Gjengitt fra Årboka 2017 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Bildet over: Edvin «Dutte» Strøm

EDVIN «DUTTE» STRØM (1926-1997)

Av Geir R. Larsen

For de som husker tilbake til 50- og 60 åra så var Dutte en meget kjent person i Vika. Han søkte ikke velstand og trygge sosiale rammer. Han ville leve et fritt liv uten innblanding fra øvrigheta.  Han ville være en fri mann uten for mange forpliktelser.

— startet livet på Grønberg

For Dutte startet livet på Grønberg hvor hans far var gårdsarbeider. Dutte ble født den 11. januar 1926 og hadde flere søsken. Han hadde blant annet ei søster i Trondheim og ei i Selbu samt en bror på Langstein. Hans far gårdsarbeider Petter Ingvald Johnsen kom fra Roan og Duttes mor, Anna Bøkseth, kom fra Buvika. Etternavnet Strøm har de fra hans farmor. Rundt 1950 opphørte gårdsarbeidet på Grønberg gård og familien søkte lykken andre steder i Trøndelag.

— Der det skjedde noe så var «Dutte» til stede

Dutte ble igjen i Vika og ble en svært synlig person i lokalsamfunnet. Der det skjedde noe så var «Dutte» til stede. Han deltok mer enn gjerne idrettskonkurranser og det med vekslende hell. Levesettet og rammene rundt hans liv samsvarte dårlig med  hvordan en idrettsmann bør leve for å prestere best mulig. Kostholdet var til tider meget dårlig og hans liv uten fast bopel var heller ingen fordel.  

Hvor Dutte tilbrakte nettene kunne være så ymse, noen ganger fant han ly under Rampa (nåværende Cafe Rampa) mens andre netter ble tilbrakt en av bunkerne (bygd av tyskerne under 2. verdenskrig) som lå på Moan, – nedenfor Hommelvik jernbanestasjon.

— møtet med en sovende uteligger i Hommelvik

Ei historie om Dutte er knyttet til da han «bodde» i 2. etg. i den ene bunkerne. Midt på natta kom det en dritfull engelsk sjømann, – på vei til båten han var mannskap på, som lå ved Millerkaia. Engelskmannen tok beineste veien fra jernbanestasjonen, nedover Moan. Han kom til den ene bunkeren, og trudde det var landgangen til båten, krabbet opp trappa, og ramlet over Dutte som lå og sov på golvet der oppe. Dutte ble redd og sint, og gjøv på engelskmannen, – ga ham skikkelig inn, og heiv ham ned trappa. Dette resulterte i legevaktbesøk for sjømannen og politianmeldelse mot Dutte, – men så vidt vites ble det påtaleunnlatelse. Engelskmannen, – blir det sagt, – kom aldri over dette ublide møtet med en sovende uteligger i Hommelvik, – han fikk en varig psykisk knekk.

— et voldsomt tempo på 5000 meter

Husker en gang det ble avholdt idrettsmerkeprøver på idrettsbanen på Mojalet. Der dukket også Dutte opp uten idrettsutstyr. Vi lette gjennom klubbhuset og fant både skjorte, kortbukse og et par turnsko så han kunne delta. Inspirert av at en av hans konkurrenter var Åsmund Bostad (deltaker i Spartakiaden i 1934 -Arbeidenes olympiske leker) startet han ut i et voldsomt tempo på 5000 meter. Han opparbeidet seg snart en stor ledelse, men oppladningen hadde tydeligvis ikke vært optimal  for etter hvert så krympet ledelsen og på slutten gikk det på stumpene og han ble et lett bytte for Åsmund som disponerte løpet på en langt mer fornuftig måte. Vi var allikevel imponerte over «uteliggeren» som med friskt mot tok opp konkurransen med olympieren Åsmund. Denne natten fikk en utkjørt Dutte sove i klubbhuset, men da morgenen rant så måtte Dutte igjen starte jakten på mat og tak over hodet for natten.

— grunnlag for det livet han levde

Det kan lett feste seg det inntrykk at Dutte bare drev rundt, men så var ikke tilfelle. Han tok seg forefallende arbeid slik at han tjente noen kroner. Midt på 50-tallet tilbrakte han noen hogstsesonger sammen med Sverre Stensheim og andre skiløpere på skogskoia i Slåttmyrdalen (koia ligger på det høyeste punktet på veien til Nygårdsvollen). Etter endt arbeidsdag deltok Dutte sammen med langrennskarene på harde treningsøkter.  Dette gav Dutte god fysisk form og grunnlag for det livet han levde.

— jobbet i Frelsesarmeen.

På slutten av 60-tallet søkte han til Trondheim og der fikk han litt mer ordnede forhold som beboer på Carl Johans Arbeiderstiftelse som han fikk tilgang til gjennom sin søster som jobbet i Frelsesarmeen. Dutte hadde et smittende humør og var meget lett til sinns. Dette endret seg ikke selv om han flyttet til byen. Mange fra Vika traff ham i Trondheim og alltid hadde han lystig kommentar. Tidlig en morgen kom han syklende over torvet. Der traff han noen hommelvikinger og de spurte ham hva han gjorde ute så tidlig om morgenen. Æ ska i vei å ha mæ kvinnfolk. Hvorfor så tidlig om mårran? Det e bæst før æ har pessa, sa han humrende og fortsatte videre på sin ferd.

Med tida ble han mindre synlig i bybildet og den 15. januar 1997 døde Dutte Strøm. Han ligger gravlagt på Lademoen kirkegård.