Gjengitt fra Årboka 2016 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Min far – Leif Muruvik

AV MAY ELISE MURUVIK VONEN

Leif Muruvik var født 22. august 1916 i Muruvik. Om han hadde levd, ville han fylt 100 år i år. Dette ble markert med et slektstreff med etterkommere av han og hans tre søstre på Grendahuset i Muruvika. Vi var ca. 60 personer som deltok på markeringen på en lørdag og søndag i august i år. Artig var det at vi kunne ta med hele selskapet på en tur ned på gården der han var født og vokste opp. Min søster Tone holdt en fin orientering for gjestene. Vi fikk også ordnet med en omvisning på «Bruket» – havneområdet – der han hadde sin arbeidsdag gjennom mange år.

Pappa bodde hele sitt liv på småbruket i Muruvik. I tillegg til arbeidet på småbruket, hadde han sin arbeidsplass på Meraker Smelteverks utskipningshavn, der hans far også arbeidet. Det var et tungt arbeid, og en ikke så lite usunn arbeidsplass, med bl.a. mye støv av diverse kjemiske stoffer. «Kalkovnen» var arbeidsplassen for de fleste i Muruvik og deler av Hommelvik i en årrekke. Pappa opplevde dessverre at en arbeidskamerat ble drept ved et arbeidsuhell på skiftet hans. Arbeidet pågikk hele døgnet – delt inn i flere skift.

— kommunestyret og for­mannskapet

I tillegg til småbruket og smelteverket var nok hoved­interessen hans politikken. Han fulgte i sin fars fotspor, og deltok i det lokale politiske liv. Partiet hans var alltid Arbeiderpartiet, men han var ikke fanatisk. Han hadde også et bredere politisk syn. Gjennom kommunestyret og for­mannskapet ble han kjent med folk fra hele det politiske spektret, som venner, og av og til, selvsagt, med noe dis­sens. Men, jeg tror han hadde flest venner i det politiske miljøet i Malvik. I politikken lå nok skolepolitikken hans samfunnshjerte nærmest. Han satt som leder for skolesty­ret samt varaordfører i flere perioder. Noe jeg synes er litt «artig», er at han i mange år sto for å lage eksamensopp‑

gaver i norsk og matematikk (regning) for 7.-klassingene i kommunen, og at han rettet dem og satte karakterer på besvarelsene etterpå. Hadde pappa vokst opp i en litt annen tid, tror jeg han hadde blitt lærer. Han syntes det var stas da jeg utdannet meg til lærer etter å ha vært kontordame og hjemmeværende mor i flere år.

Utdannelsen min far fikk, var et år på folkehøgskole. Det handlet om jordbruk. Han skulle jo ta over småbruket, må vite. Søstrene hans fikk et år på handelsskole, noe han heller hadde villet. Fra tidlig ungdom var han også ivrig medlem av AUF. Bestefaren min, Edvard Muruvik, drev småbruket fram til 1947, da pappa fikk skjøtet. Bestefar døde i 1951. Vi måtte forlate de husa vi hadde i 1957/58 p.g.a. at det skulle anlegges havn for oljevirksomhet, innskipning og lag­ring. Det kom til ekspropriasjon, og vi flyttet til nye gårds­bygninger som var bygget på egen eiendom, et par hundre meter lenger sør.

— som fange noen vintermåneder i 1942/43 på Falstad

Pappa traff sin utkårede på 20-årsdagen sin. Mamma, Dagmar (Overvik) var født i Lånke, hadde jobb som hus­hjelp et par-tre plasser i Lånke og Stjørdal fram til hun traff pappa. De forlovet seg, og hun gikk et halvt år på husmor­skole før hun giftet seg og flyttet til Muruvik. Under krigen satt pappa som fange noen vintermåneder i 1942/43 på Falstad fangeleir. Han ble angitt uten at det kom helt klart fram hvorfor – og av hvem. (Han hadde nok selv en viss peiling på hvem det var). Jeg trodde i mange år at han kom hjem på julaften, men han kom hjem i februar, så det var vel sagt at det var som julaften! Etter at han fikk skjøtet på gården i 1947, ble det vel ikke den store forskjellen i driften den første tiden. Jorda ble brukt i hovedsak til grasproduk­sjon, neper, poteter og korn. Vi hadde høns, griser, hest, kyr (krøtter), bær og grønnsaker, så produksjonen var ment for at vi skulle være selvforsynt med matvarer. Gårdsproduksjonen kom også naboer til gode, både kjøtt, egg, poteter og bær ble solgt til de som bodde i Muruvika. Melka ble sendt med tog til meieriet i Hommelvik, og tomspannene tilbake med tog. Det var veldig nøye med rengjøring av spannene, og det var mamma som tok ansvaret for dem.

— det ble mange tunge tak for mamma

Selv om mamma også deltok i utearbeidet, var det vel egentlig en tradisjonell arbeidsfordeling, der pappa arbeidet ute, og mamma var på kjøkkenet. Med det politiske enga­sjementet pappa hadde, sier det seg selv at det ble mange tunge tak for mamma. Pappas interesse for saker utenfor smelteverket og småbruket, ble større etter som tiden gikk. Politiske utvalg og komiteer ble mer lystbetont. Hele hans voksne liv ble viet til samfunnsvirksomhet, spesielt kom­munestyre, formannskap og skolestyre. Av og til ble han utnevnt til å være jurymedlem ved rettssaker. Den største der var nok «Nesset-saken» først på 1980-tallet. Den varte i ca 2 år. Denne saken virket veldig sterkt på han, selv om han også var veldig interessert. Det gikk ikke mer enn et par år etter denne rettsaken, før han fikk et par hjerteinfarkt, og han døde 25. september 1985. Pappa var storrøyker fra han var ganske ung. Han prøvde å slutte da han var i femtiårs­alderen, men klarte vel aldri å slutte helt. Det var kanskje også medvirkende til hans relativt tidlige død?

— stas når «nordmøringan» kom på besøk

Jeg minnes min far som en snill, morsom og raus person, at vi var en familie med godt samhold. Han koste seg med bar­nebarna som etter hvert tok til å komme. Mamma og pappa stilte gjerne som barnevakt. Det ble jo helst mine barn som fikk nyte godt av det. Tone flyttet til Tingvoll og fikk sin familie der. Stor stas når «nordmøringan» kom på besøk, og de hadde mange fine turer dit på besøk.

Som en kuriositet kan nevnes at han skrev en vise om Muruvika først på 1950-tallet, om livet i bygda i arbeid og fritid. Anledningen til at visa ble skrevet, var et fagfore­ningsjubileum på Smelteverket.