En varm og fin vårdag i året 1893 trasket to livsglade onggutter kjørevegen fra Knotten nedover til Hommelvika. Lauvskogen sto hælvutspringi bortover rabban og inn millom bjørktellan slang kvitveisa med haue i den svake vindpusten.
