Gjengitt fra Årboka 2013 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Friidrettspionerer
AV ØIVIND KRISTIANSEN
I Hommelvik Idrettslags snart 90-årige historie, ruver det blant mange markante idrettsutøvere, to som vi vil trekke fram denne gangen: Åsmund Bostad og Birger Høiby, to friidrettsutøvere fra lagets spede begynnelse. Men ikke glemt er Ingejerd Kallset Lysø, Magnus Grendal, Tor Skjetne, Roger og Frank Bjørkli eller Arnulf Rekkebo med flere. Disse vil nok bli trukket fram ved senere anledninger. Hommelvik var en stor friidrettsklubb i tida før krigen og det er fra denne vi best kjenner Bostad og Høiby sine bragder. Hommelvik AIL var tilsluttet Arbeidernes Idrettsforbund (1924 – 1946), et produkt av den politiske kamp som sterkt preget vårt land på mange områder utover 1900-tallet. Idretten var ikke noe unntak.
— tabu å delta på stevner
Til å begynne med var det tabu å delta på stevner som ble arrangert av lag tilslutta det såkalte borgelige Norges Landsforbund for Idrett. Men i slutten av tredveåra kom det til flere «forliksstevner». Det var vel fra et slikt stevne Øyvind Haagenstad har fått historien fra sin far Johan om at da «Ja vi elsker» ble spilt for seierherrene sto ALF-erne med lua på, men da «Internasjonalen» hjallet ble lua strøket hurtig av hodet. Idrettsutøvnerne ble i 1939 enige om å slå seg sammen til et Norges Idrettsforbund, men grunnet krigen ble dette først gjennomført i 1946.
Vi har tatt med denne historiske innledningen for bedre å forstå forholdene som da rådde i idretts-Norge. ALF hadde ca. 100 000 medlemmer mens Landsforbundet hadde det dobbelte.
Asmund Bostad
Åsmund ble født 20.8.1907 og døde 26.5.1985. Alt når han gikk på folkeskolen var han interessert i idrett. I 1920 flytta lærer Leif Halse til Hommelvik og han ble inspirator både for 13-åringen Åsmund og de andre elevene. Men det var først i 1925, 18 år gammel at han var med i et kretsmesterskap og fikk en fin andreplass i 5-kamp. Senere ble det mange topplasseringer og et år ble det 7 kretsmesterskap. Til sammen hadde han 40 kretsmesterskap i ulike øvelser. Han ble AIF-mester fire ganger og hadde mange andre gode plasseringer i mesterskapene. Det var en stor opplevelse for Åsmund da han ble uttatt til å representere Norge i «Spartakiaden» som ble arrangert i Paris i 1934.
Dette var arbeideridrettens olympiske leker. Reiseleder var AIF formann Trygve Lie, senere generalsekretær i FN. Åsmund Bostad ble vinner av 800 meter, en prestasjon som raget høyt, ikke bare for han selv, men for hele friidrettsmiljøet for øvrig. Ved lagets 15-årsjubileum i 1939 var Åsmund formann. Til festkvelden laget Harry Nilssen en sang hvor alle som hadde bemerket seg med særlig gode prestasjoner, fikk et vers hver.
Om Åsmund hette det:
Hain Åsmund pakka sekken og reiste til Paris.
På åtte hundre meteren der vant han første pris.
:/: Han sprang som bare rakker'n og var seg sjøl så lik, mens mange små mam—seller ropte: Heia Hommelvik:/:
— betydningen idretten hadde
Åsmund sa senere i et intervju at bedre reiseleder og kamerat enn Trygve Lia kunne han ikke tenkt seg. I samme intervju påpekte Åsmund den betydningen idretten hadde for de mange arbeidsledige ungdommene i 20 og 30 åra. I de fleste heimene gikk det flere voksne karer som ikke hadde noe å ta seg til. Det var lite å fylle den ufrivillige fritiden med. For mange var det idretten som ble det faste holdepunkt. Leif Halse tok seg av ungdommene og lærte dem opp i de forskjellige idrettsgrener. Hans innsats skapte en interesse som varte i lang tid framover – Åsmund med sine prestasjoner ble et idol for mange, og Hommelvik IL var blant de beste på friidrettsfronten i Trøndelag i mange år.
— personlige rekorder
Åsmund var den som nådde lengst, og det forstår vi når vi presenterer hans personlige rekorder:
400 meter 54,2 sek.
800 meter 2.01,0 min.
1500 meter 4.18,0 min.
3000 meter 9.22,0 «
Høyde 1.79 m.
Lengde 6.25 m.
Tresteg 13,40 m.
Stav 3,20 m.
5-kamp 2600 poeng
10-kamp 5768 poeng
Resultatet i høyde er fremdeles klubbrekord!
— et par piggsko
Noen vil kanskje nikke overbærende til Åsmunds resultater, men vi skal da huske at de ble satt på et annet baneunderlag enn dagens tartandekke, med annet utstyr og med et helt annet treningsgrunnlag. Noen av guttene greide å skaffe seg et par piggsko, andre måtte låne. Ikke alle hadde kortbukser heller, slettes ikke treningsdrakt, men kameratskapet strakk langt og det ble ei råd ved å låne av hverandre.
— var det beste friidrettstalentet
Åsmund var allsidig og deltok i de fleste øvelser og det bød på problemer for arrangøren som måtte vente til han hadde gjort seg ferdig med en øvelse og kunne gå til neste. Foruten friidrett drev han også med terrengløp. Sportsjournalistene hevdet sterkt at Åsmund Bostad antakelig var det beste friidrettstalentet Trøndelag hadde fostret på denne tida.
— Krigen stjal jo fem år
Åsmund drev med idrett til langt opp i åra. Krigen stjal jo fem år og hindret videre utvikling, men ennå som 40-åring svingte han seg over 1,70 i høydesprang. Han var ofte å se på grusbanen på Mojale og tok sine runder ennå i slutten av 40-åra og ga gode råd til sine egne sønner og andre ivrige ungdommer i Vika.
— fin plass i klubbhuset
Åsmund bygde seg hus i Holmenkollvegen i 1939 og bodde der sammen med kona Gudny, og barna Steinar, Jørgen og Ragnhild. Han gikk skogskolen på Steinkjer i 1934 og var skogoppsynsformann ved «Bruket». Han avsluttet sin arbeidskarriere som driftssjef i Trondheim Bymark. Familien har skjenket alle hans pokaler og medaljer til laget og de har fått en fin plass i klubbhuset på øya.
Birger Høiby
Birger Høiby ble født i 1907, samme året som sin idrettskamerat Åsmund Bostad. Birger døde i 1984. Han tok over husa etter sin far oppe i Løfta og bodde der sammen med Therese og barna John, Ruth, Helga og John Ricard. Som mange gutter stakk han til sjøs ei tid og var om bord i skoleskipet «Statsråd Lemkuhl» og senere hadde han i noen år sitt arbeid på Impregneringsverket på Nygården, men hadde sitt lengste arbeidsdag som kaisjauer.
— sølv i lengde i 1934
I idretten var Birger som Åsmund veldig allsidig og deltok i nær sagt alle øvelser. Birger hadde en usedvanlig spenstig kropp og gjorde det svært godt i lengde- og høydesprang uten tilløp, også kalt stille lengde og høyde. Birger ble AIFmester i hopp uten tilløp og tok sølv i lengde i 1934. Hans resultat i lengde på 3.18 meter var da norgesrekord og i høyde greide han 1.57 meter. Senere i et innendørsstevne i Hommelvik presterte han 3,21 m. som ble hans beste notering. Det var ingen i Trøndelag på denne tiden som var i nærheten av hans resultater. 1,57 i høyde uten tilløp sto som kretsrekord i 29 år! Dessverre er ikke hopp uten tilløp en utbredt konkurranseform i friidretten lengre. I dag foregår øvelsene utelukkende innendørs, mens det i gamle dager like gjerne ble arrangert utendørs.
— i 1930-åra bokset
Boksing var ikke en organisert idrett i Hommelvik IL, men i Folkets Hus ble det i 1930-åra bokset som et ledd i kondisjonstrening, som og oppvisning på lagets basarer. Birger Høiby var en av dem som brukte hanskene og uten videre instruksjon stilte han opp i et stevne i Trondheim og vant sin kamp i lett tungvekt, men det ble med den ene kampen. Birger gjorde det også godt i en annen sportsgren, nemlig miniatyrskyting hvor han hadde gode prestasjoner.
Birger fikk også sitt vers ved 15-årsjubileet:
Ja, det var spreke karer som stilte opp til start.
Vi husker Birger Heiby for hans hopp uten fart.
Han spratt rett opp i lufta så lett som bare det,
:/: Han sa bestandig at det verste var å kom sæ ned;/:
Birger døde i 1984, et halvår før sin idrettskamerat Åsmund. I 2014 er Hommelvik IL 90 år, og Åsmund og Birger har selvsagt en ruvende plass i lagets historie.
Kilde:
Arbeideravisa
HIL, jubileumsberetninger