Veien hjem fra Hegra Festning

Gjengitt fra årboka 2003 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Veien hjem fra Hegra Festning 5. mai 1940

AV GEIR OLA LIUM
(Fortellingen gir et innblikk i hvordan fire unge menn fra Malvik tok seg til og fra krigshandlingene på Hegra Festning våren 1940. For opplysninger om hendelsene på festningen, henvises det til annen litteratur. Red.)

Denne artikkelen bygger på samtaler med min far Ole Lium i oktober 2003.

— jage tyskerne vekk

Fra Markabygda og Forbordsgrenda var det flere som deltok ved kampene om Hegra Festning. Denne historien handler om fire av disse; Johan Bjørnstad, f. 1909, Ole Lium, f. 1915, Sigmunn Lium, f. 1918 og Sivert Melvold, f. 1915.

Sent på kvelden torsdag 11. april 1940 samlet de seg hos Sivert Melvold på Forbord Nedre i Forbordsgrenda. Johan B., Ole, Sigmunn og Sivert hadde tro på at det måtte gå an for norske styrker å jage tyskerne vekk, da ryktene sa at det ikke var så mange hundre av dem. Johan; far til Sivert var mer skeptisk til dette og mente at det ikke ville bli så snar-gjort. Ca. kl. 00.30 på fredag morgen startet de reisen til Hegra Festning . De dro på ski da det var mye snø og ski-føre. Etter overnatting hos gode folk på gården Kvål i Elvran ,var de fremme på Hegra Festning lørdag 13. april ca. kl. 12.00. De ble omgående satt i tjeneste.

— festningen skulle overgis til Den Tyske Okkupasjonsmakt

Etter 21 dagers tjeneste, den 4. mai 1940 på kvelden, ble det kjent at festningen skulle overgis til Den Tyske Okkupasjonsmakt om morgenen den 5. mai. Ole, Sigmunn og Sivert bestemte seg da for å dra hjem om natta. De hadde meldt seg frivillig til tjeneste og nå var det ikke mer å kjempe for. Ole hadde tjenestegjort på kanonlag, Sigmunn hadde tjenestegjort som sanitetsmann , mens Sivert hadde tjeneste gjort i mitraljøselag. Johan Bjørnstad hadde blitt dimmitert tidligere etter krigsskade. Ca. kl. 00.30 på morgenen søndag 5. mai dro Ole , Sigmunn og Sivert fra festningen. De hadde skiftet over til sivile klær og dro på ski da det fortsatt var skiføre. Ole og Sigmunn hadde hver sin pistol i fall de skulle bli utsatt for ildoverfall av tyske patruljer. Da de dro fra festningen passerte de opptrampede skispor etter tyske patruljer som patruljerte rundt festningen og dens nærområde.

— hos Julsetfolket

Veien hjem fra festningen gikk i skog og myrterreng fra festningen og fram til bebyggelsen i Leksdalen. Det var en del flyaktivitet så de tok seg fram i spredt orden og søkte ly når flyene var i nærheten. Nederst i Leksdalen ligger gården Julset. Ole , Sigmunn og Sivert kom fram dit i 6-tida på morgenen den 5. mai. Det røyk av pipa på våningshuset og de ble bedt inn på frokost der. Den ene pistolen ble for øvrig kastet i en vedhaug i lia ovenfor gården. Etter traktering hos Julsetfolket dro de videre langs Nevervegen. Først hadde Julsetbonden vært nede på Selbuvegen for å sjekke at det ikke var noen tyske motorsykkelpatruljer i anmarsj.

— hver hjem til sitt

De fulgte Nevervegen et stykke før de igjen dro inn i skogen og fulgte den fram til bebyggelsen ved gården Folla på oppsiden av Storfossen. Derfra gikk de via krysset ved Bakken og Jervskogvegen et stykke mot Gjervan før de dro opp i skogen igjen. De kom etter hvert inn på Almenningsvegen og fulgte denne ned til Hønstad. Ole og Sigmunn skilte lag med Sivert ved Sjøvoll. Derfra dro hver hjem til sitt. Ole og Sigmunn var hjemme ca. kl. 19.00 på kvelden 5. mai 1940.