Malvik Kommune 1837-1937

Boken Malvik Kommune i hundre år er skrevet av Peter Haugan. Gjengitt i sin helhet med dokumentets ordbruk på den tiden. Dokumentet er et av mange unike dokumenter som ligger i vårt dokumentarkiv.
Tilrettelagt for web av HHV i 2025
Utgivelses år ukjent
Trykket av: NIDAROS BOKTRYKKERI A.S. TRONDHEIM

INNHOLD:

• Formannskapslovene
• Malvik sammen med Strinda, 1837-1890
• Malvik som eget herred, 1891-1937
• Næringslivet

FORMANNSKAPSLOVENE OG DET
KOMMUNALE SELVSTYRE

Med kommunalt selvstyre menes at små lokale samfund in­nenfor statsområdet har selvbestemmelsesrett i indre spørs­mål. Retten kan være mere eller mindre utstrakt. Det er selv­sagt ikke hensikten med det kommunale selvstyre å gjøre stats­makten overflødig, men snarere utfylle den, og hindre en for sterk centralisering av forvaltningen for derigjennem å reali­sere demokratiet i ånd og sannhet. En lignende ordning kjen­nes i de fleste land, men utviklingen kan ‘ha fulgt andre linjer og foregått til ymse tider.

De lokale samfund er, som vi vet, eldre enn selve statsidéen her tilands. Allikevel sier man at det kommunale selvstyre blev innført ved formannskapslovene for hundre år siden. Det selvstyre de små bygdesamfund hadde fra de eldste tider, gikk i slutningen av foreningstiden med Danmark tapt. Bøndenes myndighet på bygdetingene svant inn til fordel for embeds­styret. Med det oplyste enevelde kom en tid med sterk centra­lisering av (forvaltningen. Eneveldet og merkantilismen gjorde staten sterk, politisk og økonomisk, men nasjonalt var syste­met et tap for Norges selvstendighet.

Med frigjøringen og Eidsvollsforfatningen i 1814 blev imidlertid eneveldet «likvi­dert». Kongemaktens og statens landsfaderlige omsorg, poli­tisk og økonomisk, blev knekket. Kongens myndighet blev «be­klippet» og maktsfordelingsprinsippet lagt til grunn. Men på kommunestyrets område gjaldt fremdeles det gamle system. Her stod vi ennu på eneveldets grunn. Skulde det nye demo­krati som grunnloven skapte forutsetningene for, få trenge igjennem, måtte dette misforhold rettes.

Kommunalt selvstyre var heller ikke ukjent før optaket til formannskapslovene blev tatt. En svak spire så man allerede i skole- og fattigkommisjoner fra 1740-årene. Disse kommi­sjoner hadde en viss innvirkning på skole- og forsorgssaker, særlig når det gjaldt bevilgninger til disse formål. Byene var dessuten kommet på god vei i sitt selvstyre. Gjennem sine or­ganer, takserborgere, hadde byene stor innflytelse i administra­sjonen. Men tanken om kommunalt selvstyre på bredt grunnlag kom først op et par år efter frigjøringen fra Danmark.

Det lovgivningsarbeid som gikk forut for formannskaps­lovene, varte i et tidsrum av ca. 20 år. Å nevne alle de lovut­kast, regjerings- og odelstingsproposisjoner som s’å dagens lys i disse år, vil føre for langt. De lovtekniske spørsmål har dess­uten liten betydning for oss her. Derimot kan det være inter­essant nok, sån i store trekk, å se på de politiske og samfunds­messige interesser som tørnet sammen og drev verket fram fra først til sist.

Nettop i dette tidsrum da formannskapslovene blev skapt, foregikk en forskyvning i samfundsmakten. På den tid tok det til å gjære i bondesamfundet. Den maktkamp som fant sted, er kalt bondereisingen. Det er rimelig at arbeidet med for­mannskapslovene kom til å stå i sterk tilknytning til denne sociale og politiske reising i det hele. Da man nådde fram til 1830-årene, blev nettop kravet om kommunalt selvstyre selve merkesaken for bondemassene. Kommunalt selvstyre blev mere og mere midlet som selve folket skulde tilkjempe sig den poli­tiske og sociale frihet med.

Merkelig nok kom ikke kravet om en endring i kommunal­forvaltningen fra bøndene selv til å begynne med. Optaket blev gjort før bondereisingen satte inn og fra selve den ledende samfundsklasse — •embedsmennene. Det var statsråd Christian Krogh, assessor i Trondhjem Overret (bodde på Munkvold), som i 1818 tok initiativet i egenskap av formann i den store lovkomité som satt sammen i denne tiden. Hans forslag inne­bar ‘imidlertid ikke noen endring i det system som bestod.

For­slaget gikk mere ut på en endring av teknisk-praktisk art enn et systemskifte. Et nytt organ, formannskap, skulde oprettes som øvrigheten skulde rådføre sig med om almuens krav og øn­sker. Denne ordning skulde tre isteden for bygdetingene. For­mennene skulde ellers bare ha rådgivende myndighet og al­muen skulde ikke engang være enerådig ved valget av sine for­menn.

Forslaget nådde imidlertid Ikke fram som lov, men lov­komitéen (som ellers hadde mange andre jern i ilden), arbeidet med saken utgjennem 1820³árene. Det kommunale selvstyre var ikke modent til å avgjøres i en fart. Til det var meningene for forskjellige og det rådet i det hele stor uklarhet om spørs­målet. De få bonderepresentanter som var på Stortinget i 1820-årene, interesserte sig lite for saken og så det som en fare for bondeinteressene. Men arbeidet med reformen i denne ti­den var allikevel av stor betydning.

Gjennem komitédrøftin­gene blev mange praktiske og prinsipielle sider av loven klar­lagt og utdypet, inntil spørsmålet på et senere tidspunkt duk­ket op til et virkelig kampspørsmål. Det kommunale selvstyre for bygdene blev satt i sammenheng med den tilsvarende ord­ning for byene. Spørsmålet om amtformannskap blev trukket inn i behandlingen o.s.v.

Ved inngangen av 1830-årene gikk utviklingen av saken inn i en ny fase. Bondereisingen tok nu fatt med systematisk op­lysningsarbeid som resulterte i bondestortinget av 1833 hvor bøndene ikke var langt fra å ha absolutt flertall. De politiske partiers tidsalder var ennu ikke kommet, men nettop formann­skapslovene blev en av de hovedsaker som skulde føre til et bevisst samarbeid mellem bonderepresentantene og de mest ra­dikale elementer hos embedsklassen.

Denne politiske blokk som litt efter hvert blev sveiset sammen, tok nu kravet om kom­munalt selvstyre op som sitt eget og gav reformen et nytt inn­hold. Bøndene som i 1820 helst så formennenes myndighet re­dusert mest mulig av frykt for deres avhengighet av embeds­mennene, ønsket nu å styrke formannskapets maktstilling mest mulig. De mest ytterliggående gikk kanskje vel langt, slik at det gikk på statsmakten løs. John Neergaard (Surndal) som var en av forgrunnsfigurene i bondeopposisjonen, arbeidet sam­men med noen andre stortingsmenn ut et forslag som gjorde et sterkt innslag i det forslag som blev vedtatt av Stortinget i 1833.

Resultatet blev foreløbig sanksjonsnekting av Kongen. Men saken fikk enda tid til å modnes og kom nu mere enn før under offentlig diskusjon. Tanken om representantskap som formannskapene skulde gå ut fra, dukket først op på dette tidspunkt, men navnet formannskapslov beholdt man fremde­les. En ny komité av liberale embedsmenn blev nedsatt og re­sultatet forelå som ferdig lovbeslutning i 1836.

Spenningen var nu stor om Kongen vilde nekte sanksjon. Nettop i de da­ger var det et mere enn almindelig spent forhold mellem Konge og Storting. Striden gjaldt Kongens veto i lovsaker. Formannskapstovene syntes nu å skulle bli en prøvesten på om grunnlo­vens § 97 bare skulde være en papirbestemmelse eller ei. Imid­lertid hadde ‘Carl Johan bestemt sig for en forsoning med det norske folk, og formannskapslovene blev sanksjonert den 14. januar 1837.

Ser man så på reformen slik som den forelå ferdig til å tas i bruk, var den en god del mere radikal og demokratisk enn den faktiske maktstilling i samfundet skulde tilsi. Allikevel var lovene på mange punkter et kompromiss mellem to ulike synsmåter. Dette viser sig bl. a. i kravet til overøvrighetens og centraladministrasjonens approbasjon som betingelse for kommunestyrenes vedtak i visse spørsmål.

Inndelingen av landet i kommuner fulgte i det store og hele den geistlige sogne- og prestegjeldsinndeling.

Kommuneforvaltningen har skiftet karakter i de 100 år ef­ter formannskapslovene trådte ikraft. De opgaver som faller inn under kommunens omsorg, har øket. Dette står selvsagt i sammenheng med endringene i samfundsstrukturen i det hele. Begynnelsen av det 19. århundre var individualismen og den økonomiske liberalismes tidsalder. Eneveldets monopol- og pri­vilegiesystem var avløst av full næringsfrihet på det økono­miske område. Denne individuelle frihet mente man var så viktig at selve grunnloven vernet om de personlige rettigheter. Dette vern var særlig rettet mot statsovergrep mot den en­kelte.

Avskaffelsen av monopol- og laugsvesen skaffet ly for en industriell utvikling. Men det tekniske fremskritt i det siste hundreår har ført med sig en forskyvning i samfundsforhol­dene. En ny klasse, industriarbeiderne, har kommet til og reist nye problemer. Denne omformning av samfundsforholdene har imidlertid ikke vist sig gunstig for individualismen og den økonomiske liberalisme.

Tanken på almesvellet har fått over­taket i forhold til hensynet til individet. Denne utvikling fra en nesegrus dyrkelse av individet til en mere social tankegang har heller ikke kommuneforvaltningen gått klar av. Flere og flere av de menneskelige behov som tidligere blev tilfredsstil­let, eller ikke tilfredsstillet, på privat vei, er nu underlagt kom­munal omsorg. Større og større del av pengeomløpet i sam­fundet går gjennem offentlige kasser og innretninger eftersom de kollektive behov tiltar. Videre har det offentlige — også kommunene — fått en stadig økende kontroll på nærings- og arbeidslivets felt.

Et annet trekk i utviklingen i de hundre år som trer klart frem, er at det kommunale selvstyre stadig er blitt mere og mere demokratisk. Både den kommunale stemmerett og valg­bathet er blitt utvidet, dels ved at flere og flere grupper av folket har kommet med og dels ved at stemmerettsalderen er blitt senket.

Alle de forskjelligste opgaver som er underlagt kommunene, har gjort at man har fått et helt system av lover på dette om­råde. Lovene av 1837 er forlengst ophevet og mere moderne lover trådt i kraft. Idag gjelder lovene av 30. september 1921 om kommunestyret, foruten eldre og yngre spesiallover på det kommunale område. Om således tidens behov har vist nød­vendigheten av endringer, er allikevel grunnprinsippene fra 1837 ikke opgitt, men heller mere grunnfestet enn tidligere.

Riktignok har efterkrigstidens forviklinger også berørt det kommunale liv og staten har grepet regulerende inn i større omfang enn før. Men det er i demokratiets navn å ønske at statsreguleringen aldri går så langt at det kommunale selv­styre blir gjort illusorisk, til skade for den del av folket som bor i de minst centrale strøk i vårt vidstrakte land.

II

MALVIK SAMMEN MED STRINDA

1837-1890

FORMENN OG REPRESENTANTER

Malvik.

Efter 0. Rygh — Norske Gaardnavne: «Det kan efter de beste kilders vidnesbyrd ikke være tvil om at Manvik er navnets gamle form. Første ledd kunde måskje være man, træl, eller efter professor Bugges mening snarere mån i betydning av ås­rygg.» I Malvik blir visstnok «mån» uttalt man, f. eks. stå­man på en hest.

Efter 0. Rygh skal videre anføres de forskjellige måter nav­net er blitt skrevet på gjennem tidene: «Manuik (Aslak Bolts jordebok, avfattet 1430-1440). Mallenwigh, Mallewigh (Norske regnskaper og jordebøker fra det 16. årh.). Manwick kirke (‘Olav Engelbretsens jordebok omkr. 1530). Manuich 1550. Maluigh 1559. Malluig 1590. Maluig 1624, 1626. Malwig 1667. Malvig 1723.»

Ifølge Snorres kongesagaer ‘hadde en av de menn som bar kongenavn ‘her i landet, nemlig Sigurd Slembedegn, morsfolket sitt i Malvik. Far hans var kong Magnus Barfot, moren, Tora, var datter av høvdingen Sakse på Vik — nu Saksvik efter Sakse. Sigurd Slembedegn var i alle måter en framifrå kar: Glimrende åndsevner, vakker, sterk, hårdfør og en førsterangs idrettsmann. Men lykken fulgte ham ikke. Tross alt, en bau­tasten på Saksvik har han fordring på.

Malvik hørte med til Strinda herred til utgangen av 1890. I Strinda kommunestyre hadde Malvik 2 formenn og 6 represen­tanter.

Første valg på formenn og representanter for Malviks ved­kommende blev holdt den 20. juli 1837. Følgende blev valgt:

Til formenn: Haldor Saksvik og løitnant Halch. Supplean­ter: Anders Haugan og Sivert Gjervan. Representanter: Ole Grønberg, Torsten Eggen, Sivert Gjervan, Ole Kjønås, Nils Naustan og Paul Torp.

Løitnant Halch møtte visstnok aldri, hans underskrift fin­nes ikke i forhandlingsprotokollen. Derimot er suppleanten Anders Haugans underskrift stadig å finne.

Ole Grønberg og Sivert Gjervan døde begge i 1838, og i de­res sted blev på sommertinget 19. juli 1838 valgt lensmann Fyhn og Ole Olsen Hommelvik.

Den 21. mai 1839 blev i herredstyremøte iflg. formannskaps­lovens paragrafer 3 og 10 foretatt loddtrekning for å bestemme hvilke formenn og representanter skulde utgå av kommune­styret. Haldor Saksvik blev uttrukket til å fratre formann­skapet og Torsten Eggen, Nils Naustan og Paul Torp represen­tantskapet.

1839 den 18. juli blev holdt valg med sådant utfall: For­mann (1) : Nils Olsen Naustan. Suppleanter (2) : Jon J. Kve-gjerdet og Tore Forbord. Representanter (3) : Peder Pedersen Halstad, Jon Kvegjerdet og Peder Bjørnstad.

1841 den 20. juli valg på 1 formann, 2 suppleanter, 3 repre­sentanter. Formann: Ole Olsen Storsand. Suppleanter: Tore Kristensen Forbord og Eskild Eskildsen Haugan. Represen­tanter: Lensmann Fyhn, Eskild E. Haugan og Ole M. Herjuan.

1843 den 3. august, valg. Formann: Ole M. Herjuan. Sup­pleanter: Peder Pedersen Bjørnstad og Tore Kristensen For-bord.

Representanter: I anledning av dette valg er følgende tilføiet valgprotokollen: Da av de tilbakeværende representan­ter lensmann Fyhn er fraflyttet sognet og Ole M. Herjuan var valgt til formann, fremmedes valget således at der først stem­tes på 3 representanter som skulde vedbli i de lovbestemte 4 år, og derpå 2 som skulde fungere så lenge som lensmann Fyhn og Ole M. Herjuan skulde ha vedblitt i funksjonen. Som de førstnevnte 3 valgtes: Peder Andersen Malvik, Ingebrigt Andersen Hommelvik og Ole Andersen Engan. Som de sist­nevnte 2: Greis Gundersen Torp og Sivert Jonsen Torp.

1845 den 2. august, valg. Formann: Peder Pedersen Halstad. Suppleanter: Peder Pedersen Bjørnstad og Torsten Pedersen Eggen. Representanter: Kristian Eskildsen Hommelvik, Inge­brigt Samuelsen Nyhus og Ole Olsen Vuilum.

1847 den 3. august, valg. Formann: Kirkesanger Ole An­dreas Oidahl. Suppleanter: Nils Olsen Naustan, Anders Jon­sen Gjervan. Representanter: Anders Olsen Leistad, Ingebrigt Olsen Folden og Ole Mikkelsen Herjuan.

Istedenfor den i 1845 til representant valgte, men senere utflyttede Ingebrigt Nyhus, valgtes til representant for 2 år Ole Jonsen Herjuan.

1849 den 1. august, valg. Formann: Peder Pedersen Bjørnstad. Suppleanter: Anders Jonsen Gjervan og Tore Forbord. Representanter: Anders Jonsen øvre Gjervan, Nils Olsen Nau­starv og Hans Lillesanden eller Aune.

1851 den 2. august, valg. Formann: Johan Rikard Krognes, samt til å fungere til utgangen av 1853 istedenfor Peder Bjørn-stad, som blev valgt i 1849, men anmeldt gyldig forfall, Ole Andreas Oidahl. Suppleanter: Anders Jonsen øvre Gjervan og Ole M. Herjuan. Representanter: Ole M. Herjuan, Kristen Hal-dorsen Saksvik og Ole Jonsen Herjuan.

1853 den 2. august, valg. Formann: Kristen Haldorsen Saks­vik. Suppleanter: Anders øvre Gjervan og Gle M. Herjuan. Representanter: Ole Arntsen Vullum, Ole Jonsen Vasseljen, Ole Andreas Oidahl og Peder Andersen lille Malvik, den siste til å fungere til utgangen av 1855 istedeUfor den idag til for­mann valgte Kristen Saksvik.

1855 den 1. august, valg. Formann: Ole M Herjuan. Supple­anter: Eskild E. Haugan og Kristian Bye. Representanter: Jon A. Torpaunet, Peder P. Malvik og Kristian Bye.

1857 den 3. august, valg. Formann: Ole Andrias Arntsen Vullum. Suppleanter: Eskild Eskildsen Haugan og Ole An­dersen Engan. Representanter: Sivert Andersen nedre Torp, Ole Andersen Engan, Peder Andersen lille Malvik, samt til å fungere i 2 år til utgangen av 1859 istedenfor den i 1855 valgte og senere utflyttede representant Kristian Bye, Ole Jonsen Vasseljen.

1859 den 2. august, valg. Formann: Ole Mikkelsen Herjuan. Suppleanter: Kristen H. Saksvik og Hågen Hågensen Bye på Moen. Representanter: Ole Jonsen Foslien, Ole Jonsen Vass­eljen, Hågen Hågensen Bye, samt til å fungere til utgangen av 1861 istedenfor den i 1857 valgte Ole Andersen Engan, som nu var død, Peter Haldorsen Forbord.

1861 den 31. juli, valg. Formann: Hågen Bye. Suppleanter: Ingebrigt Andersen Hommelvik og Kristian E. Haugan. Re­presentanter: Jon Olsen Kjønås, Grim .Sivertsen Kindset, Peder Sivertsen Oidal, samt Ole Jonsen Leistad til å fungere til ut­gangen av 1863 istedenfor Hågen Bye som nu var valgt til formann.

1863 den 29. juli, valg: Formann: Kristian Eskildsen Hau-gan. Suppleanter: Ingebrigt Andersen Hommelvik og Ole Jonsen Vasseljen. Representanter: Johan Rikard Krognes, Ole Jonsen Leistad og Peder Torstensen Buås.

1865 den 31. juli, valg. Formenn: Grim Sivertsen Kindset og Peder Haldorsen Forbord, den siste til å fungere til utgan­gen av 1867 istedenfor Kristian Eskildsen Haugan, som nu var død. Suppleanter: Peder Torstensen, indre Buås og Peder Sivertsen Øidal. Representanter: Rågen Hågensen Bye, Kristen Kristensen Bostad og Peder Sivertsen Øidal.

1867 den 29. juli, valg. Formann: Johan Rikard Krog^–nes. Suppleanter: Peder Torstensen indre Buås, Peder Sivertsen Øidal. Representanter: Peter Haldorsen Forbord, Kristian Si­vertsen Torp og Ole Jonsen Herjuan.

1869 den 28. juli, valg. Formann: Lauritz Nikolai Jensen på Halstad. Suppleanter: Grim Sivertsen Kindset og Peder Torstensen Buås. Representanter: Ole Mikkelsen Herjuan, Hågen Hågensen Bye og Ole Kristensen Bostad.

1871 den 31. juli, valg. Formann: Kristian Sivertsen Torp. Suppleanter: Grim Sivertsen Kindset og Peder Torstensen Bu-ås. Representanter: Petter Pedersen nedre Malvik, Petter Eskildsen Haugan, Johan Rikard Krognes og Ole Nilsen Vik-hammer, den siste fungerer til utgangen av 1873 istedenfor den i 1869 valgte Ole Mikkelsen Herjuan, som nu var død.

1873 den 31. juli, valg. Formann: Hågen Hågensen Bye. Sup­pleanter: Grim Sivertsen Kindset og Jon Torstensen Eggen. Representanter: Spinnerimester Kristoffer Wellèn, Peder Tor­stensen Buks, Ole N. Vikhammer og Lauritz Nikolai Jensen, den siste fungerer til utgangen av 1875 istedenfor den i 1871 valgte Rikard Krognes, som imidlertid var død.

1875 den 2. august, valg. Formenn: Kristoffer Wellèn og Peter Haldorsen Forbord, den siste fungerer til utgangen av 1877 istedenfor Hågen Bye, som var flyttet fra Malvik. Sup­pleanter: Ole Nilsen Vikhammer og Peder Torstensen Buks. Representanter: Peter Eskildsen Haugan, Edvard Olsen Lei­stad, Petter Pedersen Malvik og Kristian Sivertsen Torp, den siste til å fungere til utgangen av 1877 istedenfor Kristoffer Wellèn, som nu var valgt til formann.

1877 den 31. juli, valg. Formann: Ole Nilsen Naustan på Vikhammer. Suppleanter: Edvard Olsen Leistad og Kristian S. Torp. Representanter: Peder Torstensen Buks, Ellev Olsen Bjørnstad og Kristian Sivertsen Torp.

1879 den 30. juli, valg. Formann: Kristoffer Olsen Wellèn. Suppleanter: Edvard Olsen Leistad og Peder Torstensen Buås.
Representanter: Lauritz Nikolai Jensen, Edvard Olsen Lei­stad og Petter Eskildsen Haugan.

1881 den 30. juli, valg. Formann: Ole Nilsen Vikhammer. Suppleanter: Petter Eskildsen Haugan og Edvard Olsen Lei­stad. Representanter: Kristian Sivertsen Torp, Petter Peder­sen Malvik og Peder Torstensen Buås.

1883 den 30. juli, valg. Formann: Kristoffer Wellèn. Supple­anter: Edvard Olsen Leistad og Jørgenus Nøvik. Representan­ter: Edvard Leistad, Petter Haugan og Anders Pedersen Malvik.

1885 den 19. september, valg. Formann: Ole Nilsen Naustan på Vikhammer. Suppleanter: Iver Nilsen Naustan og Peder T. Buås. Representanter: Lauritz Nikolai Jensen, lærer Kri­stian Iversen og Torsten Pedersen Buås.

1887 den 21. september, valg. Formann: Kristoffer Olsen Wellèn. Suppleanter: Peder Torstensen Buås og Jakob Kiel­land. Representanter: Iver Nilsen Naustan, Mikal Olsen Her­juan og Sivert Grimsen Kindset.’

1889 den 12. september, valg. Formann: Iver Nilsen Nau­stan. Suppleanter: Petter Eskildsen Haugan og Jakob Kiel­land. Representanter: Torsten Pedersen Buås, Lauritz Niko­lai Jensen, Andreas Andersen Grønberg og kirkesanger Iversen. Ved dette valg valgtes 4 representanter, da Iver Naustan var rykket op som formann.

Valgdeltagelsen var til langt ut i årene temmelig liten. Fra og med 1837 til og med 1881 opnådde ingen kandidat over 20 stemmer. Stemmenes middeltall i dette tidsrum på samt­lige valgte (formenn, suppleanter og representanter) blir gan­ske nøiaktig 6. Fra og med 1883 til og med 1889 blir middel­tallet litt over 41,5.

VEISAKER 1837-1890

I ledelsen av bygdens styr og stell var nu kommet med folk som på første hånd kjente de vanskeligheter som på ymse vis stengte for utviklingen. I første rekke i så måte stod de yn­kelige veiforhold.

Det offentlige veinett i Malvik omkr. 1837 så slik ut: Langs fjorden hovedveien eller kongsveien som den også blev kalt, beryktet for sine fæle bakker ved Saksvik, Naustan og Blåhammeren — en veistrekning som nettop nu i disse dager får sin omlegging og blir fullt modernisert. Fra denne hovedvei gikk en ca. 6 km. lang bygdevei op fra Saksvik til Marka­bygda og endte ved Herjuan. Fra Saksvik hadde en først de lange, bratte Stigbakkene og siden bakke op og bakke ned ­å ja, stordelen av disse bakkene må en ennu trekkes med

i vår- og høstbløita en eneste gjørme. Ved Hommelvik tok en annen bygdevei av til Viken i Mostadmarken. Denne vei slo kanskje rekorden hvad bakker angår. Beretningene om gamle Moløfta lever ennu i folkeminnet med et fantastisk skjær over sig. Ovenfor Moløften var det tunge, seige bakker og livsfarlige kneiker, f. eks. Verkenskleiva. Her var nok å ta fatt på.

Veien Hommelvik—Mostadmark.

Den 16. november 1842 forelå for Strinda formannskap forslag fra lensmann Fyhn om omlegging av Verkenskleiva. Saken blev utsatt og kom op til fornyet behandling 22. mai 1844, men p. g. a. uenighet om linjevalget blev saken atter utsatt. Imidlertid besluttet herredstyret i møte 13. juni 1846 at der skulde oparbeides vei fra Halvardsplass grind til går­dene Snustad og Venna.

Den 14. juni 1856 forelå for formannskapet andragende fra Torsten Bu’å,s, Jon Fosli, Jon Kjøpås m. fl. gårdbrukere i Mo­stadmark om omlegging av Moloften. Besl.: Saken oversendes veiinspektøren, kaptein Tyrholm. Den 22. aug. 1857 forelå for formannskapet overslag fra veistyret over omkostningene ved en eventuell omlegging av Moløften og av Halvardsplass­brekken ved Follsjøen, lydende på 1350 spd. Den 31. oktober s. å. foreslå saken for herredstyret, som besluttet å nedsette en komite som fikk i opdrag å fremkomme med detaljert beregning, og om på hvilken måte man best kunde «omgå» Moløften.

Til komite blev valgt Ole M. Herjuan, H. P. Fyhn og Jon Bye (antagelig Jon Bye på Moen ved Jonsvannet). Dette veiprojekt gikk i lås. Den 4. februar 1860 forelå for formannskapet innberetning fra verk best. Jensen, Torsten Buås og Hagen Bye om at veiarbeidet var utført og godkjent av veistyret. Kommunens bidrag til dette arbeide var 300 spd.

Videre krav om omlegging av Mostadmarkveien kommer. Den 1. desember 1860 forelå for formannskapet andragende fra eierne av Mostadmarkens verk og samtlige gårdbrukere ovenfor Moløften ang. omlegging av en. del veistykker fra Hommelvik til Selbu. Andragendet blev besluttet oversendt veistyret til utredning, og denne forela for formannskapet i møte den 2. mars 1861 og blev forelagt herredstyret 16. mars s. å., hvor følgende beslutning blev fattet:

«Uaktet kommunebestyrelsen erkjenner det ønskelige i en omlegging av de i andragendet omhandlede bakker, kan man for tiden intet bevilge i dette øiemed.»

Men freden varte ikke lenge. Allerede 4. mai 1861 fore­ligger for formannskapet fornyet andragende fra Mostadmar­ken om omlegging av en del bakker og kleiver på veien Hom­melvik—skiftet Viken. Omkostningene var beregnet til 585 spd. Formannskapet besluttet saken forelagt herredstyret med innstilling om at en komite velges til å fremkomme med betenkning og innstilling om denne såvel som om andre vei­saker som ventet på løsning. Den 15. juni 1861 blev saken be­handlet i herredstyret, hvor sådan beslutning blev fattet:

«Til omleggingen m. m. av de dele av veien fra Hommel­vik til Viken i Mostadmarken, som omhandles i et fra inn­Vånerne dersteds innkommet andragende av 7. november 1860, bevilges et bidrag stort 585 spd. på følgende betingelser:

1. Arbeidet som foranstalter utført av arrdragerne, skal være tilendebragt innen 2 år fra denne beslutnings aprobasjon.
2. Arbeidet må i det hele være således utført at den nye vei antas av veibestyrelsen som forsvarlig.
3. At den. eldre vei ophører fra den nye veis antagelse av vei­bestyrelsen å være offentlig vei, og at som følge herav den arbeidskraft som er henlagt til den eldre overgår til den nye.
4. Kommunens bidrag 585 spd. utbetales vedkommende an-dragere eller den disse dertil bemyndiger 6 år fra denne beslutnings approbasjon.»

Saken, som blev tilbakesendt av amtet da fornødent flertall manglet, blev påny forelagt herredstyret den 17. aug. 1861, hvor den da fikk enstemmig tilslutning.

1877 den 7. september forelå for Strinda herredstyre an­dragende fra Wellèn og L. N. Jensen om omlegging av nedre del av Moløften. Besl.: Andragendet anbefales.

1882 den 19. mai forelå for herredstyret andragende fra eierne av Mostadmarkens verk om omlegging av veien ved Halvardsplass, med tilbud om å yde det halve av omkostnin­gene, som var beregnet til kr. 1075.

Saken blev besluttet forelagt veikomiteen med innstilling om anbefaling. Videre forelå fra verkseierne meddelelse om at der var foretatt om­legging av veien over Løveggen, og herredstyret blev an­modet om å besørge dette veistykke gruset. Den utførte om­legging blev mottatt med takk, og grusingen blev besluttet utført ved pliktarbeide. Veikomiteens innstilling ang. om­leggingen ved Halvardsplass forelå for formannskapet i møte 7. november 1882 og lød på anbefaling av omleggingen, med kommunebidrag kr. 500. I møte i herredstyret den 28. desem­ber 1882 blev innstillingen vedtatt — kommunebidrag kr. 500, resten av omkostningene ydet av verket.

I formannskapsmøter av 3. april 1883 og 1. mai s. å. blev behandlet henstilling fra gårdbrukere i Selbu og likeledes fra gårdbrukere i Malvik om å sette i verk undersøkelser ang. omlegging av veien Hommelvik—Selbu. Saken blev enstem­mig anbefalt på det beste i herredstyremøte den 19. juni 1883.

Kuset—Herjuan.

1842 den 16. november forelå for formannskapet oversendt sak fra amtmannen ang. andragende fra Ole Mikkelsen Her­juan om ^,oparbeidelse av vei Kuset—Herjuan. Formannsakapet avgav sin betenkning i saken — mere står ikke tilført pro­tokollen i den sak. Veistrekningen utgjorde omtr. «6000 alner», og Ole Herjuan hadde tilbudt sig å oparbeide og vedlikeholde veien for 25 spd. (kr. 100) årlig. Veien blev nok snart offent­lig vei, for ikke lang tid efter formannskapets behandling av saken sees årlige bidrag til vedlikeholdelse av veistrekningen å være anvist utbetalt. Men i 1854 blev der reist spørsmål om nedleggelse av denne veistrekning.

Den 25. januar det år forelå for formannskapet forslag fra amtet om nedleggelse som offentlig vei. Formannskapet var imidlertid av den op-fatning at veien måtte oprettholdes, da det Vilde falle «svært» for en del isolerte gårder å vedlikeholde en så lang veistrek­ning. Dessuten var denne vei den eneste veiforbindelse mel-lem Malvik og Jonsvannsveien. Saken besluttedes oversendt herredstyret med sådan innstilling:

«Veien mellem Kuset og Herjuan bør inntil videre vedlike­holdes som offentlig vei i dens nuværende bredde, men gruses forsvarlig og grøftes der hvor det finnes nødvendig.» Innstil­lingen blev enstemmig vedtatt i herredstyremøte samme dag, og veien var dermed berget for fremtiden.

Bostadtrø—Malvik kirke.

1845 den 26. april forelå for formannskapet søknad fra Kristen Bostad med fl. om bidrag av 80 spd. til oparbeidelse av vei Bostadtrø—Malvik kirke. Saken blev utsatt bl. a. for å avvente den nye veilov som var under forberedelse i Stor­tinget. Imidlertid blev saken igjen optatt og behandlet i møte 29. november 1845 og besluttet oversendt veistyret.

I herred-styremøte den 19. juni 1846 blev veistrekningen Bostadtrø ­Malvik kirke besluttet oparbeidet. Veien blev ferdigbygget i 1862. I formannskapsmøte den 4. oktober det år blev rest­beløpet 121 spd. anvist utbetalt entreprenørene for oparbei­delse av forannevnte veistrekning. Nu fikk Markabygden en mye kortere kirkevei enn før — tidligere måtte en kjøre om Saksvik for å komme til kirken. Veien — lettbygget, smal og bakket, ligger fremdeles i sin oprinnelige skikkelse.

Gjervan—Kuset og Gjervan—Bakken.

Ovre Gjervan var på den tid formannskapsloven trådte i kraft, fullstendig uten offentlig veiforbindelse. Ferdselen fore­gikk, sommer som vinter, efter Jonsvannet — om sommeren i båt, om vinteren efter isen. Tillands var det bare elendige kløv- eller rideveier. Krav fra et par enslige gårder om vei på ¹/2 mils lengde hadde vel vanskelig for å bli hørt, men kra­vet om gjennemgangsvei Selbu—Mostadmark—øvre Gjervan som reistes omtrent samtidig som kravet om vei øvre Gjervan —Kuset, gjorde vel sitt til at myndighetene blev mere lyd­høre.

1845 den 26. april og 3. mai s. å. forelå for formannskapet andragende fra Anders Jonsen Gjervan m. fl. om bevilgning av 100 spd. til oparbeidelse av vei øvre Gjervan—Tømmer­venen (d.v.s. Kuset). Saken blev utsatt med samme begrun­nelse som vedk. vei Bostad—Malvik kirke. Blev på ny drøf­tet i formannskapsmøte 29. november 1845 og besluttet over­sendt veistyret. I herredstyremøte den 13. juni 1846 blev der besluttet at herredstyret vilde forbeholde sig adgang til senere å avgjøre om hvorvidt et bidrag en gang for alle skulde ydes til oparbeidelse av denne veistrekning.

1847 den 9. juni holdt herredstyret møte, hvori deltok en av Selbu formannskap valgt komite, nemlig pastor Tybring, lensmann Sand og klokker Sesseng. Til behandling forelå fore­spørsel fra Selbu om hvorvidt Strinda var villig til å delta i omkostningene av et veianlegg øvre Gjervan over Mostad­mark til Selbu. Strinda fant ikke å kunne delta i oparbeidel­sen Viken—Selbu. Derimot gikk Strinda med på å yde bidrag til oparbeidelsen av den halve strekning Gjervan—Bakken, men vilde ikke ha noe med vedlikeholdet å gjøre. Dette bi­drag blev enstemmig besluttet utredet av Strinda tinglag med et beløp av 300 spd. På dette grunnlag blev da veien Gjervan —Bakken oparbeidet.

Veispørsmålet Gjervan—Kuset får sin endelige løsning i for­mannskapsmøte den 7. desember 1850 og i herredstyremøte 14. desember s. å. Formannskapets innstilling som lød slik, blev enstemmig vedtatt i herredstyremøtet: Veistyret blir å anmode om å besørge veilinjen mellem øvre Gjervan og Tøm­mervelten (Kuset) opmålt, utstukket samt inndelt i lodder og bortakkordert på billigste måte til oparbeidelse — alt under forutsetning av at selbyggene tilpliktes å oparbeide veien mel-lem Bakken og øvre Gjervan i sådan stand at den av veistyret kan bli antatt som 2. klasses vei.

1851 den 20. august forelå for formannskapet veistyrets plan over veien Gjervan—Kuset, utarbeidet av veiinspektør Tyrholin, med kart over veilinjen og overslag og anbud på op­arbeidelsen. Formannskapet innstillet enstemmig til herredsty­ret om å vedta TYrholms plan efter det fremlagte kart og godta de efter hans kondisjoner innkomne anbud, dog således at man fremdeles henholdt sig til beslutningen i herredstyremøtet av 14. desember 1850 om at selbyggene tilpliktes å oparbeide veien mellem Bakken og øvre Gjervan. Saken blev forelagt herred-styret i møte 27. august 1851, hvor formannskapets innstilling blev enstemmig vedtatt.

Som regel ‘Kiev opbrøitingen om vinteren av veien Gjervan­Bakken, som blev besørget av selbyggene, ikke utført før 1. mars. Ved den tid tok Selbu-trafikken til, og til den tid måtte veien videre fra Gjervan være gjort farbar.

Bjørnstad—Aunkleiva—Være.

1879 den 7. november forelå for formannskapet forslag fra Ellev Bjørnstad m. fl. om veianlegg Bjørnstadgjerdet—Være­gjerdet over Aunkleiva. Saken blev besluttet oversendt vei-komiteen. Det tok tid før det kom fart i saken, og imidlertid kom et nytt andragende fra samme hold om omlegging av veien Bjørnstad—Saksvik. Andragendet blev behandlet i her­redstyremøte den 19. mai 1882. På dette møte blev gjort ved­tak om å bevilge midler til nødvendig undersøkelse av de for­skjellige alternativer angående veiforbindelse Markabygden­hovedveien. 1883 den 4. desember forelå for formannskapet innstilling fra veikomiteen angående spørsmålet om vei Marka­bygden—Være. Av innstillingen hitsettes:

«Veilinjen Være—Aune—Bjørnstad oparbeides i det vesent­ligste efter den av opsynsmann Solem utstukne linje og efter hans detaljerte forslag, hvortil kommunen foreslår å bidra kr. 2000,00 på betingelse av at de nærmest interesserte opsittere til veiens oparbeidelse derhos bidrar en sum av minst kr. 650,00 samt overtar de med anskaffelse av grunn, gjerder og skades­erstatning utenfor veilinjen forbundne omkostninger.»

Videre lød innstillingen på omlegging av Brobakken kr. 200,00. Fremdeles kr. 600,00 til forbindelsesvei Bjørnstad­Vikhammerdalen med bro over Vikhammerkven ved Leistad og fortsettelse av veien til hovedveien ved Vikhammer. Denne siste veistrekning skulde ikke rodelegges,’ og vedlikeholdet skulde fordeles mellem de interesserte opsittere og ordnes gjennem tinglyst dokument.

I herredstyremøte den 22. september 1884 blev denne inn­stilling vedtatt med undtagelse vedk. veien Bjørnstad—Vik­hammerdalen, hvor bidraget blev nedsatt til kr. 200,00, idet veien blev besluttet å ende ved Leistad og ikke føres ned til hovedveien ved Vikhammer.

Så var endelig dette viktige veispørsmål bragt i havn. Og i møte i herredstyret den 27. november 1884 blev den gamle vei over Stigbakkene besluttet nedlagt.

Kvegjerdsplass—Vikhammer

1876 den 3. oktober forelå i møte av Malviks formenn andra­gende fra en del opsittere i Malvik om oparbeidelse av vei Kve­gjerdsplass—Vikhammer gjennem Vikhammerdalen. Saken blev besluttet oversendt veimesteren til uttalelse.

Omtrent samtidig hermed reistes krav fra en annen kant om omlegging av veien Kvegjerdsplass—Saksvik, men dette pro-jekt falt helt bort da veiomleggingen over Aunkleiva ‘blev gjen­nemført. Derimot blev linjen Kvegjerdsplass—Vikhammer ført fram, riktignok gjennem mange trengsler. Den mann som så klarest i denne sak, og som satte så mye inn på å få dette vei­spørsmål løst, bør nevnes her, nemlig Lornts Vold. Han tapte aldri motet når det gjaldt veien gjennem Vikhammerdalen, skjønt det lenge så mørkt ut.

1879 den 1. juli forelå fra Strinda formannskap innstilling fra veikomiteen av 10. juni s. å. angående omhandlede veian­legg. Veikomiteen fraråder andragendet på grunn av bestem­melsen om at jernbanestasjonen for Malvik skal anlegges på Naustan grunn. Formannskapet besluttet: Tilbakesendes an-søkerne, idet formannskapet tiltrer veikomiteens innstilling. Imidlertid blev der holdt liv i saken, og i 1887 den 5. april forelå for formannskapet andragende fra Ole Vikhammer m. fl. om vei Vikhammerdalen. Andragendet blev oversendt vei-komiteen til ‘behandling. Ved privat hjelp blev der utført en hel del planeringsarbeider. Tilslutt kom også litt’ offentlig bidrag til. Endelig 1889 var man kommet så langt at veien kunde åpnes for almindelig trafikk. Senere er en del av veien ut­bedret og satt i tidsmessig stand. Denne vei er nu blitt den viktigste veiforbindelse mellem Markabygden og jernbanen.

Malvik lille—øvre Torp—Engan

1880 den 5. oktober forelå for formannskapet andragende fra Peter Malvik om anlegg av ny vei fra lille Malvik til En­gan. Fri grunn var tilbudt. Saken blev oversendt veikomiteen til erklæring.

I møte i herredstyret 19. mai 1882 blev de nødvendige midler til undersøkelse av dette veiprojekt stillet til veikomiteens rå­dighet. Veikomiteens innstilling forelå i møte i formannskapet 4. desember 1883. Veikomiteens innstilling som formannskapet enstemmig vedtok, lød slik:

1. Til oparbeidelse av vei mellem Malvik og Engan i det ve­sentligste efter den av ing. Wadhre utstukne log av ham som alternativ I betegnede linje, bevilges et bidrag av kr. 600,00 på følgende betingelse:
2. Veien oparbeides under tilsyn og efter en av herredstyret approbert plan.
3. Veien blir ikke å rodelegge, men de interesserte opsittere Må ved tinglyst dokument forplikte sig til å dele veien mel-lem sig til forsvarlig vedlikeholdelse i overensstemmelse med veilovens § 3.
4. De interesserte opsittere utvelger sig imellem en komi te på 3 mann, som likeoverfor kommunen overtar garanti for opfyllelsen av de under post 1. og 2. anførte betingelser.

I herredstyremøte den 24. april 1884 forelå forannevnte vei­sak, som blev besluttet utsatt inntil videre.

Bostadtrø—Hønstad.

1885 den 7. juli forelå for formannskapet andragende fra Ole Hønstad m. fl. om bidrag til oparbeidelse av vei Bostadtrø —Hønstad. Beslutning: Tilstilles veikomiteen til uttalelse. Vei-komiteens innstilling forelå for formannskapet i møte den 6. oktober 1885 og besluttedes oversendt herredstyret med inn­stilling om at veikomiteens innstilling vedtas. For herredstyret forelå saken 30/10 1885, hvor veikomiteens innstilling blev enstemmig tiltrådt. Innstillingen var sålydende: Andragendet innrømmes forsåvidt at opsitterne, om ønskes, ydes noen bi­stand til utstikking av veien, mens komiteen ikke kan anbefale noe pengebidrag fra kommunens side.

1886 den 4. mai forelå atter andragende fra Ole Hønstad an­gående samme spørsmål for formannskapet, som fattet sådan beslutning: Tilstilles veikomiteen.

MALVIK KIRKE

Bygging av ny kirke.

Malvik gamle kirke — opført 1654 — var blitt brøstfeldig. Fra pastor Carlsen forelå plan om en omfattende reparasjon. Denne plan blev behandlet i særmøte av Malvik formenn og representanter den 3. september 1842. Bare en del av de av presten foreslåtte reparasjoner blev besluttet utført.

Om denne kirke sier Gerhard Schøning i sine reisebeskrivel­ser 1773-1775 følgende:

«Malvikens kirke, som står på den bemeldte gård Malvik, er en av Strindens annekskirker, en tre­bygning, med et litet tårn og spir. Den har ingen ornamenter forresten, men en altertavle, som er deri besynderlig, her til-lands, at den består av et stort, tildels prektig skilderi, som forestiller Kristi opstandelse. Tegningene deri og farvene ere rett smukke og skilderiet innfattet i en åttekantet uthugget og forgylt ramme, omkring kantene av hvilken stå, på begge sider, seks uthugne og forgylte billeder. På den øverste kant står en firkantet ramme omsatt av små billeder, blandt dem et øverst, noe større enn de andre, som synes å forestille Gud Fader.»

Spørsmålet om ny kirke blev snart tatt op for alvor. Den 24. november 1843 blev holdt møte av «almuen» på Stor-Malvik til drøftelse av denne sak. Møtet besluttet enstemmig at ny kirke burde bygges, og til «bygningskommission» blev valgt følgende: Klokker oidahl, Torsten Eggen og Ole H. Herjuan sammen med kirkevergene Nils Naustan og A. Solem. Sup­pleanter: Sivert Leistad, Ole Kjønås og Ole Midtsand. Denne sak blev forelagt Malvik formenn og representanter og kom til behandling i møte holdt på Naustan den 2. februar 1844. Møtet påla den forannevnte komite å fremkomme med detaljert overslag over omkostningene m. v.

Nu går det slag i slag. Allerede 15. februar s. å. foreligger kommisjonens utredning i særskilt møte av Malvik formenn og representanter. Møtet blev holdt på vestre Haugan. Enstemmig blev besluttet at ny kirke av tre skulde opføres på den gamle kirkes tomt efter den av kommisjonen fremlagte tegning og overslag. Videre enstem­mig besluttet: Trematerialene skaffes av almuen in natura. Vi­dere: «De Malvik kirke tilhørende penger i Engan og Stokdal opsies for å anvendes i byggeomkostningene.» Besluttedes vi­dere å opta et lån i Oplysningsvesenets fond stort 1500 spd. Kirken stod ferdig i 1846 og blev innviet 18. november 1846 av biskop Riddervold.

Malvik kirke får orgel.

I møte av Malvik formenn og representanter den 27. novem­ber 1872 forelå andragende fra lærer K. Iversen m. fl. om bi­drag av kommunen til anskaffelse av orgel i Malvik kirke. Ved privat innsamling var bragt tilveie 161 spd. og fra orgelbyg­ger Jensen, Trondheim, var kommet tilbud om å skaffe et pas­sende instrument for 440-490 spd. Enstemmig blev besluttet å bevilge av kommunen 300 spd. I tilfelle der måtte mere til, fikk dette bli dekket ved ytterligere private bidrag. Til nær­mere å underhandle med orgelbyggeren blev opnevnt L. N. Jen­sen, Hågen Bye og Ole Vikhammer. Orgelet blev skaffet av orgelbygger Jensen, og i møte i Malvik sognestyre 29. mars 1873 besluttedes organistposten bekjentgjort ledig fra kirke­bakken med lønn 10 spd. årlig. Lærer Engan blev ansatt og fikk i årlig lønn 20 spd.

HOMMELVIK KIRKE – SKOLEVESENET
FATTIGVESENET

Kirke i Hommelvik.

Eieren av Karlslyst, Robert Weidemann, hadde i gavebrev av 30/1 1877 og 24/8 1880 skjenket fri tomt til opførelse av kirke i Hommelvik. Før byggespørsmålet blev tatt op for al­vor, blev der fra opsittere i Malvik reist krav om oprettelse av en ‘bjelkekirkegård, som det heter, i Hommelvik, hvorom an­dragende til stiftsdireksjonen var utarbeidet og sendt Malvik «kommunebestyrelse» med anmodning om dennes anbefaling av saken. I møte av Malvik formenn og representanter den 18. oktober 1881 blev andragendet enstemmig anbefalt under for­utsetning av at kommunestyret (d. v. s. Strinda kommune­styre) antar Robert Weidemanns tilbud om kirketomt.

Weidemann ydet foruten fri tomt til kirkebygningen også kr. 2000,00 i kontanter. Dette siste på visse betingelser i til­knytning til tomtespørsmålet for nytt skolehus istedenfor det som var ekspropriert av jernbanen (se under skolevesenet).

Tre år senere kom der fart i saken om bygging av kirke. Den 7. oktober 1884 forelå for Strinda formannskap forestil­ling fra L. N. Jensen om opførelse av kirke i Hommelvik. For­mannskapet fattet i den anledning sådan beslutning:

Forelegges representantene med innstilling at kirke bør opføres på den av R. Weidemann forærte tomt i Hommelvik og forresten på de av ham under 24. august 1880 bestemte vilkår.

1885 den 3. mars forelå for Malvik formenn og representan­ter spørsmålet om bygging av kirke i Hommelvik. Der blev fattet sådan enstemmig beslutning:

«Kommunebestyrelsen be­slutter at en kirke opføres på den av herr Robert Weidemann ved gavebrev av 30/1-79 og 24/8-80, tinglyst 18/9-80, for­ærte tomt i Hommelvik.»

I møte av Malvik formannskap den 2. februar 1886 blev fattet sådan beslutning angående byggespørsmålet: Oversendes repre­sentantene med Sådan innstilling: Kommunestyret bifaller op­førelsen av kirke i Hommelvik kapellsogn i det vesentlige efter foreliggende tegning og overslag forfattet av ing. Wæhre, hvor-efter kirken skal rumme 360 sitteplasser.

Denne formannskapsinnstilling blev enstemmig vedtatt i Malvik kommunestyres møte den 25. februar 1886.

I møte i Malvik formannskap den 3. august 1886 refererte ordføreren en skrivelse fra kirkekomiteen i Hommelvik, hvori oplystes at komiteen hadde mottatt den ved Weidemanns gave­brev skjenkede kirketomt samt at herr Kielland ‘hadde gjort fyldest for de ved samme gavebrev til kirkebygningen skjen­kede 2000 kroner. I henhold hertil hadde ordføreren påtegnet til avlesning det ovenomhandlede gavebrev. Det bemerkes at Jakob Kielland nu var blitt eier av Karlslyst.

Hommelvik kirke blev innviet 25. mai 1887 av biskop Laache.

Krav om Malvik som eget prestegjeld.

1846 den 9. mai var Malvik formenn samlet til møte. Til behandling forelå: Andragende fra endel almuesmenn i Mal­vik angående sammenkallelse av Malvik sogns gårdeiere for å ta under overveielse og «ventilere» om hvorvidt man bør an­dra på at der av Malvik sogn søkes oprettet et eget prestegjeld m. m. I anledning herav blev besluttet å innkalle samtlige eiere og brukere av matrikulert jord i Malvik til møte på gården Haugan den 2. juni fk. kl. 10 fin. De ikke møtende vilde bli å betrakte som enige i de beslutninger som møtet måtte fatte. Sognets formenn blev pålagt ved cirkulære å gjøre møtet kjent. Likeledes blev den forrettende prest anmodet om å bekjentgjøre møtet i kirken. Dessuten blev presten anmodet om å være til­stede om han dertil hadde anledning.

Hvilket resultat møtet på Haugan kom til kan ikke sies. Det har nok vært delte meninger, later det til. Saken var oppe til drøftelse i Strinda formannskap den 15. og 29. april 1848. For sistnevnte møtes vedkommende er følgende tilført forhand­lingsprotokollen:

«Saken angående Strinda prestegjelds deling blev forelagt til fortsatt behandling. Den i siste møte fremlagte skrivelse fra pastor Carlsen, inneholdende biskop Riddervolds alterna­tive forslag med flere denne sak vedkommende dokumenter, blev fremlagt. Videre opleste og fremla pastor Carlsen moti­vert utkast til endelig innstilling i denne sak, hvilken gikk ut på at Lade og Bratsberg sogner skulde utgjøre et sognekall under navn av Strinda prestegjeld, og at av Malvik sogn opret­tes et eget sognekall under navn av Malvik prestegjeld.» Til-slutt blev enstemmig vedtatt at sakens endelige avgjørelse skulde utsettes inntil videre. Den endelige avgjørelse fikk sa­ken i herredstyremøte den 9. februar 1850. Flere forslag fore­lå da til drøftelse. Man enedes om følgende vedtak:

«Da pluraliteten av Malvik sogns innvånere ikke ønsker dette sogn oprettet til eget sognekall — da Bratsberg sogns innvå­nere er imot en forening med Klæbu, og da en deling av Lade sogn for tiden er forbundet med uovervinnelige vanskeligheter og vilde fremkalle konflikter og forviklinger i mange forhold samt forvolde mange slags byrder og utgifter, og en sådan de­ling på grunn herav ikke bifalles av en stor del av sognets inn­vånere, og da således intet av de fremsatte alternativer til de­ling av prestegjeldet kan settes i utøvelse uten å bevirke ve­sentlige ulemper, — så har kommunebestyrelsen for tiden in­gen annen utvei enn å tilråde oprettelsen av et residerende ka­pellani, og at kapellanen anvises bopel enten i Malvik sc’m eller i den østre del av Lade sogn, og har derfor fattet sådan en­stemmig beslutning»:

«I Strinden ønskes ansatt en sogneprest og en residerende kapellan. Kapellanen foruten det lovbestemte offer tillegges, efter regjeringens bestemmelse, en viss andel av sogneprestens inntekter, tilpliktes å fungere som ordfører i prestegjeldets fat­tigkommisjoner. Såvel sognepresten som kapellanen ønskes ansatt med forpliktelse til å finne sig i de forandringer som en mulig deling av prestegjeldet vilde medføre.»

Den fulle løsning med utskillelse av Malvik som eget preste­gjeld kom først 46 år senere.

Skolevesenet

1842 den 26. november forelå for kommunestyret forslag fra pastor Carlsen om at prestegjeldets 3 sogn Lade, Malvik og Bratsberg hver for sig skulde utgjøre et særskilt vskoledistrikt, at hvert distrikt skulde ha sitt eget styre for skolen og å overta bestridelsen av skoleutgiftene hver for sig. Hittil hadde hele prestegjeldet utgjort ett skoledistrikt. Forslaget blev en­stemmig vedtatt med noen få mindre endringer.

Såvidt en kan skjønne blev skoleholdet i Malvik inntil 1843 besørget av 2 lærere. Den 21. april 1843 holdt Malvik formenn og representanter særskilt møte og fattet beslutning om å an­sette en tredje lærer med årlig lønn 25 spd. Dessuten blev læ­reren i 2. distrikt bevilget et tillegg i årslønnen på 5 spd. så også hans årlige lønn blev 25 spd. På dette møte blev bevilget Anders .Sivertsen Sæther understøttelse på 50 spd. for å settes istand til å gjennemgå et kursus på Klæbu seminar med den forpliktelse efter endt eksamen, i det minste i 5 år, å fungere som «omgående» lærer i Malvik. Videre er på dette møte an­ført som særskilt sak: Likeledes besluttedes at der av skole­kassens midler tilståes bemeldte Anders Sæther et rentefritt lån av 50 spd. mot tilbakebetaling i 5 år med ¹/5 årlig.

1856 den 26. april forelå for formannskapet andragende fra Malvik «skoleformannskap» om bevilgning av lønn til en skole­lærer i «Humlevigen». Følgende enstemmige beslutning blev fattet:

«Skoleformannskapet bemyndiges til av skolekassens midler å anvende den fornødne sum til lønn for en ny skolelærer i Humlevigen og til innredning av bolig for læreren i den der opførte rodestue, alt overensstemmende med de i skolefor­mannskapets forslag antydede vilkår.»

Efter at skoleloven av 1860 var trådt i kraft, øket utgiftene til skolen sterkt i forhold til kvad de var før. De 3 lærere som hittil hadde virket i bygden, hadde tilsammen i lønn kr. 300,00. Noe særlig mere var det vel ikke som blev ydet skolen av det offentlige. Et par eksempler vil vise virkningen av den nye lov. For 1861 bleifr for Malviks vedkommende i skoleutgifter budgettert 417 spd. 72 skil. = kr. 1670,40.

Skolebudgett for 1862:

Utgift

1. Lærerlønn og kosthold 345 spd. = kr. 1380,00
2. Leie av lokaler 81 spd. 324,00
3. Regnskapsførerlønn 6 spd.  24,00
4. Ved for Hommelvikens skole 10 spd. =   40,00
   kr. 1768,00

Inntekt

1. Amtenes skolekasses tilskudd
   10 spd. = kr. 40,00
2. (uleselig) 1 spd.  4,00
3. Fremmede kommuners barn 3 spd= 12,00
   kr. 56,00

Til utligning på kommunen kr 1712,00

For 1865 var utligningssummen skolen vedk. kr. 1836,70, og omkring dette beløp holdt det sig til 1876 da kommunebi­draget kom op i kr. 3022,00, og omkring dette beløp dreiet det sig til 1887 (opgave senere mangler).

På formannskapsmøte 20. februar 1862 blev følgende be­sluttet:

Av proprietær Krognes byksles 24 mål jord ved Hommelvik skolested som overdrages læreren på dette sted, og inngikk man på de foreslåtte betingelser, hvoriblandt den årlige avgift bestemmes til 10 spd. Videre blev til opdyrking av ovennevnte jordvei og til opførelse av uthus bevilget 200 spd. Til dekning av dette beløp besluttedes anvendt de av amtet til Malvik bevilgede 50 spd. Resten dekkes ved lån (150 spd.). Dette blev den første kommunale skolebygning i Malvik. Imidlertid blev dette skolehus ekspropriert av jernbanen da det lå så å si midt

linjen for denne. Erstatningen utgjorde 400 spd. Nytt skole­hus blev nu opført på «Vikstykket». R. Weidemann — eieren av Karlslyst — ydet her fri tomt og dessuten 2 mål jord. Frem­deles vilde han yde kr. 2000,00 og fri tomt som bidrag til op­førelse av kirke i Hommelvik. Dette siste dog på betingelse av at skolehuset blev opført på Vikstykket.

Krav om kommunale skolehus kom nu efterhvert. Således forelå for Malvik formenn og representanter i møte 21. desember 1885 forslag fra skolekommisjonen om bygging av skolehus for Bjørnstad krets. Saken blev tilbakesendt skolekom­misjonen med henstilling om nærmere utredning av spørsmålet og dessuten samtidig ta med spørsmålet om bygging av skolehus ved Malvik kirke og regulering av sognets skolekret­ser vestenfor Blåhammeren.

I 1887 den 28. januar forelå i møte av Malvik formenn og representanter forslag fra skolekommisjonen om opførelse av skolehus på Johan Bjørnstads gård for Bjørnstad krets. Besluttedes: Tilbakesendes skolekommisjonen med anmodning om å erhverve mere spesifiserte overslag over skolehusets ko­stende samt ved sammes tilbakesendelse å meddele sognesty­ret sin uttalelse angående eventuell opførelse av skolehus i Torps krets, hvad angår stedet hertil og skolekretsens på­tenkte omfang.

Fattigvesenet.

På formannskapsmøte 17. januar 1846 forelå skrivelse fra Ole M. Herjuan om at Malvik sogn måtte bli utskilt som eget fattigdistrikt med eget fattigstyre og egen fattigkasserer og regnskapsfører. Saken fikk enstemmig tilslutning i det sam­lede kommunestyre den 24. s. m. og iflg. kgl. resolusjon av 19/9 1846 skulde hvert av de enkelte sogn Lade, Malvik og Bratsberg utgjøre særskilte fattigdistrikter.

For 1865 var til utligning på fattigvesenets ‘budgett opført 410 spd. 44 skil. = kr. 1641,47.

Utligningssummen har tendens til stigning utover årene:
For 1868 956 spd. = kr. 3824,00
For 1871 = kr. 4004,00
For 1878 = kr. 4688,00
For 1887 = kr. 4300,00 heri iberegnet kr 100,00 i kassererlønn

Den 3. november 1875 fattet Malvik formenn og represen­tanter beslutning om at legdene fra da av skulde opheves.

I forbindelse med dette kan nevnes den gamle skikk at der ved gudstjenesten i kirkene under prekenen blev båret rundt i stolene såkalte tavler — et slags bøsser, hvori ‘blev innsam­let penger til de fattige. Denne «ombæring» midt under pre­kenen virket selvsagt mye forstyrrende og var i høieste grad utekkelig både for de som gav og for de som skulde nyte godt av det som kom inn. Og for presten måtte det være helt for­tvilet å tale samtidig som dette skuespill foregikk nede i kir­ken. Pastor Carlsen hadde sendt inn henstilling til kommu­nestyret om at dette måtte fatte beslutning om at ombæring av tavler i kirkene måtte ophøre. Skrivelsen blev behandlet i herredstyremøte den 22. oktober 1845, og den enstemmige beslutning lyder: «Tavlers ombæring i prestegjeldets kirker for distriktets fattige ophører fra nu av».

Oprettelse av almuebibliotek.

På formannskapsmøte for Malvik den 20. februar 1862 fo­relå forslag fra ordføreren sogneprest Essendrop om at der skulde anvendes 75 spd. = kr. 300,00 til grunnleggelse av et almuebibliotek i Malvik av de penger som tilfalt Malvik sogn av det i sin tid opløste Strindens Brandassuranseselskap til cplysningens fremme. Dette vedtokes enstemmig av herred-styret.

III

MALVIK SOM EGET HERRED 1891-1937

ORDFØRERE, FORMENN,
REPRESENTANTER

Ved kgl. resolusjon av 15. november 1890 blev Malvik fra 1. januar 1891 utskilt fra Strinda som eget ‘herred. Den 15. januar 1891 holdtes valg av herredstyre for det nye Malvik herred. Det første herredstyremøte blev holdt 29. januar. Til

ordfører valgtes brukseier L. N. Jenssen og til varaordfører Chr. Under fellesskapet var Malvik administrert fra Strinda, og der­for måtte det nye herredstyret først avvikle fellesskapet og ord­ne de forskjellige institusjoner som kreves i en selvstendig kom­mune. Det nye herredstyre be­handlet således som første sak en søknad til amtet om deling av lensmannsombudet og oprettelse av eget tinglag for Malvik, og al­lerede fra 1. januar 1893 blev Mal­vik eget lensmannsdistrikt, eget tinglag og fikk eget forliksvesen. Som første lensmann i Malvik Kr. Bjerkan. Han satt i stillingen bake ved opnådd aldersgrense og av sin sønn M. Bjerkan

Forliksvesenet

Fra 1. januar 1893 blev Malvik eget forlikskommissærdi­strikt. Til forlikskommissær blev valgt kirkesanger J. Malvig og poståpner Kr. Iversen. Som første kommissær og protokoll­fører blev beskikket J. Malvig. For Kr. Iversen forrettet vara­mannen gårdbruker M. Herjuan til 1. januar 1894. Til kommis­sær istedetfor Iversen blev 11. juli 1897 valgt lensmann Kr. Bjerkan, som fungerte til den nye civilrettsordning trådte i kraft 1. juli 1927. Ved valg 11. desember 1898 blev prost Nord­tømme valgt til kommissær istedetfor J. Malvig. Som første kommissær og protokollfører blev nu beskikket lensmann Kr. Bjerkan. R. Nordtømme flyttet fra Malvik i 1908. I hans sted blev H. Løvø valgt 8. juni s. å. Efter ham fulgte S. Kindseth, valgt 12. august 1917. Han fungerte til 1920. Så blev gårdbru­ker E. P. Haugan valgt, og efter hans død blev gårdbruker Nils Naustan valgt, 1. mai 1921.

Som åstedskommissærer i tidsrummet 1. januar 1893-1.juli 1927 fungerte brukseier Jacob Kielland, gårdbruker J. Nøvik, gårdbruker M. Herjuan, gårdbruker S. Kr. Gjervan og gård­bruker M. J. Storvik.

Fra 1. juli 1927, da den nye civilrettsordning trådte i kraft, blev til forliksråd valgt og beskikket lensmann Kr. Bjerkan, gårdbruker Nils Naustan og skatteinspektør Johan Nilsen. Disse fungerer fremdeles med Kr. Bjerkan som formann.

Fra 1. januar 1893 fikk Malvik eget overformynderi. Som overformyndere valgtes T. Buaas og E. P. Haugan.

Skolen

Den nye skolelov av 1889 stillet nye og store krav til kom­munene. Som de fleste andre steder stod skolen her i bygden på det standpunkt som loven av 1860 krevet — den var almue­skole.

Av skolehus eide kommunen bare ett, nemlig den gamle skrøpelige skolebygningen på nSkolesletten i Hommelvik. For-øvrig fantes bare leide lokaler, og for det meste var de små og dårlige. Klassedeling og skoletid var minimal. Undervis­ningsmateriellet var ikke mer enn det kunde pakkes i en kasse og bringes med når læreren flyttet fra en krets til en annen.

Loven av 1889 trakk op nye retningslinjer for skolen. Fra å være en almueskole skulde den bli folkeskole. Noe av det før­ste det nye herredstyre fikk ‘å gjøre, var å reise skolen så den noenlunde kunde tilfredsstille de krav den nye lov satte. Først måtte der bygges skolehus, og allerede på første herredstyre­møte var skolehusspørsmålet for Sandbakken — dengang Torp krets — oppe til behandling.

Der blev strid både om kretsreguleringen og om stedet for skolehuset, så det var ofte vanskelig for de kommunale autori­teter å skifte sol og vind. For Sandbakkens vedkommende holdt endel på at Torp og Forbord kretser skulde slåes sammen med skolehus på. Sandbakken, andre at Forbord krets skulde få egen småskole og forøvrig felles skole med_. Torp med skole­hus ved Haugan eller nedre Malvik. Skolehuset på Sandbakken besluttedes bygget 1892.

Den krets som nu stod for tur, var Leistadmoen — dengang Bjørnstad krets. Her gikk også stridens bølger ganske holt. Somme vilde slå Bjørnstad og Herjuan kretser sammen med skolehus ved Bostad, men ytterkantene i begge kretser sluttet sig sammen og slet planen tvert av. Så blev der i 1895 bygget skolehus på Leistadmoen og i 1911 på Herjuan.

I 1903 blev besluttet å bygge nytt skolehus for Hommelvik (den nuværende gammelskole). Denne bygning hadde 3 klasse­rum i 1. etasje og 3 rum i kvistetasjen som til nød kunde bru­kes som klasserum. Det gikk ikke mange år før denne bygning ikke kunde tilfredsstille behovet for klasserum til Hommelvik skole, og i 1914 blev besluttet å bygge nytt skolehus for kret­sen, og dermed skulde skolehussporsmålet for Hommelviks vedkommende være løst for en lang fremtid.

Brukseier Jenssen hadde bygget skolehus for Sneisen krets. Dette blev overdratt kommunen i 1901 og gjennemgikk da en større reparasjon. For å løse hussporsMålet for Bakken krets besluttedes i 1923 å kjøpe Bakken gård. Hovedbygningen blev ominnredet til skolelokale og lærerbolig. Av innmarken blev endel utlagt til skolejord, resten blev bortforpaktet, ‘og skogen drives for kommunens regning.

For Jonsvatnet krets blev i 1919 bygget skolehus sammen med Strinda på øvre Gjervan.

Foruten at der nu var skaffet noenlunde tilfredsstillende skolehus til alle kretser i kommunen, var både klassedelingen og skoletiden betydelig forbedret, så skolen i dette tidsrum er ført frem fra almueskole til folkeskole. Det må sies til de kommunale myndigheters ros at de stort sett har stillet sig velvillig til skolens krav.

Skal noen enkeltperson nevnes i denne forbindelse, må det være sogneprest Nordtømme. Han kom til bygden i 1897 og var skolestyrets formann i mange år nettop som skoleloven av 1889 for alvor skulde gjennemfores. Der krevdes både klok­skap og fast vilje, og Nordtomme var rikt utstyrt med begge deler.

HERREDSTYRET 1937
Stående fra venstre: Torstein H. Sneisen, Rolf Nævermo, Bjarne Haugan, Johan Naustan, John Stokke, Hans Midtsand, Sigurd Melby, Gunnerius Haugan, Reidar Jenssen, Johan Vikharnmermo.
Sittende fra venstre: P. E. Haugan, John Jakobsen, Edv, Muruvik, Knut Kallset, Nils Naustan, M. J. Storvik.

Vei

En hovedbetingelse for en bygds materielle utvikling er gode veiforbindelser, enten til nærmeste by, jernbanestasjon eller dampskibsanløpssted. Veiforholdene i Malvik har vært og er fremdeles mindre gode. Riksveien gjennem Malvik har vært kjent langt utenfor bygdens grenser for sine svære bakker, og bygdeveiene er med få undtagelser fremdeles de samme. Mens Malvik var sammen med Strinda, blev veien Hommelvik —Selbu påbegynt, og første del — Moløften — var omtrent

ferdig. Næste strekning Moleoften—Hallvorsplass blev ferdig 1894, og siste del Hallvorsplass—Selbu grense blev ferdig 1916. Denne bygdevei er senere gått over til hovedvei. Av andre vei­bygninger kan nevnes Torp—Brodalen som blev bygget av de interesserte med noe kommunebidrag, likeså Vikhammer—Fe­vold. Bostadtreskleiven er utbedret og til veien Bostad meieri —Sjøvold er bevilget kommunebidrag. Videre har kommunen gitt bidrag, dels med små kontante beløp og dels ved nødsar­beide, til grend- og gårdsveier.

Veien Bakken—Gjervan var før vedlikeholdt av Selbu, men da Selbu-trafikken tok andre veier, gikk vedlikeholdet av denne veien helt over til Malvik. Utbedring av de verste bakkene her er utført dels som kommunalt nødsarbeide og dels av en en­kelt av de interesserte i veien.

Først i 1916 tok kommunen op arbeidet for en planmessig ombygging av bygdeveiene. Planen blev utarbeidet av Sør-Trøndelag fylkes veivesen ved overingeniør Barth og omfatter veien Vikhammer—Herjuan—øvre Gjervan og Haugan—For­bordskleiven. Av denne plan er bare den korte .strekning Vik­hammer—Leistadmoen skole bygget. Den blev ferdig i 1922. Den øvrige del av planen venter ennu på sin løsning.

Ombygging av riksveien er optatt på statsbudgettet, arbei­det er i full gang og vil bli ferdig gjennem hele herredet i nær fremtid.

Formannskapsloven trakk efter sig andre lover som styrket folket sosialt og politisk. Blandt disse lover kan nevnes loven om syketrygd som trådte i kraft 1. juli 1911.

Utgiftene til trygdekassen bæres med 6/10 av medlemmene, 1/10 av arbeidsgiverne, 1/10 av kommunen og 2/10 av staten. Samlet utgift til Malvik trygdekasse 1911-1936 utgjør kr. 1.225.744,39. Jacob Hulaas var kassens forretningsfører fra starten til 1919, og siden har T. Grønberg hatt stillingen.

En annen lov som har bedret de sosiale forhold meget, er oprettelsen av Den norske Stats Småbruk- og Boligbank. Det er en kjent sak hvilke fryktelige ulykker bolignøden forårsa­ker, særlig i byene og industricentrene. Med støtte fra Små­bruk- og Boligbanken er det reist 48 småbruk og bygget 145 boliger i Malvik kommune. Kommunens samlede garanti ut­gjør kr. 344.650,00. Den første takstnevnd var G. Leistad, A. Grønberg og A. Hansen.

Gamleheimen

Som utslag av tidens mer ‘humane tenkemåte besluttet her­redstyret i 1917 å kjøpe gården Næsset til gamleheim for kom­munen. Gården som er på 64¹/2 mål dyrket jord, 12 mål beite og ca. 200 mål skog, blev betalt med kr. 35.000,00. I 1921 blev heimen utvidet ved tilbygging av det gamle kasserte skolehus i Hommelvik, og i 1937 blev ny driftsbygning opsatt.

Det første styremøte i gamleheimen holdtes 22. mai 1917. Til formann valgtes R. Jenssen, og han var formann i 1917­18. De øvrige formenn har vært: H. Løvaas 1919-20, N. Evenshaug 1921-22, Olaf Svedal 1923, fru Signe Jenssen 1924-25, M. Solli 1926, P. Rognerud 1927, fru Signe Jenssen 1928, P. Rognerud 1929-1932. P. Slind 1933—.

Prestegjeldsdelingen.

1892 den ²³/11 besluttet Malvik iherredstyre å inngå til Kon­gen med andr. om at Malvik går over til eget sognekall.

1893 den ⁷/3 behandledes skrivelse fra biskop Skaar ang. prestegjeldets deling. Besluttedes å foreta avstemning om sa­ken på forskjellige steder i kommunen. Resultatet av avstem­ningen blev at 109 stemte for deling og 33 stemte mot.

1893 den ²¹/3 tokes saken op til endelig behandling i herred-styret. Med stort flertall vedtokes deling av prestegjeldet. Et utsettelsesforslag fikk noen få stemmer.

Ved kongelig resolusjon av 10. oktober 1896 bestemtes at Malvik annekssogn med Hommelvik kapelldistrikt fra 1. ja­nuar 1897 blir å fraskille Strinda prestegjeld for å overgå til eget Malvik prestegjeld. Som første sogneprest til Malvik ut­nevntes R. Nordtømme.

Herredskasserere

1. E. P. Haugan, fra ¹/i 1891-¹/i 1893.
2. Lensmann Kr. Bjerkan, fra ¹/1 1893-¹/4 1917.
3. Torstein Grønberg, fra ¹/4 1917-¹/4 1921.
4. Joh. Naustan, fra ¹/4 1921— ⁸/5^{. 1945-}

Kommunesekretærer

Fra 1. juli 1916 blev ansatt kommunesekretær.

1. H. Løvaas, fra ¹/7 1916-1930.
2. Joh. Nilsen, fra ¹/1 1931-1935.
3. Iver K. Haugen, fra ¹/11 1935— 3/10)- 1939

Kommunelokale blev fra 1891 leiet hos banemester Hansen.
¹⁴/6 1892 hos Guri-Anna Dillan.
¹⁴/11 1892 blev kom. lokalet flyttet til Moheim.
¹/1 1896 blev et rum i skole­bygningen tatt til kom. lokale.

Da skolen måtte ha dette til klasserum, blev ‘kom.lokale ¹⁴/s 1915 leiet på øvre Halstad. Siden blev kom.lokalet flyttet tilbake til Hommelvik skole, hvor det fremdeles er.

Øverste rekke fra venstre: L.N. Jensen ordf. 1891 – 3/2 1891 — Chr. Wellen ordf. 1891 – 1895 — Jakob Killand ordf. 1896 – 1897 — S. Kindseth ordf. 1897 – 1901, 1905 -1910, 1917 – 1919 — O. Brobak orf. 1902 – 1904
Nederste rekke fra venstre: H. Løvaas, ordf. 1911-1913 — Peter Haugan, ordf. 1914-1916 — J. Nygaardsvold, ordf. 1920-1922 — R. Jenssen, ordf. 1923 —1925 — Olaf Svingen, ordf. 1926-1931 — Edv. Muruvik, ordf. 1932 —1937.

Ordførere, varaordførere, formenn og representanter

fra Malvik blev eget herred 1. januar 1891 til utgangen av 1937:

1891. Ordfører brukseier L. N. Jenssen. Varaordfører Chr. Wellki. Formenn I. Naustan og Kr. Torp. Representan­ter: P. Malvik, J. Værkland, Oluf Bostad, A. Hommel­vik, Jakob Kielland, A. Hansen, Kr. Iversen, M. Her­juan, J. Bjørnstad, S. Kindseth, T. Buaas, A. Grønberg. Da L. N. Jenssen døde 3. februar s. å., blev WelMn ord­fører og Kielland rykket op i formannskapet og blev varaordfører.

1892-1893. Ordfører Chr. WelMn. Varaordfører Jakob Kiel­land. Formenn: I. Naustan, Kr. Torp. Representan­ter: A. Hansen, S. Kindseth, A. Hommelvik, A. Grøn­berg, G. Leistad, 0. Vikehammer, J. Hulaas, T. Buaas, Kr. Iversen, S. Børsting, Oluf Bostad, J. Værkland.

1894-95. Ordfører Ohr. Wellkl. Varaordfører Jakob Kiel­land. Formenn: I. Naustan, S. Kindseth. Representan­ter: T. Vullum, G. Hansen, A. Nygaardsvold, N. Leer, A. Grønberg. J. S. Leistad, Kr. Sollihaug, Anders Vik-hammer, Johan Snustad, Ole Vikhammer, Torstein Bu-aas

1896-97. Ordfører Jakob Kielland. Varaordfører S. Kind­seth. Formenn I. Naustan, T. Buaas. Representanter: A. Hansen, P. Malvik, J. Nøvik, J. Halden, J. Hulaas, A. Rolstad, A. Grønberg, Johan Snustad, Mikal Her­juan, J. Malvik.

1898. Ordfører S. Kindseth. Varaordfører T. Buaas. For­menn: Jakob Kielland, S. Vasseljen. Representanter: 0. K. Bostad, A. Hansen, N. Leer, A. Vikhammer, 0. Brobak, J. S. Leistad, Jørginus Herjuan, A. Vikham­mer, Torstein Sneisen, Gudbrand Hansen.
I 1896 gikk formannskapets funksjonstid over til 3 år. Som følge derav foretokes særskilt valg for 1898.

1899-00-01. Ordfører S. Kindseth. Varaordfører T. Buaas. Formenn: S. Vasseljen, Kr. Sollihaug. Representanter: H. Løvaas. N. Leer, G. Hansen, 0. Brobak, A. Rolstad, Bjørnstad, A. Hommelvik, Oluf Bostad, E. P. Hau-gan, Kr. Iversen, J. Hulaas, I. Folden.

1902-03-04. Ordfører 0. Brobak. Varaordfører R. Nord­tømme. Formenn: S. Kiridïéth, Kr. Sollihaug. Repre­sentanter: Johan Sivertsen, Andr. Løvaas, Joh. Klem-metsen, H. Løvaas. Kr. Næsset, ijlaus Iversen, T. Snei­sen, S. Vasseljen, S. GServan, A:Hommelvik, N. Leer, John Halden.

1905-06-07. Ordfører S. Kindseth. Varaordfører 0. Brobak. Da Brobak flyttet fra kommunen, valgtes E. P. Haugan til varaordfører. Formenn: Kr. Sollihaug, som andre formenn i denne periode forrettet H. Løvaas, John Hal­den og Joh. Klemmetsen. Representanter: Kr. Næsset, Haugen, Kr. Iversen, A. Forbord, L. Ovre, Oluf Bo­stad, S. Vasseljen, Kr. Bjerkan, S. Gjervan, T. Sneisen.

1908-09-10. Ordfører S. Kindseth. Varaordfører T. Buaas. Formenn: H. Løvaas, John Halden. Representanter: A. Kveberg, T. Grønberg, H. Berg, B. Løvaas, Iver Sand­berg, Samdal, Oluf Bostad, M. Storvik, N. Leer, S. Gjer-van, S. Vasseljen, Kr. Næsset.

1911-12-13. Ordfører H. Løvaas. Varaordfører. H. Løvø. Formenn: S. Kindseth, B. Løvaas. Representanter: Andr. Olsen, A. Kveberg, A. Sandstrøm, Joh. Fjeset, Olaf Svingen, John Halden, Kr. Bjerkan, Oluf Bostad, H. Snustad, J. Morset, T. Buaas, T. Sneisen.

1914-15-16. Ordfører Peter Haugan. Varaordfører M. J. Storvik. Formenn: J. Nygaardsvold, H. Løvaas. Repre­sentanter: P. G. Leistad, T. Grønberg, H. Svedal, J. Fjeset, A. Svedal, T. Sneisen, R. Jenssen, N. Petersen, A. Vikhammer, P. Amdal, S. K. Gjervan, H. Løvø.

1917-18-19. Ordfører S. Kindseth. Varaordfører T. Buaas. Formenn: Olaf Svingen, A. Sandstrøm. Representanter: P. G. Leistad; G. Gustavsen, P. Moan, Iver Ovre, Iver K. Haugen, M. J. Storvik, R. Jenssen, P. E. Haugan, Nils Naustan, H. Snustad, S. K. Gjervan, Per Aarset.

1920-21-22. Ordfører J. Nygaixdsvold. Varaordfører A. Sveda.l. Formenn: M. J. Storvik; Peter Haugan. Re­presentanter: Olaf Lundberg, T. Grønberg, N. Evens­haug, Karl Svingen, T. H. Snustad, B. Næsbak, A. Hal­stadtrø, S. K. Gjervan, Joh. Hommelvik, T. Sneisen, Ole Grønberg, M. Bjørnstad.

1923-24-25. Ordfører R. Jenssen. Varaordfører P. E. Hau-gan. Formenn: K. Haugen, Iver Øvre. Representanter: H. Svedal, J. Nygaardsvold, Johan Nilsen, Olaf Svedal, Kr. Sjøvold, P. P. Leistad, S. K. Gjervan, M. J. Storvik, Peter Haugan, 0. Grønberg, John Rognaas, Bernt Løvaas.

1926-27-28. Ordfører Olaf Svingen. Varaordfører Johan Formenn: P. E. Haugan, B. Næsbak. Represen­tanter: J. Nygaardsvold. P. Moan, T. Grønberg, Jens Mostad. Einar Lysholm, Nils Naustan, P. P. Leistad, R. Jenssen, Joh. Andresen, A. Halstadtrø, Peter Hau-gan, H. Snustad.

1929-30-31. Ordfører Olaf Svingen. Varaordfører Joh. Nilsen. Formenn: R. Jenssen, Nils Vikhammer. Re­presentanter: T. Grønberg, K. Rolstad, J. Nygaardsvold, Edv. Muruvik, A. Sandstrøm, B. Næsbak, E. Næsbak, M. J. Storvik, Kr. Sjøvold, J. Hommelvik, Joh. Naustan, Kr. S. Gjervan.

1932-33-34. Ordfører Edv. Muruvik. Varaordfører K. Kall-set. Formenn: 0. Vasseljen, Kr. Sjøvold. Representan­ter: Hans Midtsand, R. Kringhaug, T. H. Sneisen, K. Rolstad, P. Hjelset, P. P. Leistad, A. Rækkøbo, B. An­gen, A. Sollihaug, Joh. Naustan, Ebbe Sveberg, H. Steter;

1935-36-37. Ordfører Edv. Muruvik. Varaordfører K. Kali-set. Formenn: Nil Naustan, J. Jakobsen. Representan­ter: J. Stokke, jun., J. Vikhammermo; Hans Midtsand, T. N. Sneisen, Gunerius Haugan, S. Melby, Rolf Næ­vermo, M. J. Storvik, R. Jenssen, P. E. Haugan, Bjarne Haugan, Joh. Naustan.

Forskjellige beslutninger i Malvik herredstyre.

1891. Anbefaltes andragende om holdestasjoner ved Vikha­mar og Midtsandan.
Valgtes T. Saksvik for sammen med kaptein Balchen å vareta kommunens interesser ved ombygging av Inn-herredsveien.

1892. Sendtes ‘andragende til Stortingets kirkekomite om å få Klæbu seminar lagt til Malvik.
Behandledes forslag fra T. Sneisen om å velge en ko­mite til å utrede spørsmålet om kommunens kjøp av Mo­stadmark skog. Til komite valgtes: T. Sneisen, A. Han­sen, S. Kindseth.

1893. Anbefaltes på det beste^– at der gis lån av staten til dyrkning av jord.

1894. Anbefaltes IA det beste departementets forslag om lån av offentlige midler til egne boliger.

1895. Gaves garanti for fritt hus, lys, brensel og betjening til rikstelefonstasjonen i Malvik og Hommelvik.

1899. Behandldes andragende om omlegging av veien Kve­gjerdspladsHerjuan. Saken tilbakesendtes de interes­serte med pålegg om å tegne frivillige bidrag.

1901. Besluttedes at man i forening med Strinda andrar Amts­tinget om dets bistand til omlegging av veien Trond­heim—Stavskleven.

1908. Vedtokes skogvedtekter for herredet.
Herredstyret frarår mot 3 st. at der gis tillatelse å kjøre med motorvogner på herredets veier.

1911. Bevilgedes kr. 800 til sidespor ved Vikhamar st. Besluttedes å innføre fritt skrive- og tegnemateriell ved skolene i kommunen.

1913. Besluttedes å tilsette kommunelæge for herredet. I mø­te 14. mars 1913 tilsattes dr. A. Øverland.
Besluttedes at der gis tillatelse til å trafikere hovedveien med motorkjøretøier. Over Gevingåsen må ikke farten overstige 15 km. Helst skulde man ønske fast­satt bestemte tider på dagen for biltrafikk over Gje-vingåsen. For bygdeveienes vedkommende kan ikke herredstyret anbefale at der gis tillatelse.

1914. Valgtes provianteringsråd.
Vedtokes å anlegge kloakk for Hommelvik efter brand­chef Halvorsens plan.

1916. Besluttedes å tilsette kommunesekretær fra 1. juli 1916. Blev valgt eget havnestyre for Hommelvik. Kongl. be­skikket medlem T. Buaas. Valgt av herredstyret toll­betjent Johansen og Olaf Lundberg.

1917. Behandledes skrivelse fra amtet om deling av Strinda distriktslægedistrikt.
Besluttedes at kommunen ekspropierer samtlige fosser med nødvendig grunn i Homla elv av A/s Meraker Brug til elektrisk kraft for kommunen.
Besluttedes å kjøpe Hedviklund for kr. 34.000,00 til lægebolig.

1918. Besluttedes å sende søknad til departementet om at Malvik må bli eget distriktslægedistrikt.
I. Waage blev utnevnt til distriktslæge for Malvik fra 1. juli 1919.

1920. Besluttedes å leie elektrisk kraft fra Fjæremsfossen. Kommunen bygger sitt eget ledningsnett. De nødven­dige midler bevilges. Kontrakt med Fjæremsfossen kraftselskap godkjentes. Der blev leiet kraft for 5 år til en pris av kr. 130,00 pr. kw. Ledningsnettet var ferdig 1920.
Besluttedes å åpne alle kommunens veier for bilkjøring.

1924. Ordføreren bemyndiges til ‘å opsi kontrakt med Fjær­emsfossen kraftselskap om leie av elektrisk kraft, og avslutte kontrakt med Selbu elektrisitetsverk om leie av kraft• på grunnlag av et fremlagt kontraktutkast for en tid av 10 år.

1927. Besluttedes å gjennemf øre lægeundersøkelse av skole­barn.

1929. Besluttedes å tilsette skogopsynsmann.

Herredsbudsjetter for Malvik kommune fra 1891 – 1937.

År	Herreds- budsjett	Skole- budsjett	Forsorgs- budsjett	Malvik kirke	Hommel- vik kirke	Gamle­it =	Samlet
1891	4100	4000	4100	1000	1000		14200
1892	3950	4000	3800	300	1000		13050
1893	2690	3985	4100	400	400		11575
1894 –.	– 2315	4485	4000	300	400		11500
1895	2320	4650	4150	305	305		11730
1896	3634	5760	4150	300	300		14144
1897	3950	5360	3880	300	300*)		14390
1898	5146	5400	3830	300	300		14976
1899	5700	5583	3777	400	300		15760
1900	5570	5630	3300	400	700		15600
1901	6100	6080	3100	660	400		16340
1902	5810	6000	3500	700	660		16710
1903	7410	6000	4000	770	750		18930
1904	7385	–5500	3900	450	–500		17735
1905	6470	6900	3900	370	720		18360
1906	6535	6850	3900	370	900		18555
1907	6677	7100	5700	420	950		20847
1908	6720	7080	6300	425 ‘	900		21425
1909	8185	7633,33	5863	550	925:		23156,33
1910	10490	6400	6300	500	1440		25130
1911	11850.	8080	8360	650	1860		30800
1912	15377	8700	8363	950	1575		34965
1913 1/2 år	6890	6300	.4300	480	530		18500

Fra iste juli 1913 gikk budsjettåret over til å gjelde fra 1/7 til 30/6.

1/713 –30/x14	15740	11200	9000	860	850		37650
1914–15	20220	16900	9000	781	1325		48226
1915-16	19330	16450	9000	1200	1320		47300
1916 – 17	27360	21500	10200	1370	760		61190
.1917 – 18	44000	26401_	13100	970	1189		93750.
1918–19	86785	41415	16800	1000	1800	6600	154400
1919-20	81487	46181	22700	1370	2300	9400	163438
1920-21′	96650	65000	31900	2670	3700	8800	208720
1921- 22 •	152800	61770	44200	3330	6500	14150	282750
1922-23	143700	47600	43200	2400	5600	11200	253700
1923-24	134171	45000	55800	3250	5550	9725	253500.
1924-25	168500	46200	43500	2250	4900	10350	275700
1925-26	162005	50955	44000	4115	6726	8399	276200
1926-27	176500	48088	39624	4200	7116	8982	284510
1927-28	163580	42518	55110	1995	3800	8772–	275775
1928-29	144580	38500	54300	1500	5130	6400	250410
1929-30	149000	39100	66700	1800	3400	4400	264400
1930 -31	137500	38500	52600	1630	2560	4370	244660
1931-32	124940	33900	48000	2130	2480	4150	215000
1932-33	114590	35900	45800	1630	2380	4700	205000
1933-34	111758	35200	43800	1930	2280	5032	200000
1934-35	109742	31825	57223	1630	2480	2100	205000
1935-36	112040	32785	50000	1638	2580	3580	202600
1936-37	116460	32100	43247	4890	5690	6868	209255

600 til en prest.

IV

NÆRINGSLIVET

Bondenæringen i Malvik.

Flatemål	177,740 dekar
Derav dyrket jord	14,510 dekar
Naturlig eng	1,170 dekar
Utslåtter	40 dekar
Produktiv skog	116,060 dekar
Myr, vatn og fjell	45,960 dekar

I sine reisebeskrivelser 1773-75 sier Gerhard Schøning om Malvik bl. a.:

«Sognet har 68 gårder og
43 husmannsplasser.
Der blir sådd havre, bygg, noe værling, tildels også. vinterrug, litt kveite samt grå og kvite erter. Hos bøndene her veves lerreter, stoffer, dog mest kun til daglig, da her som på andre steder skal stases med fremmede tøier. Her arbeides og vad­mel, hvilket tildels stampes, farves og presses, da det ser ut som klede.»

Efter folketellingen 1835 var folketallet i Malvik 1560. Av disse var 49 «selveiende gårdmenn», 35 leilendinger, og 143 husmenn som brukte uskyldsatt jord.

Som anmerkning på tellingslisten for 1835 er tilføiet at . der på de fleste gårder langs fjorden — fra Saksvik til Karlslyst — blev dyrket både kveite og rug. Videre er anført at i For­bord—Vullumsgrenda og på de fleste gårder i Markabygda til og med Herjuan, blev sådd rug.

Imidlertid skal tilføies at for femårsperioden 1886-1890 fin­nes ikke utsed av kveite og rug opført i de statistiske opgaver for Strinda ok Selbu fogderi. Ifølge S. Hasund: «Landbruket i Norden 1875-1925» betegnes året 1875 som et vendepunkt i bøndenes ordning av sin produksjon i forhold til landets for­bruk. Fra nu av minker dyrkingen av samtlige kornsorter. Arsaken hertil var for en vesentlig del de stigende arbeids­lønninger, mangelen på arbeidskraft og den stadig lettere ad­gang til innførsel av utenlandsk korn.

Samtidig med at kornavlen gikk tilbake blev der fra nu av lagt an på et rikere engbruk. På folketellingslisten for 1875 er således utsed av gressfrø kommet til som ny faktor i jord­bruket. Før den tid var visstnok dyrking av kunstig eng lite anvendt i Malvik. Efter Otto Lier: «Engfrø og Engfrøavl»

(utkom 1925) :

«I tidsrummet 1865-1870 kom vi inn i den periode da man begynte å sette igjen små frøstykker for å få norsk frø til eget behov.»

Til stor fremhjelp for landbruket blev anvendelsen av kunst­gjødsel. I 1880-årene tok der til å komme billigere fosfater i handelen, og da i første rekke tomasfosfat, og dette hjelpe­middel fant også snart vei til Malvik. Men først omkring år­hundreskiftet blev kunstgjødselen mere almindelig brukt, og er nu blitt helt uundværlig for enhver som sysler med jord­bruk — stort eller litet.

Dyrking av korn har i de senere år igjen tatt sig godt op. Innførselen av korn fra utlandet blev hemmet i nokså sterk grad under verdenskrigen. For å trygge vår matforsyning blev satt igang en såkalt tvangsdyrking av korn. Resultatet av den­ne foranstaltning falt heldig ut og gav godt håp om at vårt land hadde gode betingelser for et sterkere akerbruk. Inter­essen for kornavlen har vært i stadig stigende, og bøndene har forstått å tilgodegjøre sig de erfaringer som forsøksdriften har fremkalt. Fremdeles har mølletrygden støttet godt under.

Med krigens slutt falt høiprisene, som i krigstiden hadde vært unaturlig høie. Fallet kom plutselig og prisene sank så, dypt at det blev så å si helt ulønnsomt’å bygge jordbruket i noen større utstrekning med sikte på høisalg. Men tross det har fôr­avlen holdt sig godt oppe, og en sterkere fjøsdrift er blitt følgen (samt. tabell nr. II). Til ikke liten hjelp for kreaturholdet og til en fornuftig utnyttelse av jorden er kulturbeitingen blitt.

Maskiner og redskaper.

Inntil 1870-årene blev jordens bearbeidelse for det meste utført med hjemmelagede redskaper, som både var tung‑ vinte og lite effektive. Efter nevnte tid tok arbeidsprisene til å stige nokså sterkt, og dette førte til at gårdbrukerne blev nødt til å se sig om efter mere arbeidsbesparende red‑ skaper og maskiner. Slåmaskiner kom nok først i bruk i Malvik mellem 1870 og 1880, og på samme tid gjorde treske‑ maskinen sitt inntog. Efterhvert kom slåmaskiner med meieapparater, såmaskiner for korn og frø, motordrevne treske-verk, moderne ploger og harver, og hverken motorplog eller selvbinder er lenger noen raritet. Og bøndene har lært sig til å velge og vrake og benytter bare det som best høver i ymse tilfeller.

Nydyrking.

I 1857 gjorde Stortinget vedtak om å oprette et lånefond (myrdyrkningsfond), som skulde yde lån til opdyrking av myr. Men lånereglene var til å begynne slik at søknader om lån ikke blev efter forutsetningene, og noen nevneverdig ny­dyrking blev det ikke. For å sette mere fart i nydyrkingen forøket Stortinget gjentagne ganger fondet og bestemte i 1892 at fondets navn skulde forandres til jorddyrkingsfondet, samtidig som det blev lempet på vilkårene for utlån. Fra nu av økedes interessen for nydyrkingen betraktelig.

I tidsrummet 1901-1936 blev opdyrket 1680 dekar. Ifølge Amund Helland beløper omkostningene sig pr. dekar nydyrking i femåret 1891-1895 til kr. 65,00 i Malvik. For femåret 1932 —1936 utgjør dyrkingsomkostningene pr. dekar kr. 177,00. I statsbidrag til nydyrking i tidsrummet 1930-1936 er utbetalt for Malviks vedkommende kr. 21.510,50.

Det bemerkes at før 1900 foreligger ingen statistiske op-gaver over nydyrking.

Husdyrbruk.

Husdyrbruket i det siste hundreår har fulgt godt med i forhold til utviklingen av det øvrige jordbruk. Inntil 1870— 80-årene var husdyrbruket for en vesentlig del beregnet på å skaffe direkte tilskudd til gårdens husholdning. Salg av av­kastningen var bare ubetydelig. Den store forandring som skjedde i 1870-80-årene i jordbruket, hvor kravet til kon­tanter blev større, førte med sig en omlegging i husdyrbruket fra selvforsyning til foredlingsbruk. Husdyrene blev så å. si redskaper for foredling av hjemmeavlet og innkjøpt fôr. Hvad rasen av storfe angår vil nok med full rett gjøres gjel­dende for Malviks vedkommende hvad der er sagt i «Søndre Trondhjems amts landhugholdningsselskaps virksomhet 1830-1920»: «Det kveg som karakteriseres som norsk rase, var imidlertid små, uanseelige dyr, tildels med meget skarpe former, og som regel var buken den mest utviklede del av legemet.»

I 1858 optok Søndre Trondhjems amts landhusholdnings­selskap storfeets foredling som en av sine største opgaver. Den storferase vi nu har i Malvik — trønderfeet — er op­rinnelig en kryssning av Ayrshirefe (innført første gang fra Skottland 1854) og stedegent fe. Denne kryssning har smått om senn ved kraftig opdrett og en planmessig avl, gitt til resultat en forholdsvis kjøttrik ferase med både bra melke­mengde og fettprosent. At resultatet i denne henseende er falt så heldig ut har vi for en vesentlig del Våre landbruks­funksjonærer å takke.

Her kan anføres et par eks. på gjennemsnittstall gjelden­de det hele land, som et bevis for head her en anført:

Melkkyr gjennemsnittsvekt år 1875	108 kg
Melkkyr gjennemsnittsvekt år 1928-29	133 kg
Melkemengde av ku pr. år, gjennems. år 1865	981 liter
Melkemengde av ku pr. år,1930	1620 liter

Melkemengde av ku pr. år, i Strinda og Selbu fogderi i år 1930 er 1683 liter

Melkproduksjon og meieribruk.

Her som andre steder i vårt land var sommeravkastningen av buskapen den viktigste. Vinterforingen gikk ut på å holde liv i så stort antall dyr som mulig. Hovedbetingelsen for en rik sommeravkastning var å skaffe kreaturene en kraftig havning. Denne fantes som regel ikke i hjemmemarken, og da det såkalte uteng eller småeng blev avhøstet til vinterfór, kulturbeiter var jo en ukjent ting, så blev det å søke beitet lengere fra, nemlig på seteren. Næsten hver gård i ytre Malvik hadde sin seter på almeaningen. For indre Malviks vedkom­mende var visstnok seterbruket mindre utviklet.

Omsetningen av melkproduksjonen har gjennemgått gan­ske store forandringer i det siste hundreår. I den første del av perioden, således som tidligere, blev smør og ost først og fremst anvendt til å dekke forbruket i egen husholdning, og resten til salg. Dette gikk sålenge kravet til kontante penger var litet. Såsnart et sterkere krav i så måte reiste sig, blev bonden nødt til å se sig om efter en lønnsommere avsetnings­måte for sin melk og produkter av denne. Litt efter litt gikk en i ytre Malvik mere og mere over til å selge direkte til forbru­kere i Trondheim, og som følge herav svant seterbruket mere og mere inn. Men kravet fra kundene om bedre kvalitet og konkurransen mellem bøndene gjorde også denne omsetnings­form mindre lønnsom.

Men i 1880-årene tok oprettelsen av meierier til, og dermed fikk omsetningen av melken en mere organisasjonsmessig form. Malvik og Hommelvik fellesmeieri blev konstituert 4. januar 1883. Det blev bygget hovedmeieri i Malvik og silingsstasjon i Hommelvik. Silingsstasjonen blev tatt i bruk 25. oktober 1883 og hovedmeieriet 1. november sam­me år med 24 interessenter. Fra 1. januar 1896 blev meieri­interessentskapet delt, så Malvik og Hommelvik meieri siden har drevet hver for sig. Utlønningsprisen har svinget mellem 7,46 øre pr. 1. i 1886 og 50 øre i 1920. Fra 1. april 1925 har meieriet sendt sin melk til Trondhjems Melkforsyning. Det første styre i meieriet var: Jakob Kielland, form. C P. Petter-son, varaform. Edv. Leistad, Ole Vikhammer og Chr. Wellen. Bostad meieri begynte i 1891, Mostadmark fellesmeieri i 1895.

Dessuten er der i bygden 3 feavlslag (2 i Malvik, 1 i Hom­melvik) og 1 fjøskontrollforening.

Skogbruket.

Efter Norges offentlige statistikk VIII 34, trykt 1927, hit­settes:

Vedkommende skogbrukstelling er anført at om avvirkingen har man tidligere ikke hatt opgavene bygget på alm. telling. Man har måttet nøie sig med beregninger, hovedsakelig bygget på individuelt skjønn. Resultatene har derfor vært av tvilsom verdi.

Av statistikken hitsettes:

Samlet landareal  177740 dekar
Barskog produktivt 112990 dekar
Løvskog produktivt  3069 dekar

Derav statsskoger	1860 dekar
Statsalmenning	15150 dekar
Kommuneskog	500 dekar
Tilhørende selskaper	48170 dekar
Tilhørende innenbygdsboende
Tilhørende enkeltpersoner	45572 dekar
Tilhørende utenbygdsboende	4807 dekar

Tilsammen  116059 dekar

Den gjennemsnittlige avvirkning pr. år i tellingsårene 1919 —20, 1920-21 og 1921-22:

Barskog, gagnsvirke, solgt	3190 m3
Barskog hjemmeforbruk	1431 m3
Barskog, brenne, solgt	752 m3
Barskog hjemmeforbruk	1751 m3
Barskog gjerdefang	188 m3

I alt barskog	7312 m3
I alt løvskog	1023 m3
Sum bar- og løvskog	8335 rn3

Avvirket stammemasse i normale hugstår inklusive gjenliggende topp og annet avfall pr. år ………………  11152 m³

Om skogforholdene i Malvik skriver fylkesskogmeister Ofigs­bø i forbindelse med landskogtakseringen 1919-27:

Malvik har ubetydelig skog som støter mot høifjellet. Total­skogarealet antas noget større enn opført i tellingen. Forøvrig ansees denne nøktern. Meget av skogen står på de bedre bo­niteter og er i det hele pent behandlet og vel bevart av en interessert skogeierstand. Der grøftes og plantes litt hvert år. Avsetnings- og transportforholdene er gunstige, og all skog er drivbar og utnyttes godt når undtas almeaningen. Mange ikke jordbrukende husholdninger utnytter mindreverdig brensel.

Industri.

For Hommelviks vedkommende, hvor den største del av ar­beiderbefolkningen er boende, foregikk i 1880- og 1890-årene en meget betydelig utskibning av svensk trelast. Denne ophørte noen år efter århundreskiftet da Lewis Millers trelastforret­ning i Jemtland og Hommelvik blev nedlagt. Dette voldte et betydelig avbrekk i denne bygdedels næringsliv.

Siden A/s Meraker Brug i 1905 blev eier av Mostadmark skog, tok dog skogsdrift og trelastforretning sig noe op, men også dette bruk la ned sin bedrift for noen år siden.

Der stiftedes da i 1930 et aksjeselskap av arbeiderne m. under navn av Hommelvik Bruk, som nu leier sagbruket og be­skjeftiger en betydelig del av stedets befolkning.

Foruten denne bedrift er flere industrielle anlegg i virk­somhet, f. eks. Hommelvik Verft og Støperi, Hulaas Kasse­fabrik, Jernbanens Impregneringsanstalt på Nygården og Meraker Smelteverks inn- og utskibning i Muruvik. Dertil Jemtlandsbrukets utskibning av tremasse over Hommelvik.