Gjengitt fra Årboka 2015 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
«Kommentar fra HHV Ny revidert dialektbok ugitt i 1923 for salg i Jakobsli museum.»

Bruk av dialekt
Av Bjørn Jensen og Solveig Holberg Dahl
Bjørn Jensen gir innledningsvis et kort riss av språkutvikling generelt, og hva som synes å bli skjebnen til våre dialekter. Deretter gir Solveig H Dahl eksempler på hommelvikdialekta som Historielaget Hommelviks venner forsøker å ta vare på. De er i gang med å samle inn og katalogisere ord og uttrykk som er typiske for Hommelvik-området

Dialekt – vadelekt!

Av Bjørn Jensen

Helt fra tidligste tider har mennesker hatt behov for å meddele seg, å kommunisere med omgivelsene. Vi tenker her på helleristninger som var datidens form for referater for ettertid, om begivenheter som gravferder og andre hendelser. Så risset man runer på fjell og berg, og disse ga ettertiden opplysninger om hvordan men levde, og som nåtidens arkeologer kan danne seg oppfatninger om. Hvordan man snakket sammen, er umulig å vite, men på noen måte har man vel samtalt.

Videre oppover i historien kom sagaene som kjente menn skrev og berettet om trauste personer og deres heroiske gjerninger og ugjerninger. Dette forutsetter at noen var i stand til å lese og tolke det som var skrevet. Her finnes mange interessante beretninger om vår fortid. Om disse sagaene var skrevet på dialekt er vel vanskelig å vite. Her i Norden har vi jo blant annet islendinger som var dyktige sagaskrivere.

— har vi dialektene våre

I vår tid har vi to hovedskriftspråk: bokmål og nynorsk, som begge er og har vært diskusjonstema i vårt land. I ly av denne språkstriden har vi dialektene våre, veldig forskjellige i de enkelte deler av kongeriket. Forskjellene er vel i noen grad avhengig av geografien. Noen områder er folk flinkere til å holde på det gamle enn i andre. I mange tilfeller er det kanskje stolthet over dialekten sin som gjør at man ikke ønsker å gi slipp på den.

I vårt område var det i våre besteforeldres og foreldres tid ikke så mange påvirkninger fra omverdenen, så ord og uttrykk gikk nærmest uendret fra generasjon til den neste, men med lokale varianter, avhengig av hvor man bodde. Malvik, Hommelvik og Mostadmark kunne ha forskjellig ord som uttrykte det samme. På steder og personer hadde man ofte utnavn som ble akseptert og gikk inn i dagligtalen.

— mot dagens «sjargong»

Men tidene endrer seg – vi fikk større gjennomtrekk av folk som snakket annerledes, vi kom nærmere Trondheim. Folk fra vår kommune gikk på skole eller jobbet der, og de tok opp i seg bydialekt-ord. Samtidig som våre besteforeldres og foreldres generasjon dør ut, endres oppmerksomheten mot dagens «sjargong». Vi får fjernsyn som så absolutt påvirker oss, og vi får digitale hjelpemidler som tvinger oss til å bruke engelske ord og uttrykk. Dialekten vår svekkes, snart husker ingen hvordan den hørtes ut. Noen av oss mener derfor det er viktig å ta vare på denne arven. Det må skje mens det ennå er tid. Så vel som gamle ting og bilder er også dialekten en del av vår arv og historie.

— oppnevnt et dialektutvalg

Historielaget Hommelviks Venner har oppnevnt et dialektutvalg som har til oppgave å samle ord og uttrykk fra gamle dager. Utvalget er godt i gang med arbeidet og har allerede en anselig samling som skal katalogiseres. Det er fortsatt plass til flere innspill, og vi er takknemlig for bidrag til samlingen.

Et vers fra en kjent sang kan gi oss påminnelse:
Håret gråner, sangens elv flyter mere stille,
rinner før du vet det selv ut i minnets kilde.
Søtt er da hvert undomskvad, som en røst vemodig glad
i de tause lunde.