Gjengitt fra Årboka 2013 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Kvinner til kamp

AV ØIVIND KRISTIANSEN

Det er naturlig for meg i Arbeiderfestivalens historis­ke lys, å trekke fram de kvinnene som i 1910 dannet Hommelvik Socialdemokratiske Kvindeforening i Hommelvik. Men før det så vil jeg minne om det som skjedde i 1905 da over 300 000 kvinner i Norge undertegnet sitt ja til unionsoppløsningen med Sverige. Engasjementet var samtidig en tydelig protest mot at kvinnene ikke hadde allmen stemmerett.

Marie Qvam

Det var Fredrikke Marie Qvam som sto bak aksjonen. Som formann i Norske Kvinners Sanitetsforening, som hun hadde grunnlagt i 1896, hadde hun en stor kontaktflate over hele landet. Samtidig hadde hun et solid ståsted i landets eldste parti Venstre, hvor både hun og hennes mann Anton Qvam tilhørte den radikale fløy­en i partiet. Det var blant denne fløyen av radikale politikere vi som medlemmer også fant husmenn og arbeidere, både før og etter at Det Norske Arbeiderparti ble stiftet i 1887.

— datter av kjøpmann David Gram

Fredrikke var datter av kjøpmann David Gram i Trondheim. Han kjøpte bruket Helge-By-Rein på Steinkjer og flyttet dit. Anton Qvam kom dit som huslærer i 1857 og ble senere gift med Fredrikke i 1865. Anton Qvam var to ganger justismi­nister og i 1902 – 03 statsminister, og Fredrikke hadde gjen­nom han stor politisk kontaktflate. Sammen med Gina Krog stifta hun i 1898 «Landskvinnestemmerettsforeningen» og var formann til hun døde i 1938, 95 år gammel. Underskriftsaksjonene i 1890, 1905 og 1907 bidro til at Stortinget i 1913 vedtok at kvinnene skulle få allmenn stem­merett ved stortingsvalget i 1915 og det er dette vedtaket vi feirer i år, hundre år etter. For ordens skyld vil jeg opplyse at kvinner på visse vilkår hadde rett til å stemme ved lokale valg fra 1902 og være listekandidater. Fattigunderstøttede fikk ikke stemme, men dette ble oppheva i 1919.

— ulike sam­funnslag

På underskriftslistene i Malvik finner vi navn fra ulike sam­funnslag som Elise Jenssen, fru sogneprest Nordtømme, Eli Rimol, Karoline Haugen, Bergitta Lundberg, Alida Mastad, Marta Kulbotten, Beret Wehn, Gunhild Hansen, Regine Høiby, Albine Nygaardsvold, Kristine Bostad, Pauline Bromseth, Boletta Hønstad, Serina Vasseljen og Marie Eggen.

Augusta Aasen

Hvor var arbeiderkvinnene i denne kampen? Bortsett fra «Fyrstikkarbeiderstreiken» hører vi ikke om noe engasje­ment på riksplanet fra denne delen av befolkningen Nei de hadde verken utdannelse, eller familie-økonomisk støtte som muliggjorde engasjement. De hadde nok med daglig å skaffe mat på bordet og holde fillene borte fra kroppen. Kvinnene fikk altså stemmerettigheter allerede i 1902, men ser vi på listene til kommunevalget i Malvik i 1913, samme året som den allmenne stemmeretten ble innført, så var det nominert en kvinne for Arbeiderpartiet, jordmora Alida Mastad, og en på lista til avholdsfolket, lærerinne Gurina Naustan, og ingen på de to grendelistene for Hommelvik/ Mostadmark og ytre Malvik. Det var få kvinner som hadde inntekt på kr. 300,-, som hevdes.

— organiserte arbeiderbevegelsen

I dag vil jeg trekke fram noen av de kvinnene som var med og organiserte arbeiderbevegelsen i Hommelvik. Dina (født Holtermann) Julsrud med ektemann Otto flytta fra Trondheim til Hommelvik og bodde til å begynne med oppe i Stykket. Dina var fra Flatanger og gikk i lære som sydame i Trondheim. Der kom hun i kontakt med Arbeiderpartiets Kvinneforening hvor, Augusta Aasen var formann. Augusta kom fra Osen via Namsos til Steinkjer, utdanna seg til lære­rinne i Levanger, flytta til Trondheim og ble første kvinne i bystyret for Arbeiderpartiet. Augusta Aasen flytta til Kristiania og ble drivende god agitator og skribent. Hun var, som mange vil vite mor til Arne Paasche Aasen. Augusta omkom på en tragisk måte i Moskva i 1920 på en flyopp­visning da en vinge på et fly som skjenet ut, traff henne i hodet. Hennes urne ble satt ned på Den Røde Plass.

Dina tok i 1909 sammen med nabokona Ingeborg Anna Haldberg, iniativet til å kalle sammen til stiftelse av Hommelvik Socialdemokratiske Kvindeforening 16. januar 1910, i heimen til Dina. 25 medlemmer ble med fra starten.

Første styre var:

• Formann:              Marie Grønberg 45 år
• Viseformann:       Ingeborg Anna Haldberg 33 år
• Sekretær:              Dina Julsrud 37 år
• Kasserer:              Hanna Løvaas 42 år
• Styremedlemmer: Ida Midtsand 22 år
• Martha Sandstrøm 42 år
• Bergitte Lundberg 37 år

Sammen med fagforeninger og Den socialdemokratiske forening, fikk kvinnene starta Hommelvik Arbeiderparti en måned senere. Her ble Alida Mastad deres represen­tant i styret. Samme året ble også Hommelvik Social­demokratiske Ungdomsforening dannet. Et stort sommer stevne ble arrangert i Vika i arbeiderkvinnenes regi, og her talte Augusta Aasen og Amanda Egeede Nissen. Ved byg­gingen av Folkets Hus i 1915 var kvinneforeningen meget aktiv i å skaffe penger til å drifte huset gjennom kafedrift, basarer og annet.

Dina Jursrud

Dina var en meget aktiv og omsorgskjær kvinne. Ikke bare deltok hun i politisk arbeid, hun hadde sju barn og ytterli­gere to som hun fostret opp. Hun var ofte med jordmoren rundt i bygda for hjelpe til under fødsler og pleie. Hun ble gudmor for mange her i Hommelvik. Hun ble en foregangs­kvinne for forebyggende helsearbeid.

Dina var bestandig i godt humør, var rett på sak og hadde sine meningers mot. Rakrygget var hun også da hun bar foreningas fane. I hele 16 år bar hun fanen framfor sine medsøstre, både i sol og blest, i demonstrasjon for å bedre arbeidsfolk sine kår.