Gjengitt fra Årboka 2020 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Vikingenes bryner

Av Irene Baug og Tom Heldal

Det er ikke hver dag vi kan avlive myter og sagn. Men her er et ferskt eksempel: det finnes ingen sølvgruve dypt nede i Heingruva i Næverdalen/Mostadmarka. Denne gruva er akkurat hva navnet beskriver – et sted der det ble tatt ut emner til heiner – eller bryner. Og nå vet vi hvorfor «noen» hadde bruk for så mange av dem.

Heingruva i Næverdalen er kjent blant lokalkjente, dette lille vannet midt i skogen, med brattkant på sørsiden og lave hauger i nord ned mot skogsveg og elv. Flere ganger har det blitt tømt, og folk har sjekket hva som er under vannflata. Og der er det enda mer spor etter heiner. Det er allment kjent at folk har laget heiner fra heingruva langt opp i moderne tid. Og at det er en god stein, særlig til den siste skjerpingen av redskapen. Men det er ikke så mye som kan ha blitt solgt herfra i moderne tid, så hvem var disse som hadde bruk for så mange heiner? La oss ta for oss mysteriet steg for steg.

Ikke bare Heingruva…

Lokalkjente har lenge visst om Heingruva, men også at det finnes mindre gruver – eller brudd – andre steder i Mostadmarka. På Rolstad/Rolset-marka, for eksempel, der det i tillegg til heinbrudd finnes navn som Heinfjorden, – en nordlig tarm av Stor-Draktsjøen. Frodig som Mostadmarka er, skal vi ikke utelukke at det kan være mange flere heingruver skjult under buskas og mose, selv om de ikke er like stor som dronningen blant dem – Heingruva i Næverdalen. Mistanken om at vi står overfor en veldig stor produksjon av heiner i Mostadmarka er festet.

Et arkeologisk mysterium

Gjennom mer enn hundre år har arkeologer gjort utgravinger for å finne ut mer om hvordan vikingene levde og virket. Man har funnet både graver og boplasser, og et stort gjenstandsmateriale som vikingene har etterlatt seg, for eksempel smykker, økser, kniver, kvernstein, våpen og – ja nettopp – heiner. Masse heiner. Heiner er faktisk en av gjenstandskategoriene det finnes flest av fra vikingtiden. Mange av disse heinene er lett å kjenne igjen. De kommer fra Eidsborg i Telemark, Norges største produksjonsområde for heiner gjennom tidene. Det har vært kjent lenge.

Men så er det en del heiner, særlig fra den eldste del av vikingtiden, som er annerledes. De er ikke grå som dem fra Telemark, men har gjerne noen nyanser mot fiolett, rosa og rødlig. De har en utpreget silkeaktig overflate, det vil si at mineralkornene i dem er veldig små. Hvor kommer disse fra? Akkurat det har arkeologer lurt på i mer enn 50 år.

Det formet starten til en forskergruppe fra universitetet i Oslo, Bergen og NGU: kan det være at disse heinene kommer fra Mostadmarka?

En vitenskapelig tilnærming

Et prosjekt ble skapt, og forskergruppen ønsket å teste denne hypotesen. Vi hadde mulighet til å få tak i bryner som var funnet i en vikingtidsby i Danmark – Ribe. Så samlet vi prøver fra Heingruva, Rolset og flere andre brynebrudd i Norge, inklusive Telemark. Vi studerte steinprøver fra brudd og fra kulturlag datert til vikingtid i Ribe, og til slutt analyserte vi prøvematerialet fra begge ved laboratoriene på NGU. Vi fikk der kjemiske analyser av innholdet av silisium, aluminium, magnesium, mangan, jern, titan og en rekke andre elementer, og så plottet vi resultatene i diagrammer. Aluminium mot magnesium, silisium mot mangan, forholdstall mellom elementer mot andre forholdstall. Vi så raskt at plottene fra Telemark og Mostadmarka skilte lag i diagrammene, det vil si at vi nærmet oss det vi kan kalle «kjemiske fingeravtrykk» for de forskjellige brynesteinforekomstene. Og de hittil ukjente brynene plottet rett i fingeravtrykket fra Mostadmarka. Var dette den ukjente kilden til bryner i tidlig vikingtid?

— andre metoder

Vi sjekket med andre metoder. Vi høvlet av svært tynne skiver av stein fra både Mostadmarka og bryner fra vikingtiden funnet i Ribe og studerte dem i mikroskop, og sammenlignet med prøver fra Telemark. Det ga samme resultat.

Vi hadde altså med høy sannsynlighet bekreftet vår hypotese – at tidlige vikingtidsbryner i Ribe kom fra Mostadmarka. Det publiserte vi i en vitenskapelig artikkel (Baug m.fl. 2019). Den kan lastes ned gratis fra lenken nederst i denne artikkelen. I artikkelen redegjøres det for undersøkelsene, men også for konsekvenser: hva dette sier om handel og utveksling i vikingtid. Heinene blir på en måte en indikator for handel. De var sannsynligvis bare en av flere varetyper som ble fraktet fra nordlige deler av Skandinavia og sørover langs kysten. Andre vareslag, som pelsverk, jern og fjær, finnes det i dag få rester av.

Men vi har flere nyheter på lager. Mange av brynene fra Ribe som kom fra Mostadmarka er fra før vikingtiden, altså fra begynnelsen av 700-tallet. Helt fram til 820 e.kr. er Mostadmarka den dominerende brynetypen, før Telemark kommer inn for alvor. Selv om Mostadmarka holder seg i brynemarkedet helt til det tolvte århundret, er nok Telemark mer og mer dominerende.

— åpner for nye tolkninger av vikingtidens

Det er jo interessant; her har det altså vært en industriskala produksjon av bryner helt tilbake på tidlig 700-tallet. Det åpner for nye tolkninger av vikingtidens begynnelse, og nye forklaringer på hvorfor folk fra Skandinavia begynte med plyndringstokter vestover. Vi ser at langdistanse handelsmønstre var godt etablert før vikingtiden. Mektige folk langs kysten av det som i dag er Norge, noen av dem fra Trøndelag, handlet bryner og andre varer med folk mye lengre sør. De handelsreisende dro sjøveien, dvs. Norðvegr. Dette var den viktigste ferdselsåren. Men for å kunne benytte sjøveien, måtte både last og mannskap beskyttes mot røvere og pirater som lurte langs kysten. Handelsreisende inngikk derfor allianser med sjøkongene som holdt til langs denne ruten. På denne måten fikk de beskyttelse slik at det ble tryggere å frakte varene sørover. Det ble etterhvert vanskeligere å plyndre reisende langs kysten, og piratene måtte bokstavelig talt finne seg andre jaktmarker: De dro vestover, mot Irland og De britiske øyer.

Tenk at brynene fra Mostadmarka kan være en del av forklaringen på hvorfor vikingene begynte med plyndringstoktene sine.

Hva betyr denne kunnskapen?

Vi begynner å se konturene av et stort produksjonsområde for bryner i vikingtid i Mostadmarka. Det at denne spesielle bergarten er så utbredt betyr at den har blitt gitt særlig betydning. Det kan trolig knyttes til kvalitet, men også til at «noen» kunne organisere en storskala produksjon og handel. Mostadmarka har vært et viktig produksjonssentrum, og stedet der brynene ble lastet om bord i handelsskipene må ha vært en viktig havn. Kanskje var dette på Lade? Her har vært både kapital og organisasjon.

Etter dette spennende prosjektet, ønsket vi å finne ut mer. Derfor startet vi et større prosjekt, der vi skal undersøke bryner fra en rekke vikingtidsbyer, både i Sverige, Nederland og Polen. Vi ønsker også å få mer kunnskap om bruken og handelen med bryner i Trøndelagsområdet. Det holder vi på med nå, så følg med fremover!

Samtidig har vi jo også åpnet for en rekke prosesser i Mostadmarka. I og med at vi nå har sannsynliggjort at store deler av produksjonen i Heingruva og andre steder i Mostadmarka kan være fra vikingtid, blir brynebruddene i henhold til Kulturminneloven automatisk fredet. Det vil også gjelde nye funn som gjøres. Siden slik fredning neppe overlapper andre bruksområder av grunnen, tror vi ikke at det vil skape noen konflikter i området. Tvert imot, det er ikke hver dag at nye produksjonslandskap fra vikingtid blir oppdaget. På den bakgrunn bør Heingruva bli en attraksjon.

Samtidig vet vi at lokalkunnskap er av stor betydning for funn, og at lokalkjente folk finner mer enn ikke lokalkjente. Så derfor oppfordrer vi alle entusiaster til å lete etter heingruver på søndagsturen og rapportere til oss. Det lover vi å ta på alvor og følge opp.

Forskergruppa:

Universitetet i Bergen: Irene Baug, Øystein Jansen
Universitetet i Oslo: Dagfinn Skre
Norges geologiske undersøkelse: Torkill Sørlie Røhr, Tom Heldal, Gurli Meyer

Takk til

Historielaget Mostadmark Jernverks Venner, og i særlig grad Gisle Rø for god informasjon om brynebrudd.

Kilder:

Baug, I., Skre, D., Heldal, T. og Jansen, Ø. (2019) The Beginning of the Viking Age in the West. Jorunal of Maritime Archaeology, 14, side 43–80. https://link.springer.com/article/10.1007/s11457-018-9221-3