Kilde: Artikkelen er gjengitt fra Årboka 2011

Bildet viser Hommelvik Guttemusikkorps forran Folkets Hus i 1954 eller 1955, ser vi guttene i sine nye uniformer.

AV ØIVIND KRISTIANSEN

Forfatteren forteller her om oppstarten av korpset. Ungdommene som tok initiativet ble møtt med skepsis, men de overvant vanskene. Da det ble klart at korpset var liv laga, kom de voksne og mer etablerte på banen, og ungdommene ble skjøvet ut.

I 2012 er det 60 år siden Hommelvik Juniorkorps ble starta. I starten ble navnet Hommelvik Guttemusikkorps brukt, men da jentene gjorde sin inntreden, ble nav­net naturlig endret. Med tanke på rekruttering hadde Hommelvik Musikkorps hatt planer om å få i gang et gut­temusikkorps, men det ble mest med ideelle ønsker og prat. Likevel var håpet der, og det ble satt av penger til formålet. Gjennomsnittsalderen i Hommelvik Musikkorps var høy, selv etter at vi, en 5 – 6 gutter i 15 – 16-årsalderen, starta opp i korpset først på 1950-tallet.

Ungdom med vyer og pågangsmot

Vi yngre snakket sammen om hva vi kunne bidra med for å få i gang et guttemusikkorps. Vi var ofte heime hos Vilhelm Gundersen for å diskutere og planlegge ulike tiltak. Han var en inspirator av rang for oss yngre og løftet fram troen på at vi skulle greie dette. Det ble innkalt til stiftelsesmøte i Folkets Hus, Hjørnerommet, 6. april 1952.

Til styret for det vi da kalte for en junioravdeling, ble valgt Tor Haldberg, Bjørn Jensen, Bjørn Teigen og Vilhelm Gundersen, med undertegnede Øivind Kristiansen som for­mann. Formannen i korpset var bedt om å være med, men han møtte først etter at stiftelsesmøtet var avsluttet. Vi ori­enterte om hva som hadde foregått og ba han om å under­tegne møteprotokollen sammen med oss. Han hadde vel,

som de fleste i korpset, liten tro på at en gjeng tenåringer skulle lykkes med sitt prosjekt. I ettertid kan vi forstå denne skepsisen, men vi selv var ikke plaget med tanker om vår unge alder! Da vårt initiativ og planer ble referert på neste musikkøvelse, var det en som mismodig spurte: «Ska det bli to korps i Vika å no?»

Starten var notekurs

Styret så veien fram mot å realisere det nye korpset som lang. Barna måtte lære noter, skaffes instrumenter og få opplæring til å kunne traktere dem. Første tiltak ble da å sette i gang et notekurs. Vi tok kontakt med skolen og orien­terte om det som skulle foregå og innkalte alle interesserte til sammenkomst i Losjelokalets lillesal en kveld utpå høs­ten. Det kom nesten 60 barn og ungdom som ville lære seg noter for senere å bli med i et guttemusikkorps. Senere, da kurset kom i gang, var det omkring 40 gutter som ble med. Vi fikk tilgang til et klasserom i «Gammelskola».

Vilhelm Gundersen sto for opplæringa, og det på en måte selv en pedagog kunne misunne han. Omslagsmapper til noteark m.v. fikk vi for ei krone pr. stykke hos Karen Sollihaug som da dreiv butikken Hommelvik Frukt og Tobakk i «Granåsgården». Penger måtte til, og det fikk vi

gjennom loddsalg og ved å invitere folk til å foreslå hvilken kjenningsmelodi korpset skulle ha. Forslaget kostet kr. 3,-. Ingeborg Nilssens forslag på marsjen «The standard of St. George» ble trukket ut, til tross for at det var liten realitet i at korpset kunne framføre denne marsjen, verken da eller senere. I mars 1953, da notekurset gikk mot sin avslutning, sendte formannen i Hommelvik Musikkorps bud etter pro­tokollen og satte sitt navn og stempel under stiftelsesmøtet. Dette var et signal om at vi nå hadde fått den tillit vi hadde savnet. Notekurset ble avslutta våren 1953 med å prøve ut gehøret hos samtlige, for deretter å plassere guttene på de instrumenter vi ennå ikke hadde.

Foreldreforening kom til

Pengene som var satt av til et eventuelt guttemusikkorps var ikke tilgjengelig, og vi forsto at økonomien måtte forankres i en foreldreforening. Denne ble startet på et møte i Idrettens Hus, og første formann ble Johan P. Wigum. Gjennnom Sverre Myran som drev i konfeksjonsbransjen, fikk korp­set sine første uniformer i brunt, med gul besetning og en båtlue. Guttenes første opptreden var 17. mai 1953, ved å marsjere bak voksenkorpset i sine fine uniformer – men uten instrumenter.

Andre tok over

Styret følte en ekte glede over å ha lyktes så langt og så med optimisme på neste etappe som var å skaffe instrumenter. Da fikk vi smake den berømte «malurten i begeret» – ungdom­mene ble skjøvet til side. Nye koster tok over, uten at de gamle var nedslitt. Jeg skal ikke dvele ved det som skjedde, det er jo historie – nettopp derfor har jeg tatt det med her. De som ble tilsidesatt følte seg sveket, og det fikk senere følger for deres engasjement i korpset. Vilhelm Gundersen fortsatte i det nye styret, og var i noen år korpsets dirigent. Korpset første opptreden med sine instrumenter var i 17. mai-toget i 1954.

Som nevnt foran så gjorde jentene sin innmarsj i korpset, og navneendringen til Hommelvik Juniorkorps ble da valgt. Uten å fornærme noen så hadde korpset under forman­nen Leif Brobak sin ledelse, en gullalder. Via «Foreningen Norden» som biskop Arne Fjellbu var engasjert i, fikk korp­set spilleoppdrag i Sverige, og slik oppsto de årlige turer til Ånge kommune. At nettopp denne forbindelsen senere var årsak til at Ånge ble Malviks vennskapskommune, er en realitet. Det at Ånge hadde finske Ourovais som sin venn­skapskommune, førte til at den også ble vår.

Hovedmålet ble nådd

Hommelvik Juniorkorps har som alle organisasjoner hatt sine bølgedaler. Men er nå, i sin 60-årige sesong, på en ny topp, både i antall utøvere og musikalsk. Korpset har i de åra det har eksistert, gledet Hommelvik og omegns befolk­ning både i maidagene og ved andre arrangement de har deltatt i. Ved sine turer til Sverige, Finland, Danmark og Tyskland, har de vært gode ambassadører for Malvik kom­mune. Det er godt å tenke på at vi fikk være fødselshjelpere til denne kulturinstitusjonen for snart 60 år siden – og ønsket om å styrke rekrutteringen til Hommelvik Musikkorps, som var utgangspunktet for det hele, har blitt innfridd!

Dette var bare en smakebit fra de første åra, men foran jubi­leet vil sikkert en fyldig beretning over de 60 år, bli tilgjen­gelig.

Vi ønsker korpset til lykke med jubileet i 2012!