Forfatter: Frithjof Boysen

Et hus er et hus er et hus – planker, bord og spiker. Liv får det først gjennom de menneskene som har bodd i huset, der de har satt sine spor og etterlatt seg sin historie.

Jakobsli – huset i løfta – ble oppført og bebodd av Haagen og Tella og etter hvert deres familie. En del av deres personlighet sitter i veggene som det heter. De som opplevde dem kan fremdeles høre Telle skjenne for at plattene ute i gården ikke er vasket ennå, og klokka er snart halvåtte. Eller en ser Haagen sitte en sommerkveld på burstrappa og setter opp saga. Saga som han skal bruke på tomta i morgen. Saga er nesten en hellig gjenstand her i huset. Haagen, med brillene på, filer og stiller på sagtennene, sikter, filer og stiller igjen. I morgen må saga bite skikkelig. Det må helst ikke brukes mer enn tre – fire drag før planken er kappet.

Haagen og Tella – to skjebner – to bekker som løper sammen her i løfta. Vi prøver å finne kildene til de to.

Vi søker blant Haagens aner

1795       og finner at i året 1795, den 17. juni, gifter Johannes Jacobsen Lasse
seg med Ingeborg Henriette Ødegaard. Det skjer på Røros.

1808       13 år senere, den 10. april 1808, drar Johannes Lasse med hustru og 3
barn fra Røros over Tydalen til Mostadmark. Der de slår seg ned i Nilsdalen i Lånke kommune. Mostadmarkens Jernverk henter fortsatt malm fra Grønli og Nonshaugen gruver. Det er bruk for Johannes sin arbeidskraft her.

Den av sønnene som med tiden skal overta Nilsdalen, heter:

1830       Jakob. Han blir den 18. juni 1830 gift med Gjertrud Olsdt. fra Snustad.

1836    Den 18. mai 1836 dør Johannes Lasse, og sønnen Jacob kjøper

1846       Nilsdalen 10 år senere for 200 riksdaler.

1847       Året etter dør Jacobs hustru, Hjertrud Olsdt., og etterlater seg to døtre.

1848       Nesten to år senere, i 1848, gifter Jacob Nilsdal seg med Mali Sivertsdt

fra Haabetsaas i Stjørdal (Haagens mor).

1860       Den 25. januar 1860 blir Haagen født på gården Nilsdal. Han er den
yngste av fire brødre og en søster.

1873       Den 21. april 1873 dør Jacob Nilsdal og eldste sønn, Johannes, overtar
gården.

1878       I 1878 finner vi Haagen på Bakklandet i Trondheim der han arbeider
som vognmannsdreng.

1882       Den 9. februar i 1882 dør Haagens mor, Mali Sivertsdt.

1884       I 1884 begynner Haagen som kapper på trelasttomta hos Lewis Miller i

Hommelvik.

Skotten Lewis Miller hadde året før startet sin trelastforretning i Hommelvik.

1890       I 1890 bygsler Haagen tomt av Jenssen og setter opp huset som han
kaller Jakobsli. Noen mener å vite at tømmerkassen til huset er flyttet fra Mostadmark til Hommelvik.

Den 6. november 1890 gifter Haagen seg med Anna Mathilde Larsdt., blant kjente kalt Tella.

Vi søker blant Tellas aner

og finner noen på Jevnaker i Hadeland og noen på Gjerdrum i Akershus.

1793       I 1793 begynner Tellas bestefar, Johan Nielsen Erich, i arbeid ved
Hadeland Glasverk. Han er da 10 år gammel. Som sin far skal han bli glasspuster. Johans bestefar, Heinrich Erich, var født i Tyskland og kom til Norge som en av de første glasspusterne her i landet.

1810       I 1810 blir Johan Nielsen Erich gift med Mari Pedersdt., og deres datter
Mathea Johansdt. Erich ble født på Jevnaker

1821       12. juli 1821. Mathea skal bli Tellas mor.

1820       Tellas far, Lars Halvorsen, ble født på Gjerdrum 20. februar 1820. Lars

foreldre dør i 1823, og gutten blir satt bort til oppfostring.

1834       I 1834 begynner Lars Halvorsen i teglbrennerlære.

1856       I 1856 blir Lars Halvorsen gift med Mathea Johansdt. Erich.

Siden 1824 har teglverket i Hommelvik vært i sin spede begynnelse. Leutenant Halck på Karlslyst var grunderen. Da Johan Richard Krogness kom til Karlslyst, ville han ha fart på teglverket.

1857    I 1857 er Krogness på Stortinget, og han søker da i Oslo etter

teglmester til teglverket i Hommelvik. Lars Halvorsen blir ansatt som teglmester. Og slik skjer det at

1860       i 1860 flytter Lars Halvorsen med hustru og en datter fra Oslo til
Hommelvik, og året etter bosetter familien seg på Moan i Hommelvik. Datteren de har med seg heter Josefine Lorentze Amalie, et alt for fint navn til daglig bruk i Hommelvik. Hun blir derfor kalt Fina. Mathea hadde en datter fra før ekteskapet med Lars Halvorsen, Marianne født i 1845. Hun kommer til Hommelvik noen år senere og slutter seg til familien.

1862       Den 5. mai 1862 blir Anna Mathilde Larsdt. (Tella) født i Hommelvik.
Familien Halvorsen på Moan kom etter hvert til å bestå av fem døtre: Marianne, Fina, Tella, Hanna og Rikka.

1869       I 1869 begynner Tella på folkeskolen i Hommelvik.

1882       Da Tella var 20 år gammel blir Meråkerbanen åpnet, og det

1884       forklarer muligens at Tella i 1884 arbeider som hushjelp i Meråker og

senere i Østersund og i Stockholm.

1890       Den 6. november 1890 gifter Tella seg med Haagen Jacobsen .

1891       I 1891 blir huset i Løfta, Jakobsli, tatt i bruk.

Selbuveien 9

1890       Fra 1890 begynner samløpet Tella – Haagen i Jakobsli i Løfta, senere
kalt Selbuvegen 9.

1891       Den 11. juni 1891 blir Mali Mathea født.

1894       I 1894 tas en pleiedatter opp i familien. Det er datter av Tellas søster,

Rikka Aune. Hun er født i 1893 og heter Petra.

(Petra blir med tiden gift med Johan Nilsen og mor til Harry, Rikard og Martha.)

1895       Den 24. juni 1895 får Haagen og Tella sitt andre barn, Rikka. I 1895 er
Haagen med og starter Hommelvik Aktie-handelsforening og han blir med i styret for Handelsforeningen. Når butikken åpner, er Tella med og skaffer seg publisity ved å være den første kunden. To kaffekopper med fat – 25 øre. I 1895 har Lars Halvorsen sitt siste arbeidsår på teglverket i en alder av 75 år. Verket beskjeftiger nå mellom 20 og 30 personer og produserer 1 million sten pr år.

1897       I 1897 dør Tellas mor, Mathea,

og det samme året flytter Lars Halvorsen hjem til sin datter i Jakobsli.

1899       Den 10. juni 1899 blir Tella og Haagens tredje barn født, Jakob.

1900       Året 1900 blir et viktig år for huset i Løfta.

Den 22. mai undertegner Haagen kjøpekontrakt for den bygslede tomten.

”Undertegnede, Haagen Jacobsen, erkjender herved ved kjøbet av min eiendom ”Jakobsli” at være bleven fru Elise Jenssen skyldig -800-otte hundre-kroner, som jeg forplikter mig at forrente med 5 -fem- af hundre om aaret.”
Jakobsli, gnr. 49, bnr. 23.

1901       Den 3. desember 1901 blir Tella og Haagens 4. barn født, Laura.

1903       I 1903 er leirtaket ved Homla tømt, og teglverket blir nedlagt.

1904       Året etter dør Tellas far, Lars Halvorsen, hjemme på Jakobsli. Samme året finner vi at Tella er medlem av Hommelvik Sykepleieforening. Sykepleieforeningen var startet for å være til støtte for sykepleiersken og hennes arbeid i Hommelvik. Jakobsli ble godt utstyrt med ytre bekvemmeligheter. Det var to vedbuer, snekkerbu, tørke- og rullelem, størhus og stabur. Dessuten var det stall. Det ble sagt at Haagen hadde fått materialet til stallen av mostinger mot at de skulle få sette inn hesten når de var i Vika. I 1904 reiser Haagen på oppdrag fra sin arbeidsgiver, Lewis Miller, til Trongsviken i Jämtland, og året etter i 1905 til Ingram Port i Canada for å instruere der om opplegget i Hommelvik.

1911        Overføres gårdene Nilsdal og Jøssåsen fra Lånke kommune til Malvik kommune. I 1913 legger det an for konflikt på trelasttomta i Hommelvik. Hommelvik Arbeidsmandsforening sier opp avtalen med Lewis Miller. Haagen og fire andre blir valt til å sette opp forslag til ny avtale. Forslaget de kom med var: ”37 øre timen, 57 timers uke, 50 – 100% overtid”

Forslaget ble forkastet av arbeidsgiver, og det ble streik. I pressen blir Hommelvik kalt ”Tranmælitter-stedet” og ”Norges sosialistby nr. 1”.

1914       I november blir hjelpekrysseren ”Berlin” internert i Hommelvik.

1915       I 1915 kommer kona til en av besetningen på ”Berlin” og leier husrom i

Jakobsli. I disse årene tar Tella og Haagen til seg en pleiesønn fra Trondheim. Han blir kalt Basse. Basse trives svært godt i familien og har i alle år etterpå følt seg som et medlem av familien. Basse dro tilbake til Trondheim i 1922.

1917       1917 frykter myndighetene for at samkvemmet mellom befolkningen og
mannskapet på ”Berlin” blir for tett, og båten overføres til Lofjorden for fortsatt internering. I 1913 blir Tella og Haagens datter, Mali Mathea, gift med Berhard Boyesen. Berhard arbeidet som konditorsvenn ved Hommelvik Samvirkelag. De flytter inn i Jakobsli i 2. etasje. Fra 1918 arbeider Bernhard i Trondheim og pendler da mellom Trondheim og Hommelvik..

1917        bestyrer Haagen og Tella aldersheimen på Nesset i noen tid.

1932       I 1932 kjøpes Jakobsli av Bernhard Boyesen, gift med Mali Mathea
Haagensdt.

1935       I 1935 begynner Bernhard Boyesen sin egen bakeriforretning i
Trondheim og flytter med familien fra Hommelvik til Trondheim.