Gjengitt fra Årboka 2014 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Lokale nyhetsformidlere i forrige århundre

AV ØIVIND KRISTIANSEN

To ganger i uka får vi stillet vår nyssgjerrighet om hva som rører seg i vår kommune. Da bringer «Malvik-Bladet» nytt om både folk og fe, unge og gamle, i arbeid og fritid. Slik har dette organet tjent lokalsamfunnet siden 1989. Før dette hadde vi «Malvik Bygdeblad» fra 1971. I en kortere periode dekket «Malvikposten» noe av behovet for skriftlig informasjon om lokale saker. Ellers var det noe stoff i lokalavisene på Stjørdal, men først og fremst var det Trondheimsavisene, som mer sporadisk, refererte hendelser i Malvik.

Men det var ikke slik for 100 år siden og vel så det. økt industri- og handelsvirksomhet førte med seg stor tilflytting til Hommelvik som følge av bygginga av Meråkerbanen i 1870-åra. Banen ble åpna i 1882. Den store tilflyttinga førte til at foreningslivet florerte, vi fikk et utall av misjonsfo­reninger, avholds- og arbeiderforeninger m.v. Veksten i Hommelvik med stor handelsvirksomhet la grunnlaget for ei lokalavis. Veksten i Hommelvik var også medvirkende til at Malvik ble utskilt fra Strinda som egen kommune i 1891. Dette la grunnlaget for ei lokalavis som kunne befordre offentlige kunngjøringer, forretningsreklame m.v.

— første avisa i Malvik kom ut i 1891

Slik var det at den første avisa i Malvik kom ut i 1891. Den fikk navnet «Homla», det samme navnet som vass­draget. Men levetida ble ikke lang. Nytt forsøk ble gjort i 1893, men historia gjentok seg og avisa gikk inn etter kort tid. Det skulle gå fem år før Aksel Sandstrøm og Haagen Løvaas som redaktører, ga Homla en ny sjanse i 1898. Økonomien satte en stopper for avisa etter to års drift.

En tanke om sammenslåing med «Selbyggen» førte ikke fram. Neste forsøk ble gjort i 1907 av de samme redaktører og da med navnet «Hommelviken». Selv om avisa erklærte seg som upolitisk, hadde den en sterk forankring i den gryende arbeiderbevegelsen på stedet. Dette forarget de politiske motstandere i borgerskapet, og de fikk i hemmelighet redak­tøren i «Stjørdalens Blad», hvor avisa ble trykket, gjennom sin påståtte juridiske rett til navnet «Hommelviken», til å gi dem redaktøransvaret. Dette skjedde på slutten av 1911. De samme herrer hadde forut for dette ved et kupp, ute­lukket arbeiderbevegelsen fra å bruke forsamlingslokalet «Arbeiderforeningen». (Senere «Idrettens Hus»).

— starte opp med avisa «Homla» på nytt

Arbeiderbevegelsens mottrekk var da å starte opp med avisa «Homla» på nytt og allerede 20. januar 1912 forelå første nummer med Løvaas (ordfører 1911 – 13) og Sandstrøm som redaktører. De nye redaktørene i «Hommelviken» var Reidar Jenssen og Markus J. Storvik. Trykkingen fortsatte på Stjørdal mens «Homla» ble trykket hos «Ny Tid» som var organ for arbeiderbevegelsen i Trondheim. For «Homla» førte dette til at avisa fikk moderne bokstavtyper i stedet for de gotiske skrifttegnene, jfr. headingen på Adresseavisen. Ennå fram mot 1920 hadde «Stjørdalens Blad» slike gamle bok­stavtyper. Det samme gjaldt, f.eks avisa «Nidaros» Innholdet i «Homla» sine fire sider var lokale nyheter og artikler av politisk og offentlig innhold på første side. Side to og tre var vesentlig samme stoff som i «Ny Tid», og da riksnyheter og stoff fra det store utland, fortrinnsvis Europa og USA Ellers var en føljetong fast innslag. Siste side var for det meste salgsannonser fra både lokale forretninger og fra Trondheim, samt kunngjøringer både fra private og det offentlige.

— såkalte «borgelige klikken»

Som følge av stridighetene om lokalet «Arbeiderforeningen» og «Hommelviken», var det så lenge «Homla» utkom, harde utfall, både redaksjonelt og ved inserater, mot den såkalte «borgelige klikken». Foruten eieren av A/S Hommelvik Værft & Støberi, Torstein Buaas og handelsmann Laurits Larsen, var det lærer og kirkesanger Kristian Høvik, som påkalte sosialistenes vrede. Sistnevnte hadde mange angrep mot sosi­alistene i både Hommelviken og i Trondheimsavisene. Men dette stoffet er nok for de spesielt interesserte og ikke egnet for gjengivelse her i årboka. Det kan se ut som de to avisene, gjennom sine feider, holdt liv i hverandre.

— måtte legge den ned i 1914

Hommelvik Arbeiderparti som hadde overtatt ansvaret for «Homla» i 1913, måtte legge den ned i 1914 da bygginga av «Folkets Hus» ville kreve alle tilgjengelige ressurser. «Hommelviken» stanset i 1913 etter at Reidar Jenssen hadde trukket seg ut som redaktør grunnet trang økonomi og dårlig oppslutning. Med opphøret av disse lokale avisene har uten tvil mye historisk stoff gått tapt i tida mellom 1914 og fram til vår tid da vi fikk ei lokalavis igjen. Siste utgave av Homla bærer datoen 19. desember 1914 og her heter det:

Til våre læsere!

Med dette nr. gaar altsaa bladet foreløpig ind. Vi vil da rette en tak til alle abonnenter og averterende, samt til alle de som har sendt os in­serater og for øvrig paa anden maate ydet bladet sin støtte. Kanske vi og­saa pligter at si en tak til vore læse-re for den overbærenhet de har hat med os, da vi paa ingen maade har magtet at fylde vor plads som vi skul­de og burde ha gjordt. Tilslut vil vi si en tak til vore politiske motstan­dere fordi de har gitt os mange gode anledninger til stof som ganske sik­kert i mange tilfælder har kommet godt med i vor agitiation.

Aldersidst vil vi ønske alle en Gledelig jul og et godt nyttaar!

Red.

Nedenfor gjengis noen tekster jeg fant i årgangene 1912 – 14:

Bekjentgjørelse

Gbr. Petter Olsen Granaas gratuleres med 56 årsdagen.

Egskrine og Whiskyflaska

(2.5. 1914)

Det later til som tyveriene her i Hommelvik vil komme til å fortsette. En natt denne uke ble det også forøvet innbrudd på Millers kontor, men ut­byttet ble mindre denne gang enn på Handelsforeningen idet det nu ble bare 3 kroner. Tyven hadde kommet inn på kontoret ved å ta ut et vindu. Stedets folk er lei over at sådant skal få fortsette, derved blir jo stedet utropt for noget som man før har hørt eller vist av. Dernest er det til ubotelig skade at for knektene selv, at de får fortsette på den slemme forbryterbane, uten å få en grundig refselse. Dernest ligger det også ikke så liten fare i eksemplet.

(2.5.1914)

Den av hr. AS. Mendelson averterte bygning som i lengre tid har ligget på jernbanetomten her, er nå solgt til sagmester A.H. Veen. Kjøpesummen er ukjent.

(9.5.1914)

Hr. Alfred Wiklund

gratuleres med dagen den 11-5-1914. Du må hils tausa.

(9.5.1914)

En spurvehøk

En Spurvehøk ble tatt på fersk gjerning av politibetjent Bjerkan forleden dag mens den holdt på å ta livet av en skjære. Bjerkan overrasket den, grep den med hendene og gjorde ende på dens røverliv. En annen spurvehøk som overfalt et stærepar ble skutt av vognvisitør Saksvik etter en lengre forfølgelse

(11.5.1912)

God fiskelykke.

Petter Smedplads har på A/s Meraker brukt en laksenot, som han hver sommer fisker godt i. Men foruten laks gjør han også annen fangst. En dag i denne uke fikk han minst 100 kilo fin torsk. Dagen etter fikk han igjen en del av samme sort. Hele  fangsten solgtes til Trondhjem til en pris av 0.25 pr. kilo. Slik er det når en har god fiskelykke.

(11.5.1912)

Hr. R. Jenssen

Hr. R. Jenssen har av sin eiendom Moen i vår i alt solgt otte byggetomter. Fire av disse nybyggere har innsendt andragende til herredsstyret om kommunens garanti for lån av arb.bruk og boligbanken. Dessuten foreligger andragende fra en som har kjøpt tomt hos Meråker bruk, samt til kjøp av arbeiderbruk i Malvik. Flere andragender er etter forlydende under oppseiling, så de 14.000 kr. som kommunen nå råder over, med det første vil være opptatt. Hermed er det slått en strek, og så kommer et «deretter».

(11.5.1912)

Sidespor

Planen om et sidespor ved Vikhammer stoppe­sted er det nå meningen å få realisert i løpet av sommeren. Det har gått litt tregt som ventelig kan være å få innsamlet de kr. 1000 av private midler som jernbanestyrelsen forlanger innbetalt før arbeidet påbegynnes. Kommunen har bevilget kr. 800 til fri grunn.

(11.5.1912)

Bestyrer Saksvik

Bestyrer Saksvik er hjemkommen fra en reise gjennom Holland og Danmark i forretningsan­liggender.

(11.5.1912)

En verandilosje

En verandailosje ble bededag stiftet I Hommelvik av hr. Sommer fra Trondhjem. Det inntegnedes samme dag 19 medlemmer. Ved første møte vil antakelig mange flere melde seg inn. Det er vesentlig husville sosialister som tegner seg.