Gjengitt fra årboka 2003 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
En spesiell skoledag
AV HENRIK SNEISEN
En fin høstdag i Mostadmarka året 1940. Bygda har så vidt kommet til hektene igjen etter de hektiske dager som fulgte etter 9. april dette året. Folketallet ble flerdoblet på grunn av evakueringa. Både fra Hommelvik og Trondheim flyttet det folk opp til gårdene i Mostadmarka. I løpet av sommeren hadde folk flyttet tilbake dit de kom fra, og rundt på gårdene var folk opptatt med potetopptaking og anna høstarbeid. For oss skoleunger startet dagen på Sneisen skolen som vanlig. Vi hadde alle tatt plass ved pultene våre, og når læreren Per Kalset kom inn i klasserommet reiste vi oss pent alle sammen og hilste. Så var tiden kommet for en sang før Kalset’n ville høre om vi kunne heimeleksene våre.
— drivende i lav høyde inn over bebyggelsen på Sneishaugan
Timene utover formiddagen gikk som vanlig med skolearbeid og friminutt med ballslåing Plutselig fikk de som satt ved vinduene øye på noe stort og sølvglinsende som kom drivende i lav høyde inn over bebyggelsen på Sneishaugan. De som først la merke til tingesten gjorde anrop, og med ett var hele klassen borte ved vinduet for å sjå. Det var et fantastisk syn, det var som ei stor tett sky kom drivende. Skolearbeidet ble fort nedprioritert, og både Kalset’n og vi ungene var snare til å komme oss ut på skoleplassen. Det samlet seg etter hvert folk fra flere kanter som hadde lagt merke til den store sølvglinsende gjenstanden som sakte kom svevende inn over bygda. På undersiden hang det en stålvaier på en 5-6 meter, noen taurester og filler etter berøring med tretopper og forhøyninger i terrenget.
— hadde nok hørt om sperreballonger
Det var mye som tydet på at gjenstanden ikke ville greie å holde seg klar av bakken særlig lenge. Rett som det var subbet den nedpå tretoppene, men den fortsatte sakte videre sørover. Det ble tidlig klart at gjenstanden hadde noe med krigen å gjøre. Folk hadde nok hørt om sperreballonger som var forankret over byer og viktige områder for å hindre at fientlige fly kom inn. Mange mente at dette muligens var en sperreballong som hadde slitt seg løs fra sin forankring over en by i England. Sakte fortsatte den sørover mot Bastuhølet. Alle mente at der ville den bli hengende fast i tretoppene, men den gikk fri og fortsatte videre over Vikagårdene. Folk fulgte etter, og vi skoleungene jublet over at resten av dagen ble godskrevet gymnastikken. Dette var spennende og samtidig veldig arti. Etter å ha passert Vikagårdene gikk det i retning mot Dragstsjøåsen. Vi mistet øyekontakten da vi passerte Vikaelva og kom inn i den mørke granskogen opp mot Barodalsrya. Fortsatt var det mange som fulgte.
— hengende fast i noen solide furuer
På toppen av Barodalsrya i retning Gaddmyråsen får vi sjå det glinser i noe stort et stykke framfor oss. Det er ballongen som har måttet gi tapt, og blitt hengende fast i noen solide furuer. Den lignet på et vatn der den lå og vaiet i den svake høstvinden. De voksne advarte mot å komme for nær på grunn av at gassen den var fylt med kunne være giftig. Under stor forsiktighet ble ballongen tømt for gass og rullet sammen til en «lang orm».
En hel karavane med folk var det som gikk med den spesielle lasten på skuldrene ned til bygda og Nervika denne septemberkvelden. Ballongen ble beholdt av folket oppi Mostadmarka. Den besto av utrolig mange kvadratmeter med stoff av forskjellig kvaliteter. Mye av stoffet var gummiert og meget slitesterkt. Det kunne anvendes til mange ting som for eksempel presenning, telt, klær, bøte av sykkeldekk og mye annet.
— langrennsdresser av stoffet
I årene som fulgte med mangel og rasjonering på de fleste ting var den et kjærkomment supplement for mange. Det var mange som fikk sydd seg klær av sperreballong-stoff, også langrennsdresser av stoffet var populært blant oss gutongan ei stund husker jeg. Disse var ikke særlig behagelig, men en fikk ut svetten fort i en slik dress, for stoffet hadde ikke evnen til å «puste».
— drivgodset som viste seg å være fra England
Det sies at norske myndigheter ble varslet om sperreballongen, og at finnerne ble bedt om å ta det litt med ro og ikke foreta noen deling før de fikk sikkerhet for at tyskerne ikke ville reagere. Det skjedde ingen ting fra tysk side og det ble foretatt deling. For at funnet av sperreballongen ikke skulle nå tyskerne ble det visstnok foretatt snev av bestikkelse. Ellers ble ballongen stykket opp og delt, først og fremst på de som deltok, men det var store mengder det var snakk om, så en stor del av folket i Mostadmark fikk nyte godt av drivgodset som viste seg å være fra England