Gjengitt fra Årboka 2015 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Bakgrunn for navn i Malvik

Av Armand Valstad

I alle bygder, ja, over alt, finnes navn på nesten hver eneste haug og kneik og hver bekk og dal. Mange nedarvede navn forsvinner eller omformes av kreative markedsføringsfolk ved utbygging av boligområde der det er befolkningsvekst – eller også med avfolkning i fraflyttingsdistrikter. En kan ofte lure på hva enkelte navn betyr eller hva som er opprinnelsen til navnet. I fjor fortalte Øivind Kristiansen litt om bakgrunnen for navnet Gullringmoen. I år har Armand Valstad tatt for seg et par navn i sitt nærområde, Sekkhølet og Hallguttu..

Sekkhølet

Sekkhølet ligger langs Vuluvegen, mellom Vuluhaugen og Sveberg. Her er det nå opparbeidet en parkeringsplass, og den er et mye brukt som utgangspunkt for turer opp til Lauvtjønna og videre inn i marka. Navnet er litt underlig, og mange har nok spekulert på hva det kommer av.

Sagnet om Sekkhølet

På 17- og 18-hundretallet var det som regel Vest-gøter, også kalt Vesskjøtt, og «farigardshandlare» som reiste som kramkarer. Disse hadde varer de bar med seg, og naturlig nok bar de pengene på seg.  En dreng på Vulu falt for fristelsen til å ta en kramkar av dage.  Hovedgården på Vulu var der hvor Vidar Breiset nå bor (Nervulu). Drengen passet opp kramkaren i skogen ved Midtsandbekken og slo han i hjel og røvet han for pengene.  Han pakket liket i en sekk og grov det ned i myra. 

— navnet Søkkhølet brukt i eldre tider

Drengen delte soverom med en guttunge, og om nettene snakket drengen i søvne og røpet dermed hva han hadde gjort; mulig det var samvittigheten som gnog. Gutten fortalte videre hva drengen hadde sagt, og øvrigheten tok han fatt og fikk han til å påvise hvor han hadde gravd ned liket. Han skulle siden ha blitt ført til København og stilt for retten der. På grunn av at liket ble gravd ned i myra ble navnet Søkkhølet brukt i eldre tider. Nå heter stedet Sekkhølet, men det har trolig ingen ting med en sekk å gjøre. Overgangen fra søkk til sekk har heller sammenheng med hvordan denne lyden uttales i nærliggende dialekter, f eks i Selbu.

Hallguttu.

Hallguttu heter den gamle seterstien som Midtsand og Storsand gård brukte når de skulle til Skarpåsvollen for å setre.  Langs den står et forvridd furutre som har hatt litt forskjellige navn:  Trolltreet, og nå i senere tid også kalt Navnetreet.  Gutu er mest vanlig brukt som betegnelse på en sti eller vei med gjerder eller andre avgrensninger på begge sider, og Hallguttu betyr en slik ferdselsåre i skrånende terreng.  Oppe langs stien er det sagt at det sto gammel grov furuskog som det ble drevet rovhogst på rundt 1870.  Det var da jernbanen ble bygd, og tømmeret egnet seg veldig godt til sviller.  Det var trelasthandler Haugen som da eide Midtsand.  Det er en veldig svak bonitet (jordsmonn) der oppe, så det vil ta lang tid før det  blir hogstmoden skog igjen.