Gjengitt fra Årboka 2013 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Fortsettetsesskolen/framhaldsskolen i Malvik

AV BERIT VIKHANIMER

Malvik ble egen kommune fra 1891 da den ble skilt ut fra Strinda kommune Vi fikk da også vårt eget skolestyre. Et ivrig medlem av skolestyret i Malvik i mange år var Johan Sivertsen Leistad, forteller Leif Halse i Malvik Bygdebok II fra 1959 (s. 227). Johan ble født på Leistad nedre i 1859. Han og kona Pauline Zakariasdatter Bostadtrø, f 1858, begynte som bureisere på Leistad vestre i 1898.

I 1894 satte han frem forslag om et fortsettelseskurs på to måneder, men fikk ikke skolestyret med på forslaget sitt. I 1897 fikk han skolestyret med på tanken, men da var det herredsstyret som nektet. Enda en gang kom Johan Leistad med forslaget sitt, og endelig gikk herredsstyret med på å bevilge penger til en måneds fortsettelsesskole.

— den nye Leistadmoen skole

Skolen kom i gang på den nye Leistadmoen skole i midten av januar 1898 med Kristian Høvik som lærer. Fagene var naturfag, norsk, regning, historie, geografi, sang og bibellesning. Johan Leistad hadde sikkert også et ord med i laget da pla­nen for den nye skolen ble utformet. Den betegnet nemlig et radikalt brudd med folkeskolens leseplan og satte opp natur­fag som fag nummer en med 10 timers undervisning pr. uke. Så kom norsk, historie og regning med henholdsvis 9, 6 og 6 timer. Og som noe helt nytt kom det at elevene burde få prøve seg i å skrive hjemmestil.

I 1899 ble lesetida i fortsettelsesskolen utvidet til åtte uker. Johan Leistad var også en av foregangsmennene når det gjaldt ungdomsarbeidet i bygda. Så langt Leif Halse.

Lovgiving angående fortsettelsesskole/ framhaldsskole

Landsskoleloven av 1889 hadde særskilte paragrafer om fortsettelsesskolen. Den skulle bygge på avsluttet folke­skole. Byskoleloven hadde ingen ting med om fortsettelses­skole. På landet hadde man sett det som sin hovedoppgave å gi landsungdommen litt mer kunnskap og et bredere kultur­syn enn folkeskolen kunne gi. Det ble derfor lagt vekt på en teoretisk skole. Slik var det også i Malvik i mange år.

I 1898, ble en folkeskolelærerinne fra Oslo, Anne Holsen, født i Bergen 1856, sendt til Tyskland med stipend for å studere fortsettelsesskoler av en annen type, med et mer praktisk tilsnitt. Stortinget drøftet temaet i veldig mange år og flere komiteer ble satt ned for å arbeide frem en ny lov om fortsettelsesskoler/ framhaldsskoler. Stortinget begynte behandlingen av loven i 1940 så sent at krigen kom før loven ble vedtatt.

— framhaldsskolen etablert ved lov

Først 8. november 1946 ble framhaldsskolen etablert ved lov. Den

«skulle bygge på det grunnlag som var lagt i folke­skolen og forberede elevene til livsoppgaven. Opplæringen skulle mest mulig bygge på det arbeidsliv som elevene var med i eller selv hadde sett, og arbeidsopplæringen skulle vanligvis gjelde et yrke fra arbeidslivet i bygden eller på stedet. Opplæringen tok særlig sikte på ungdom under 17 år. Framhaldsskolen kunne være toårig».

Det ble diskutert om skoleslaget skulle være frivillig eller obligatorisk, men det ble til slutt overlatt til den enkelte kommune å avgjøre det. Allerede i 1915 hadde Norges Lærerinneforbund levert et forslag til Stortinget om adgang til å opprette obligatoriske fortsettelsesskoler.

Jeg har ikke funnet noen protokoll for fortsettelsesskolen før skoleåret 1910. Denne omhandler hele den tiden det var slikt skoleslag i Malvik.

— Det var ikke karakter

Ifølge protokollen startet skolen 10. januar i Hommelvik med 22 elever, 14 jenter og 8 gutter. Skolen varte fremde­les i 8 uker. Fagene var da kirkehistorie, lesing, regning, historie og samfunnslære og naturkunnskap. Det var ikke karakter i flid, men i «forhold» som nok var det vi ville kalle oppførsel. Det ble holdt skriftlig og muntlig eksamen 7. og 8. mars, og

«en del av skolestyrets medlemmer var til stede»

som det står i protokollen. Lærer var 0. Nesheim. I 1912 holdt også skolen til i Hommelvik, da med 18 elever, 5 gutter og resten jenter. Skolefagene var litt endret. Nå var det bibel- og kirkehistorie, stil, lesing, grammatikk, regning, sang, historie, jordbeskrivelse og naturkunnskap. Eksamen gikk over 3 dager. Lærer dette året var R. J. Erga.

Skoleåret 1913 ble fortsettelsesskolen holdt i Malvik på Torp øvre i 8 uker fra 15. januar til 11. mars. 16 elever gikk der det året, 7 jenter og 9 gutter. Elevene var født mellom 1895 og 1898. Fagene var nå norsk, regning, verdenshistorie og naturkunnskap og Per Fjølstad var lærer. Det var eksa­men skriftlig i norsk og regning over to dager, en dag var satt av til muntlig eksamen.

I Mostadmarka på Sneisen skole gikk 12 elever i skoleåret 1914. De var født mellom 1895 og 1899, og det var 8 jenter og 4 gutter. De hadde samme fag som elevene året før, og de gikk på skolen fra 5. januar til 28. februar. Per Fjølstad var lærer dette året også.

Lengre skoletid. Forskielkie skolesteder

Fra skoleåret 1914/15 var skoletiden blitt utvidet. Den star­tet 4. november og varte til 5. mai. Det ble holdt skole hver uke, 6 dager i uken. Dette året holdt skolen til i forsamlings­lokalet på Malvik, står det. Med svak blyantskrift står det at lærer nå var M. Tømmerås. 12 jenter og 5 gutter startet dette året og de hadde nå fått mange flere fag å forholde seg til. Det var religion, mer norsk skriftlig, norsk muntlig, skriving, regning, historie og samfunnslære, jordbeskrivelse, naturkunnskap, sang og tegning. Nå var det karakter i flid og forhold. 11. februar hadde skolen skitur til Buaasen og 22. april var det trondhjemstur.

— forskjellige steder i kommunen

Videre kan man lese fra protokollen at skoleslaget år om annet flyttet til forskjellige steder i kommunen, ofte holdt de til i stua på en av gårdene i kommunen. Fagene kunne også skifte. I skoleåret 1916/17 var det skriftlig opplæring i landsmål og bokmål. Regnskapsførsel var også kommet inn. Det året var det skole på Leistad med Karl Ræder som lærer. Året før var han i Hommelvik.

Engelsksom skolefag

Karl Ræder var lærer på tredje året og holdt skole på en av Vikhammergårdene i 1918/19 da engelsk ble et av skolefa­gene. Følgende heldige elever hadde engelsk dette året: Aslaug Nøstberg, Marie Grytbak, Jenny Vikhammer, Reidun Nøstberg, Dagrun Haugan, Sigrid Vikhammer, Marit Buaas, Gunda Fjeseth, Olav Øfsti, Ame Vullum, Ingvald Torp, Eskild Haugan, Alvin Haarsager, Martin Nøstberg og Petter Fevold. De fikk ganske gode karakterer.

Denne gruppa hadde skitur til Herjuan 14. mars, og 1. mai var de på bytur til Trondhjem.

Året etter var det ny lærer og engelsken ble borte igjen. Da holdt fortsettelsesskolen til på Sneisen skole, og fram til jul var arkitekt Astrid Semmelmann lærer. Etter jul kom lærer

Leif Halse. Han var der også skoleåret etter. Fra høsten 1921 er M. N.-teie (? umulig å lese) lærer i flere år.

Vansker med økonomien

Etter skoleåret 1925/26 er det opphold noen år. Det var vanskelige økonomiske tider, så kanskje kommunen ikke hadde råd til frivillig skole i disse årene. I 1932 ble det holdt noe som kaltes Arbeidskurs over 8 uker på hvert av stedene Vidarhall, Sandbakken og Hommelvik. Lærer på alle stedene var Ragnvald Gjervan, og det var bare gutter som gikk på disse kursene. Det står ingen ting om hva dette kurset gikk ut på, men det var nok rettet inn mot praktisk opplæring.

Malvik Bondekvinnelag var også opptatt av at det skulle være mulig for ungdommen i Malvik å få mer skolegang. På et medlemsmøte i 1934 gikk bondekvinnelaget, med leder Magnhild Leistad i spissen, inn for å få i gang igjen en fort­settelsesskole i Malvik. Ikke lenge etter kom det en medde­lelse fra herredsstyret og skolestyret om at det var bevilget penger til en 16 ukers fortsettelsesskole i bygda.

(Kilde: Malvik Bygdebok nr V av Kåre Forbord, side 210).

Ny start

Fortsettelsesskolen startet op igjen skoleåret 1934/35 på Leistad med Odd Haugan som lærer. I 1935/36 var det Hommelvik sin tur og Steinar Nilsen var lærer. Dette året ble engelsk innført igjen som fag. Året etter var skolen samme sted med samme lærer. Neste år, høsten 1937, kom det en ny lærer, Peder Berge, og skolen var i Malvik. Da var det skoletur til Ørlandet og «Østråt», forteller protokollen. Så fulgte skolestedene i Malvik og Mostadmark året etter. Det ble holdt skole i 18 uker på begge stedene. Da var det skoletur til Titran for begge gruppene fra 21. til 23. juni. I 1939/40 var det skole på Leistadmoen og Sandbakken. Elevene gikk annen hver dag og hadde samme lærer.

2. verdenskrig

«Fortsettelseskolekurset sluttet den 12. april, før fastsatt tid, på grunn av krigen»,skriver Berge i protokollen i 1940. Det ble 18 ukers fortsettelsesskole på Sandbakken i 40/41. Elevene gikk på skolen annen hver dag. Det samme var til­felle året etter, i 1942, da det var skole både i Leistadmoen og Sandbakken kretser fra begynnelsen av september til slutten av februar. «Undervisninga sluttet dette skoleåret 26.2. og kom sia ikke i gang igjen», noterer Berge i protokollen.

— kom og hentet læreren

Oddleiv Lium (85) gikk på fortsettelsesskole på Leistad midtre skoleåret 1942/43. De hadde en stor stue der det ble satt inn pulter. Oddleiv forteller at skolen var på skitur over flere dager i februar. De holdt til i en stor hytte ved Viken i Mostadmarka. Elevene var ute på ski da lensmannen en for­middag kom og hentet læreren, Peder Berge. Det gikk stille og rolig for seg, sier Oddleiv. En kjentmann fulgte elevene til Jervfjellet. Derfra tok de seg hjem på egen hånd. (Mer enn 12000 av landets 14000 lærere ville ikke melde seg inn i det nazistiske lærersambandet slik det ble krevet i februar 1942. Det ble da bestemt at ca 1000 lærere skulle arresteres av politiet og sendes til Kirkenes på tvangsarbeid.)

— skoleåret delt i to

Høsten 1943 er det skole på Leistadmoen og Sandbakken med lærer Peder Berge på plass igjen. Elevene går frem­deles annen hver dag. Året etter blir skoleåret delt i to, og i Ytre Malvik er det skole første del av året og i Mostadmark krets går elevene fra 3. februar til 20. juni. Da går elevene hver dag. Så i 44/45 er det likedan som i 42/43 og Peder Berge slutter i fortsettelsesskolen. Siden fortsatte han i folkeskolen på Sandbakken i mange år.

Etter krigen

Året etter kommer Odd Haugan inn som lærer på Leistadmoen og han fortsetter i skoleåret 1946/47 med en klasse der det er elever fra både Sandbakken og Leistadmoen. Han underskriver protokollen det året med «Sandbakken 24/1 1947», så han holdt antagelig skole der. Fra 2. februar til 27. juni 1948 har elever i Mostadmark mulighet til å gå fortsettelsesskole med Aud Ebbesen som lærer. 7 elever tar imot det tilbudet. Kåre Halse holder hele skoleåret kurs på Sandbakken for 6 gutter og 6 jenter. Året etter 48/49 er Erling Skjølberg lærer samme sted.

Om skoleåret 1949/50 skriver Erling Skjølberg i protokollen:

«Da skoleåret tok til, var det ein framhaldsskoleklasse på Sandbakken med 8 elever og ein i Hommelvik med 10 elevar. Begge klassene hadde samme lærar. Etter tre veker ble dei slått sammen til en klasse i Hommelvik».

Oppsummering etter skoleåret 1950/51:

«Også dette året har all framhaldsskole vori halden i Hommelvik.
Det har vori 1 guteklasse og 1 gjenteklasse
av elevane har 20 vori frå Hommelvik, 6 fra Sandbakken og 5 frå Leistadmoen.
Skolested: Hommelvik.
Potetferie 1 veke i sist i september.
Skitur til Teveldal og Storlien 21. mars.
Skolen tok til 27. august og slutta 7. juni.

Erling Skjølberg»

Skolefag dette året har vært engelsk, norsk skriftlig, reg­ning, bokføring, tegning, helselære, samfunnslære, hand­arbeid og husstell. I 1950/51 ble all framhaldsskole holdt i Hommelvik. Det var en gutteklasse og en jenteklasse. Våren 1950 vedtok skolestyret å utvide skoletida noe, skriver Skjølberg, så dette året fikk hver klasse 18 uker med teore­tisk opplæring og 6 uker med arbeidsopplæring. For jentene er dette 4 uker håndarbeid og 2 uker husstell, og for guttene tilsvarende sløyd og husstell. Tidligere hadde jentene hatt 3 uker husstell og to uker handarbeid, mens guttene hadde 4 uker sløyd. Mon tro hva guttene hadde i den ekstrauka?

Frivillig eller pliktig 8. klasse?

Siste gang skoleslaget blir nevnt som fortsettelsesskole, er i 1943/44. Så er det noen år uten betegnelse i protokollen før det i 1949/50 blir kalt framhaldsskole. Jeg undres på når det ble bestemt at Malvik kommune skulle ha et pliktig skoleår etter avsluttet folkeskole! Kommunearkivet i Malvik brant ned, antagelig i 1954. I protokollen fra 1910 og fremover som jeg har tilgang til, sies det ikke noe om det. Men det er et tydelig skille mellom 1949/50 og 1950/51.

Det førstnevnte skoleår har 18 elever i skoleslaget, delt på to skolesteder. Det sistnevnte har 45 elever som kommer fra hele kommunen slik at det blir to klasser som nå holder til i Hommelvik. Jeg synes dette kan tyde på at det nå er blitt obligatorisk med et ekstra skoleår. Men så fins det en til­synsprotokoll og den starter i mars 1957. Var noe nytt kom­met inn i bildet da?

Fra skoleåret 1952/53 er lærer Ivar Stokka skolestyrer i framhaldsskolen. Han er styrer til dette skoleslaget blir ned­lagt i 1970. Stokka er lærer i teorifag. Andre lærere dette året er Aslaug Tvete Høvik, skolekjøkken for jenter, Karen Agnete Jenssen, skolekjøkken for gutter, Inga Eidshaug, handarbeid for jenter og Olav Pedersen Brøndbo, handar­beid for gutter.

40 elever gikk dette året, og de var delt i to klasser som begge hadde både gutter og jenter. Et stykke ut i skoleåret fikk man tillatelse fra skolestyret til å undervise etter to for­skjellige timeplaner. En gruppe fikk slippe engelsk og fikk i stedet mer norsk, regning og bokføring.

«Klasserommet i 2. etasje i «Gammelskolen» er ikke særlig bra», sier styrer Stokka.

De som gikk dette året, husker kanskje at de hadde fri mellom 4. mai og 6. juni fordi læreren var på militærtje­neste. Ellers kan de minnes potetferie i september/oktober, skoleidrettsstevne på høsten, juletrefest 22. desember, ski‑dag til Høybyen 5. februar, tur til byretten og Munkholmen i juni, samt sykkeltur til Hegra for en klasse og til Selbu for en annen.

Skoleprotokollen sperret

Herfra er skoleprotokollen sperret for innsyn pga. en 60 års regel som er satt av offentligheten. Jeg har likevel fått litt informasjon fra denne tida ved hjelp av Statsarkivet.

I 1953/54 kom Olav Hammer inn som vikar. Det året var det to klasser og bare den ene hadde engelsk. En kommentar det året: «Mange elever, særlig gutter viser svært liten inter­esse, og orden mangler de så å si». I neste skoleår ble det stiftet et foreldrelag med et styre. Yrkesrettleier Aalmo var på et foreldremøte. Hver klasse hadde en gang pr uke hatt «den lette time» der de sjøl ordnet med program og ledet timen. Jeg tenker noen elever fra den gangen husker dette. Skolen har også et adoptert skip, M/T Pericles, som de tyde­ligvis har korrespondanse med. Dette året beskrives elevene som flittige og interesserte.

En dag i 55/56 var det felles skidag for alle skolene i Stubbanbakkene. Det var noe helt nytt i Malvik og ble betegnet som meget vellykket. I 57/58 har framhaldsskolen holdt til både i Hommelvik og på Vikhammer. Denne delin­gen har gjort det vanskelig å drive fullt etter timeplanen. Ellers har man hatt lange kurs i praktiske fag.

Skoleåret betydelig utvidet

I58/59 ble skoleåret utvidet fra 26 til 36 uker. «Interessen var særlig god blant elevene for skolearbeidet. Særlig var teoriklassen lett å arbeide i», skriver styreren. Han tar også opp hvor vanskelig det er å holde skole på to forskjellige steder. Han anbefaler å samle den på Vikhammer skole, blant annet for der har de de beste spesialrommene i prak­tiske fag.

I 1961/62 er hele framhaldsskolen samlet på Vikhammer. Skoleåret varte fra 24. august til 14. juni. Nå var det 38 uker med 33 timer i uka. Det gjorde at elevene fikk en fridag hver fjortende dag. Dette året ble det så mye bråk i en av klassene at noen elever ble tatt inn i en «hjelpeklasse», står det å lese i oppsummeringen av skoleåret.

Nytt bygg for framhaldsskolen

Iløpet av høsten 1962 fikk skolen nye lokaler i en Moelven­paviljong som ble satt opp ved skolegården. Både elever og lærere gledet seg over å flytte inn i «eget hus». Det siste kan forfatteren av denne artikkelen underskrive på. Jeg ble nemlig ansatt ved Malvik framhaldsskole fra høsten 1962 og skulle undervise en 8.klasse i et kjellerrom med et lite kjellervindu høyt oppe på veggen. Det kunne umulig være et lovlig rom. Det var ingen annen mulighet til å komme seg ut enn opp kjellertrappa. Men det gikk bra, og vi fikk det godt i det nye huset. Styreren skriver at det var et rolig og godt år.

Det foregikk forskjellig utenom undervisninga også. Styrer Stokka oppsummerer slik:

«Orientering 1 dag, skiturer 2 dager, husmorskolen på Skatval eller Ranheim papirfabrikk 1 dag, tur til Brekstad med «Agdenes» 1 dag, elevlagsmø­ter, 1 fest med foreldre, jentene lærte folkeviseleik hos fru Vikhammer»

Lærerne dette året har vært Ivar Stokka, Jan Arne Malvik (sluttet i oktober 62), Berit Lund Vikhammer (ny), Kåre Vonen, Bernt Rogstad, Karen A. Jenssen, Gerd Sjølie og Brita Naustvoll. Vikarer var Ole Brønmo, Hans P. Ludvigsen og Gunnar Rekkebo. En hyggelig vaktmester var Ivar Herjuaune. Han var innom hver morgen og da ble det utvekslet gode historier mellom ham og Stokka.

Samfunnet har endret seg

Blant styrerens sluttkommentarer for 63/64 tar jeg med et par setninger for å vise at det har skjedd positive endringer på en del samfunnsområder siden den gang. «Fru Vikhammer sykeperm fra 20/10 til 20/1. Fortsatte så som timelærer ut året». Jeg var ikke syk. Jeg skulle ha barn.

(Kopi av bildet på Hommelvik ungdomskole)

Var det noe unevnelig som ikke kunne skrives? Eller var det bare en måte å skrive det på? I dag er det åpenhet rundt alt. Forskjellen er enorm. Som man ser, var det tre måneders barselpermisjon, og en måned måtte tas ut før fødselen. Da ble det under to måneder med permisjon etterpå for mitt vedkommende!

Jeg har lyst til å nevne en annen kvinnelig lærer som søkte om å få halv post etter å ha fått barn. Hun fikk beskjed om at det var snakk om enten hel post eller ingen post! En kvin­nelig lærer kunne heller ikke komme på jobb i langbukser på denne tiden, det måtte være skjørt. En lærer kunne heller ikke bli tiltalt med fornavn.

9. klasse jenter i 64/65 husker kanskje at de fikk en hel dags undervisning i hygiene og skjønnhetspleie ved madame Gull Sand. Guttene var på skogstur den dagen. Det året sluttet med middag på Trønderheimen og båttur på fjorden etterpå.

Stutt på framhaldsskolen

Tilsynsnemnda for framhaldsskolen har en protokoll som ikke er sperret. 5. september 1968 var det møte på Vikhammer. «Høsten 1969 blir det ikke tatt opp klasser i realskolen. Elevene fra framhaldsskolen vil da få høve til å søke ungdomsskolens 8. klasse og ta eksamen fra 9-årig skole våren 1971». Nemnda hadde videre et møte på Vikhammer 9 juni 1970.

Tilføyelse av Kåre sandmark. Jeg er på dette bildet og var en av kullet som gikk 8. klasse 2 ganger.
Vår lærerinne var fru Østerli (til v. for Ivar Stokka), som kjørte en cool rød åpen Triumph sportsbil.

Jeg siterer fra protokollen: «Skolestyret gjorde våren 1969 vedtak om at framhaldsskolen skulle opphøre som skoleart i Malvik når skoleåret 1969/70 sluttet. Dette siste året ble det vedtatt opprettet to klasser i niende år. Lærerne er av skole­styret oppsagt i sine poster. De fleste har forsøkt å få fort­sette ved ungdomsskolen i Hommelvik». Det ble slik at Ivar Stokka, Rolv Eggan og undertegnede fikk post i ungdoms­skolen og fortsatte der til vi gikk av med pensjon. Jeg sluttet i 2003 og hadde da vært ansatt i Malvik kommune i 41 år.

Fest

I forbindelse med avviklinga av skoleslaget ble det bestemt at det skulle holdes en skikkelig fest på det nye Ytre Malvik Samfunnshus 19. mai 1970. Tidligere og daværende elever, lærere, skolestyrerepresentanter og flere ble invitert. 420 personer var invitert og ca 250 møtte opp i godværet den dagen. Underholdningen var både skjemt og alvor. Elevene og lærerne av året hadde to sketsjer som skulle forestille skole i gammel og ny tid. Leikarringen fra BUL sang og leikte, spilte og danset i nasjonaldrakter. Jon Leirfall kåserte om «Folkeskikk på bøgda i gammel tid». Det var et par taler, musikk og allsang.

Serveringen stod Karen Agnethe Jenssen for og det var rike­lig til alle. Først var det sjokolade og boller, etterpå kaffe og bløtkaker. Eldste tilstedeværende «elev», Svanhild Lysholm Packer, 76 år, som var elev i 1910, fikk overrakt blomster av årets yngste, Grethe Midtsand, 16 år. Til slutt skulle alle som var til stede skrive navnene sine på «sitt» år i den gamle protokollen fra 1910.

Og snipp, snapp, snute var framhaldsskolen i Malvik ute. Den hadde vært viktig for elever som ikke hadde hatt anled­ning til å få annen skolegang etter folkeskolen. I juni 1975 ble loven om framhaldsskolen opphevet i forbindelse med at 9-årig obligatorisk grunnskole var blitt innført ved grunn­skoleloven av 1969.