Gjengitt fra Årboka 2015 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Om folk som bodde i Høyby-grenda

Vi har her samlet en del stoff om de folka som bodde lengst i Høybygrenda. Vi regner da også husmannsplassen Røsta, som egentlig ligger i Stjørdal kommune til denne grenda.

Først gjengir vi noen erindringer som John Jullumstrø, – som bodde i Jullumstrøa i Lånke, har skrevet ned, – knyttet til Lina Røsten.

Noen erindringer, om gode naboer

av John Jullumstrø

Lånke har fostret mange gode kvinner og menn gjennom tidene. som i sitt lange liv har utført en dåd, som det har vært skrevet en hel bok om,  men som oftest går det slik, som dikteren har sagt. at: «Titt er ingen med, som bringe kan beskjed».  Som nærmeste nabo til Røsten, en liten beskjeden heim rett opp for Hommelvik, dog tilhørende Lånke herred, – en times gange fra oss, vil jeg skrive noen erindringcr om den siste fastboende som levde der, nemlig Lina Røsten. Lina var den yngste av et søskenkull på 8,  av foreldre Anne Marta og Ellev Røsten. Hun ble født 6.mai 1876, og allerede første sommer, var hun med på setra Lille Lånkevold, hvor hennes foreldre hadde drevet sætring i lange tider.

— var bare som en sætersti

Foreldrene var husmannsfolk under gården Aune i Lånke,  og dit vandra Ellev mangen gang, grytidlig om morgenen, på pliktarbeid, både sommer og vinter. Veien var bare som en sætersti, og om høsten og vinteren var det stummende mørkt – både morgen og kveld, men plikten måtte passes. Etter et langt strevsomt liv, døde foreldrene bort, søskene flyttet ut, og Lina,  som yngste barn. var ensom igjen, etter å ha passet sine foreldre. Jorden tilhørte værten. men husa eide husmannsfolket, og derfor fortsatte Lina at bo der. Etter å ha drevet som sæter-taus i mange år, innstilte hun den geskjeften, men tok seg onnearheid om somrene på forskjellige gårder, inntil helsa ikke tillot noe tungarbeid. Lina var svært «netthendt» som det sies, og hun drev alltid med forskjellige kunstneriske håndarbeider.

Hun førte et gjestfritt hus, og ennå  i  1988, –  mange år etter hennes død, – er det med vemod mange minnes alle turer dit, både sommer og vinter. Hun var fjellvant og kjent overalt, og bærplukking var hun en mester til. Hennes gode hjemmebakte fyrstekake, med multer som fyll,  var alltid en ettertraktet vare, når man var kaffetørst og sliten, og  kom heim til henne.

— trampa opp Røståsan  til sin stue der oppe

Hun var liten av vekst, men modig. Tror knapt noen dame hadde villet vært i hennes sted, og bodd alene i skogen, sommer som vinter, år etter år, helt til hun ble over 70 år. Hun gjorde alle sine innkjøp i Hommelvik, og når dagene var korte, så ble det alltid mørkt før hun traska heimover med matbøra, i mørke høstkvelder. Hun bandt da ei lykt på brystet når hun bar i begge hender, og trampa opp Røståsan  til sin stue der oppe. Angst var et fjærnt begrep for henne. Når hun omsider kom heim, fikk tent parafinlampa, og tent opp i komfyren, da var hun takknemlig og glad.

— vært redd kun én kveld

Når folk spurte om hun ikke var redd for å bo alene, om vinteren især, så sa hun at hun hadde vært redd kun én kveld. Det hadde gått rykter om to forbrytere som hadde rømt, og som de trodde hadde tatt skogsleia fatt, innover disse trakter. Da hadde hun funnet fram gamle bukser og ytterklær, og hengt uti bislaget, godt gjennomblaut,  og så hadde hun låst døra, og satt og snakka høgt med seg sjøl, for at det måtte høres som hun hadde fått nattfremmen.

Fra Stjørdalsbokas bind III, om Lånke Herred, kan vi lese litt av slektshistorien til Lina Røsten:

Hun var døpt  Oline Ellevsdatter  Røsten  og født den 6. mai 1876.
Det var hennes mor Anne-Marta Larsdatter som var født i Røsten i 1834. Faren  Ellev Olsen f. 1836 kom fra Selbu.  Foreldrene døde i hhv. 1911  og 1916.
Lina hadde i alt 7 søsken, men bare 3 av dem vaks opp. Hennes eldste søster hette også Oline, men hun hadde reist til Amerika før Lina ble født. Ei søster var også døpt Lina, men døde som spebarn.
Linas morfar Lars Kristoffersen var født i 1798 på naboplassen Skogrøst.
Hennes mormor Marit Andersdatter var født i 1801 på plassen Haugstren i Jøssåsgrenda.

Olaf Evenshaug har også i sine erindringer fra Hommelvika med noen historier fra Høiby-grenda.