Gjengitt fra årboka 2003 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Et tragisk minne fra Jonsvatnet

AV BJØRG HERNES

Denne fortellingen er basert på klipp fra Nidaros, skrevet av Olav Vasseljen i 1936.
I 1826 hendte det ei fæl drukningsulykke på Jonsvatnet da bryllupsgjester skulle reise hjem fra gården øvre Gjervan i Malvik. Den 14. september dette året ble Sivert Kristensen, øvre Gjervan, 28.1/2 år, gift med Siri Svendsdatter, 23 år, fra Gisvoll i Bratsberg.

— fantes det ikke kjørevei

På den tida fantes det ikke kjørevei fra Gjervan, verken på sørsida eller nordsida av Jonsvatnet. Folket på Gjervan og de andre gårdene ved øverenden av vatnet var nødt til å ferdes over Jonsvatnet — om sommeren i båt, om vinteren på isen.
Når det blåser opp til storm er Jonsvatnet farlig nok å ferdes på i båt. I snøfokk om vinteren har mange kjørt feil på isen. Storbåt, som det kaltes, ble benyttet til å frakte ved og trematerialer med. En slik båt kunne ta dusinvis med folk, og det var nok en slik båt som kom ut for den ulykken som her blir omtalt.
Skikken i gamle dager var at et bondebryllup varte i 3-4 dager. Gjestelistene var gjerne lange. Foruten naboer var folk langt uti slekta invitert. Derfor var det i dette bryllupet gjester både fra Lade, Bratsberg og Malvik.

— 17. september var bryllupsgjestene på hjemvei

Den 17. september var bryllupsgjestene på hjemvei. To båter dro av gårde — en til Bratsberg, og en med folk som skulle til Malvik og Lade. Det var storm fra sør. Bratsberg-båten var det ikke farlig med, for den holdt seg langs sør-landet, og fikk dermed le for stormen. Verre ble det for den båten som skulle utover vatnet. Redselen grep snart flere, og det sies at to kvinner ble så forkomne av skrekk at de måtte settes i land ved øydal.

— men stormen økte

Resten fortsatte videre. Meningen var nok å legge til lands ved Kuset, men stormen økte på, redselen grep flere og flere og uroa i båten ble verre og verre. Dermed ble det til at de skulle gå i land ved Bråttan. I den vika som går inn til Bråttan, ligger det et lite skjær, mindre enn 50 meter fra land. Når vatnet er lite er dette skjæret synlig, men er det høy vannstand er det overflødd.

Derfor støtte båten på dette skjæret. De fleste mistet vel sans og samling, og dette, sammen med stormen og bølgene førte til at båten hvelvet. De
to kvinnene som var satt i land ved øydal, var i mellomtida kommet fram til ulykkesstedet og hjalp til med å berge folk i land.

— fem mennesker mistet livet

Hvor mange som var i båten, er litt usikkert, men kirkeboka for Strinda prestegjeld forteller at fem mennesker mistet livet.
Gårdmannskone Kirsten Olsdatter Vasdal, 41.1/2 år, Anne Olsdatter Vasdal, 10.1/2 år og Andrea Olsdatter Vasdal, 4 år gammel. (Anmerkning: Alle tre druknet i Jonsvatnet.) Videre Andreas Olsen (Nedre Leistad), ungkar, 22 år, og Jakob Pedersen Halstaddalen, 23 år gammel. Om disse to
står følgende i kirkeboka:

«Begge to druknede, tillikemed ovennevnte kone, som derhos var fruktsommelig, og hendes tvende pigebørn i Jonsvatnet, da båden stødte an mot en klippe og stormen kuldkastet den.»

— Sivert og Siri Gjervan

En liten anmerkning: Brudeparet som her er nevnt, Sivert og Siri Gjervan, er besteforeldre til Sivert Gjervan, og oldeforeldre til fenrik Kristen Gjervan. Sistnevnte er far til Martha Gjervan Hagemo, som sammen med sin mann, Ole Hagemo, er nåværende eier av gården øvre Gjervan.

Tilleggsopplysninger fra Kåre Hugås, Skatval:

I tillegg til de to kvinnene som fikk gå av båten ved øydal, må det ha vært sju mennesker om bord i båten. Fem av disse druknet. Siri, bruden, fikk sju barn med Sivert, men ble tidlig enke. Hun ble senere gift med Anders Jonsen Vasseljen, som hun fikk to barn med, men bare det ene barnet levde opp. Siri er stammor til mange slekter i Strinda.
Sammen med Anders Jonsen Vasseljen kjøpte hun også Gjervan Søndre, og de ble dermed eiere av begge gårdene