Gjengitt fra Årboka 2013 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Carl Halck

AV FINN 0. FOSMO
Sist sommer ble musikalen om Carl Halck framført for andre gang på Karlslyst Gård i Hommelvik. Historien handler om gårdens grunnlegger Carl Halck, hans vekst og fall.

Det er noe uklart om når Carl Halck ble født. Enten i 1791 eller 92, sønn av Christian August Halck som var generalauditør, datidens øverste militære påtalemyndighet. Mor var Ovedie Mylenphort, som kom fra en velstående familie i Trondheim. Carl Halck fikk tidlig militær trening og startet, etter sigende, sin militære karriere allerede da han var rundt 10 år gammel.

Da hans mor dør i 1812, arver Carl Halck «Hummelvigen og Mostadmarkens jordegods». Eiendommen består av et trettitalls gårder og husmannsplasser, med hovedsete omtrent der Halstad gård ligger i dag. I forbindelse med arven, låner Halck et større pengebeløp for å få kjøpt ut de andre arvingene. Dette blir starten, og trolig en av årsakene, til de økonomiske problemene han senere opplever.

Bygger Carlslyst

Carl Halck syntes nok ikke at husene på Halstad var et godseiersete verdig. Han byttet bolig med de på gården Håset (navnet trolig av norrønt: høysete). Den gården lå like bak det som i dag er låven med klokketårnet på Karlslyst. På flaten foran gården er det god matjord, hvor han så bygger sitt godseiersete, Carlslyst. Gården ligger høyt og fint til, med utsikt over hele Hommelvik.

Løytnant Halck søker deretter Kong Carl XIII om å få kalle godset Carlslyst, noe han får Kongens tillatelse til i 1817. Om det var fordi han selv het Carl, eller om det var for å tekkes kongen, han valgte Carlslyst vet ingen. Gårdsnavnet skrives Carlslyst fram til på 1920 – 30 tallet, da det blir skrevet med K. Carl Halck fortsatte byggingen og i 1827 står gården ferdig, omtrent slik vi kjenner den i dag.

Nedgangstider

Byggingen av godseiersetet og andre aktiviteter innenfor forretningslivet gjorde at Halck sliter med økonomien. Det var dårlige tider i landet med bl.a. høy inflasjon. I 1827 giftet han seg med enkefrue Sophie Hersleb Holtermann, datter av sognepresten på Melhus. Hun hadde 8 barn og flyttet inn på Karlslyst. Trolig var hovedmotivet med ekteskapet rent økonomisk. Carl Halck fikk ingen egne barn. Han drev stadig og solgte unna eiendommer, husmannsplasser og virksomheter for å opprettholde sin livsstil og noen av sine forretninger. Men han var samtidig taktisk og beholdt noen av eiendommene som senere kunne gi inntekter i form av rettigheter til vannkraft blant annet.
På det største omfattet Carl Halcks gods det meste av Hommelvik, fra Karlslyst og sørover til Storsand, langs Homla og Høibydalen og det meste av Mostadmark. Mye av dette ble solgt litt etter litt, og når økonomien var på det dårligste, søkte han seg jobb i embetsverket uten å bli ansatt.

Hardhendt hestekar

Carl Halck var kjent for å avle fram og få til gode hester. Han var også kjent for å kjøre og ri fort med hest, og i mange år etter at han flyttet fra Hommelvik var ett av munnhellene: –

«Å kjør’ som Halcken».

Godseieren nøt stor respekt i sitt nærmiljø. Men han kunne være hardhendt og gikk ikke av veien for en slåsskamp eller bruk av vold for å oppnå det han ville. Husmennene beskrev han i sine egne notater som enten slappe, dovne eller ubrukelige. En av dem, Jon Roten, fikk kjøpe sin husmannsplass. Men da skjøtet forelå, samsvarte ikke dette med hva Roten

Carl Halck fikk i 1817 Kong Carl XIII sin tillatelse til å kalle godseiersetet for Carlslyst.
og Halck hadde avtalt. Det ble en kraftig diskusjon som endte med at Carl Halck satte husmannen oppå en varm kakkelovn før han ble kastet på dør. Han ble kraftig forslått etter denne hendelsen og ble arbeidsufør etter møtet med en ublid godseier. For Carl Halck fikk dette ingen konsekvenser, husmennene og arbeiderne hadde stor respekt for sin arbeidsgiver.

Nedturen starter

Det hadde vært tøffe år for Carl Halck helt siden han arvet sitt gods. Da vegen mellom Sverige og Verdal ble bygd, tok Halck på seg jobben med å levere proviant til arbeiderne. For dette fikk han forskuddbetaling, men leverte aldri noe mat. Det ble reist rettssak mot Halck, hvor han tapte og måtte betale tilbake det han hadde fått.

Da Kong Carl Johan, i 1835, drar fra Sverige over Verdal og inn til Trondheim, bygger Carl Halck en æresport. Denne blir reist på Moan, sannsynligvis i området der jernbanelinja går i dag, midt i Hommelvik sentrum. Denne porten

reiser han i samarbeid med lensmann Hans Peter Fyhn. De blir enige om at det som de taper på dette, etter å ha solgt unna det som kan gjenbrukes av æresporten, skal dekkes av Fogderikassen. Dette fikk heller ingen direkte konsekvenser for Carl Halck, men nedturen og den økonomiske krisen begynner nå å bli alvorlig. To år senere går han konkurs, og Karlslyst gård selges på tvangsauksjon.

1800-tallets gründer

Det er vel ingen tvil om at Carl Halck hadde ideer og forsøkte å sette mange av dem ut i live uten å lykkes helt. Han hadde interesser i, og var med på å drive, Mostadmark Jernverk en periode, men solgte både eiendommene og sin andel i jernverket etter en tid.
En av de bedriftene som levde lenge etter hans død var teglverket som lå ved Homla der sagbruket også etter hvert ble etablert. På mange måter var han en katalysator for den industrialisering som senere kom til Hommelvik. Carl Halck var godseier på Karlslyst mens Hommelvik ennå var bon-deland. Halcks etterfølgere på Karlslyst gikk videre på den vegen Halck hadde begynt.
De forandret husmennene til arbeidere og la dermed grunnlaget for det som etter hvert ble industristedet Hommelvik. Etter konkursen i 1837 forlater Carl Halck og kona Sophie Hommelvik og Carlslyst gård. Han livnærer seg som undertollbetjent og dør i Cristiania den 12. juli 1853.

Fakta om Karlslyst gård

Noen viktige årstall fra starten og fram til i dag:
1817 Søkte Carl Halck tillatelse til å kalle sitt nye godseier sete for Carlslyst, og fikk kong Carl XIII samtykke.
1823 Ble gårdsbygningene på Carlslyst ferdigstilte som de framstår i dag.
1837 Gikk Carl Halck konkurs, og gården ble solgt på tvangsauksjon.

1918 Kjøpte Christian Lassen Saxevik, Carlslyst med tilhørende eiendommer.
1923 Ole H. Vågan kjøpte Carlslyst og satt med gården i 10 år.
1933 Christian Lassen Saxevik kjøpte tilbake gården etter 10 års fravær.
1947 Overtok Christian Lassen Saxevik d.y., som den første med odel, etter sin far.
1989 Kari Marie Saxevik overtar gården, som den første som er født og oppvokst på Karlslyst.
2007 Kari Marie Saxevik og Tore Hammer mottar kulturlandskapsprisen for Sør-Trøndelag.
2011 Musikalen om gårdens grunnlegger Carl Halck har premiere 17. august. Musikalen framføres også i august 2013.