Gjengitt fra Årboka 2021 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Jordmor Emma Sletaune (1895 – 1971)
Ei yrkeskvinne med godt renomme

Av Kristin Haugan

Det har vært både interessant og givende å gjøre et dypdykk i en yrkeskvinnes liv, ei jordmor jeg har hørt omtalt i Malvik i mitt voksne liv. Fødestua som lå på Grønberg er i nabolaget mitt, og jeg har ofte lurt på historien om Emma Sletaune. Jeg ble også født der i 1960.

Emma Sletaune ble født Ødegaard 23.06. i 1895 i Melhus kommune, og hadde bosted Lenamælen. Mora Marie var gårdmannenke, Emma sin far Matias, gårdbruker, handelsmann og blikkenslagersvenn, døde av hjerteslag i 1905. Hun hadde seks søsken. Emma var altså bare 10 år gammel da mora ble alene om omsorgen, hun vokste opp på Melhus.

Lysning i Dagsposten 13.april 1920: «Det lyses til ekteskap for baker Peter Odin Jentoft Sletaune, bosted Meråker og Emma Ødegaard, bosted Melhus».

Altså i 1920 gifta Emma og Peter seg, han født i Brønnøy, de bodde da på Fossestupet i Meråker. De fikk to sønner, Jon 28.2.1921- 4.11. 2006 og Børge 10.2. 1929 -18.3.2001. Sønnene ble gift og bosatte seg i Asker, der bor fortsatt etterkommere, barnebarn og oldebarn

— jordmorstillingene i Malvik.

Vi har ikke funnet ut når og hvor Emma tok sykepleierutdanning og når de kom flyttende til Hommelvik. I Arbeider- Avisen 31.mai 1929 opplyses det at hun er ansatt i en av de tre jordmorstillingene i Malvik.

I 1930 var 15,4 % av kvinnene i Malvik yrkesaktive, og «vår jordmor» var altså en av de. Inger Hoppstad, født Fredriksen ble tatt imot av jordmor Emma hjemme på Korntrøberget i 1932.
Den gang da var det lite biltrafikk, hestekjørere, bare barnevogner og sparker om vinteren som stod utenfor butikker og hus.

Børge Sletaune, yngste sønn av Emma og Peter, skrev «Spets-gårn» og «Grustaket» i Vika har sjel «,datert Asker 20.9.1999. Dette ligger på Hommelvik Historielag sine sider, og er tilgjengelig historikk for alle.

Her beskriver og gjengir han livet i Vika, der han vokste opp med familien.

Grustaket var en gatestubb på ca.250 meter som lå parallelt med Riksvei 50. Hommelvik Samvirkelag eide to store forretningsgårder der, den ene lå i Grustaket. Denne ble omtalt som «F’reninga» i dagligtale. «Hommelvik Aktie Handelsforening» stod det på veggen. Samvirkelagsbestyreren het Ole Saltnessand, han bodde her sammen med fru Karen. Den gang var Vika selvforsynt for sine ca.1500-2000 innbyggere , med to kafeer, fruktbutikk, fisk-utsalg, kjøttbutikk med pølsemakeri, manufaktur, skomaker og posthus. «F’reninga» var en god og solid arbeidsplass i Vika, både for kvinner og menn. Murgården, til venstre hadde bakeri, og bakermester Sletaune var sjefen. Det var i tillegg konditori med konditor Eriksen og brødbutikk. I etasjen over bakeriet og mjøllageret, bodde bakermesteren med familie, hans kone Emma var jordmor. Under krigen ble den ene stua deres brukt som skolerom, da tyskerne hadde okkupert skolen.

— Grustaket

På «Kvestan» var det hybler for betjening. I husene som tilhørte foreninga var det innlagt vannklosett og bad i avdelingene og leilighetene, det var det lite av i Grustaket ellers. Børge Sletaune beskriver Grustaket som «Lyckliga gatan», med Günthergården som hadde egen telefonsentral, meieri, Losjen, Bykvistgården, barberer, arrest, distriktslege . I tillegg var det små bolighus og leikeplass. Leiken og samholdet mellom ungene var fint her.

«Spetsgår’n, en heim full av folk. Her var i sin tid to familier Spets: Ida og Gustav med en stor ungeflokk på sju; Eilif, Per, Rolf, Eva Marte, Ivar, Signe, og Idar. Den som tok imot alle disse naboungene var «Jordmor- Emma», alle født og oppvokst i Grustaket. Det var på den tiden alminnelig med hjemmefødsler.
I den samme gården bodde også Oskar Spets med sin Ragna og tre sønner, Einar, Henrik og Rikard, men etter å ha bygd seg eget hus fikk familien en pikelill, kanskje en attpåklatt!»

Børge Sletaune skriver om gode naboer og familien Jacobsen er blant dem.

— «skrellan»

Målfrid Bjerkan født Jacobsen i 1924, er nå godt over 97 år gammel. Hun forteller engasjert om denne gården hvor hun vokste opp. Faren John Jacobsen var kontorsjef , fru Bjørnhild, Målfrid og broren Olav bodde her på samme tid som familien Sletaune. »Vi ongan låg å kika gjennom vinduet når dem pynta blautkakan», og «skrellan», (avskjær fra bløtkaker) fikk vi, og spiste der og da.

«Det stod lang kø foran Sandstrømkiosken kl.17.00 med de som hadde abonnement på Arbeideravisa», forteller Målfrid.

Børge skriver at politikerne i sin tid gikk til det skritt å rasere en historisk »bydel» i Vika som inneholder så store verdier og sjel, er ubegripelig.. Torggården står der den dag i dag, og er siste rest av Grustaket.

Han avslutter med: « Det var liv i Grustaket fra morgen til kveld, fra det «tuta» på Bruket kl.7.00 til sola gikk ned over Skatvalslandet i vest»

Jordmor på sykkel

Med bakgrunnsbildet beskrevet ovenfor sykla jordmor Emma rundt i Vika og omegn med ei stor veske, på jobb. Målfrid forteller at mora Bjørnhild sa « der fær a med kofferten sin igjen «, «Vi ongan trudd’ at ongan lå oppi kofferten», og når det va juletrefester i gården, låg vi å lytta helt innte’ veggen for å hør om ongan skreik» inne hos Sletaune. Jordmora dro rundt i hele kommunen, men hadde også et eget rom i Foreningsgården som var fødestue. Hun tok vakter på gammelhjemmet i tillegg, og ble henta der hvis det var fødsler på gang. Kristian Haugen på Moheim som var drosjeeier på den tida, kjørte jordmora på lengre turer. Det var ansatt kommunal jordmor, «men hu vart nesten boikotta og var arbeidsledig», forteller Målfrid.

Det er bare gjetord å høre om fru Sletaune, som tok imot over 4000 barn og har etterlatt seg et meget godt renomme. Hun blir beskrevet som et arbeidsjern, snill, flink, omsorgsfull og real.

Verv og organisasjonsliv

Både Emma og Peter, omtalt som Petter, var engasjerte og aktive i det sosiale liv. Han satt i skolestyret i 1938, og var formann i skoletannpleienemden i Malvik kommune. I tillegg mangeårig medlem i Hommelvik Tuberkuloseforening, tillitsvalgt i Avholdslaget og sang i mannskoret.

Emma var vara i Fabrikktilsynet og medlem i Vanførenemda (Nidaros 4.januar 1935.) I Malvik Bygdebok nr.5 Forbord, står det skrevet om Hommelvik sykepleieforening som ble stifta 16.10. 1904. Formål: «Være til støtte for sykepleiersken og hennes arbeid i Hommelvik, passe på at hennes krefter ikke ble misbrukt og yte henne forsvar overfor hensynsløs behandling»- Denne ble nedlagt i 1979.Kvinner organiserte seg for å arbeide for bedre helsestell og bidra til å løse sosiale oppgaver. Dette ble etter hvert det offentliges ansvar.

Emma Sletaune tok initiativ sammen med flere kvinner til å starte Hommelvik Juniorsykepleieforening i 1947. (I årets Årbok 2021, kan man lese i en annen artikkel om disse «Fjærdaman» som solgte fastelavnsris i mange år, og ga inntektene til Malvik Sykehjem. Red.anm.)

Peter Sletaune ble pensjonist ca. 1952-53 og de bygde huset på Grønberg i Dalabakken 10.I andre etasje til høyre lå fødestua som hadde flere rom. Det var vanlig at de fødende ble kjørt dit av sin ektemann og hadde ikke besøk. Mødrene ble hentet sammen med familieforøkelsen etter en uke.

Henny Svedal var ansatt hos Sletaune som barnepleierske og bodde der også en periode.

— men allikevel trygge omgivelser

For mange var det nok positivt å kunne få velge å føde i lokale, men allikevel trygge omgivelser. Fødende med komplikasjoner i svangerskapet, eller «om det var noe med blodet», ble henvist til EC Dahls stiftelse i Trondheim. Fødestua på Stjørdal tok også imot fødende fra Malvik på 1950-tallet.

Gjennom samtaler med en håndfull godt voksne damer i Hommelvik, kommer noen «snutter» fra barseltid hos Emma Sletaune.

1957: Martha Hulaas Hansen har tatt vare på regninga fra fødselen til Harald Jacob Hulaas Hansen, født 2. september 1957, og summen: kr. 261,00. I dag tilsvarer dette oppunder 4000 2021- kroner.

— Det vart fullmåne mens æ va der

«Hu Sletaune klandra dr. Evensen fordi han itj hadd’ gitt mæ sprøyt trevækka før fødselen min. Guten kom for tidlig, hu ga i stad’n guten ei sprøyt for å unngå spesielle sykdomma» Det vart fullmåne mens æ va der, og da ment jordmora at ei dame fra Solbakkan villa kom inn den kveld’n. Og det stæmt!»

1957: « Storebrødrene bodde hos farmor i nabolaget, og de vinka til meg i vinduet fra oppi bakkan «

1957: « Jeg var førstegangsfødende og kom inn på natta, «det bli utpå da’n», sa jordmora.
Nest etter mora mi så var Emma den mest omsorgsfulle. Jeg ble fulgt opp etter at jeg reiste hjem, da jeg var litt svimmel.
Henny-(Svedal) ble sendt med jerntabletter som jeg skulle ta.»

1958: Marit Bjerkan, yngste barn av Målfrid ble født der. «æ hadd’ eget rom og hadde det godt der»

1960:» Det var ingen på besøk, jeg fikk servert mat, Emma var snill og omsorgsfull»

1962: En far forteller; «jordmora va på nattevakt på gammelhjemmet, så hu vart varsla og kom syklan utover. «æ va på besøk ætti guten kom te, og kaffe fekk æ tå jordmora, det va trivelig der».

Jeg har ikke funnet ut hvor lenge fødestua på Grønberg var i virksomhet, men vet at det «kom te» unger der fram til høsten 1963.

Emma døde 12.10.1971, 76 år gammel, etter lengre tids sykdom, og ektemannen Peter døde året etter. Huset de bodde i og som rommet fødestua står der enda, nå i en oppusset utgave, men bærer sikkert sine minner i veggene. Peter og Emma Sletaune ble gravlagt på kirkegården i Hommelvik.

— styrken og kapasiteten

Jeg vil avslutte denne reisen inn i en kvinnes arbeidsliv med stor respekt for den arbeidsevnen, styrken og kapasiteten Emma Sletaune måtte ha hatt. Takk til kvinner som har fortalt, og en spesiell takk til Målfrid for en god husk! Jeg kontaktet et par av jordmoras sønnesønner i Heggedal, og hadde fine samtaler. Her beskrives ei god og arbeidsom farmor. Geir Peter Sletaune forteller at han var i Hommelvik på 70-tallet og mala hus i Dalabakkan, gikk på nærbutikken på Grønberg og kjøpte snop. Tusen takk for at vi kan bruke familiebilder her. Så håper jeg at flere kan bli kjent med denne yrkeskvinnen som arbeidet i Malvik i over 30 år, og viste omsorg og styrke til så mange.

Kilder:

Nb.no- Digitalarkivet
Malvik Bygdebok-nr.5 Forbord
Intervju med Målfrid Bjerkan f. Jacobsen
Samtaler med kvinner i Vika, Martha Hulaas
Samtaler med Emmas barnebarn i Heggedal
Familiebilder er utlånt av Geir Peter Sletaune