Kilde: Fotogruppa legger ut denne artikkelen som er gjengitt i Årboka for 2021.
HOMMELVIK VERFT OG STØPERI
Som bildet av headingen på brevarket viser, lå industrianlegget som utgjorde Hommelvik Verft & Støperi på Brygghaugen. Her drev Torstein Buaas (fra Buaas indre, 1858 – 1930) sammen med Ingebrigt Andresen skipsbyggeri (nybygg og reparasjoner av trefartøyer) sist i 1890-åra.
— Brygvolden og verftet
Eiendommen Brygvolden og verftet ble i 1901 overtatt av en del interessenter fra Trondheim og Hommelvik og fikk navnet Hommelvik Verft & Støberi med T. Buaas som disponent og driftsleder. Da aksjeselskapet overtok, ble drifta utvidet til også å omfatte støperi og verksted for ovner, komfyrer og annet handelsstøpegods, samt maskingods. Støperiet fikk en golvflate på 400 kvadratmeter.
— 100 ansatte
I alt arbeidet 43 personer i bedriften i det første året, 4 år senere var tallet 72 og i 1953 92 personer. På det meste hadde bedriften 100 ansatte. Det var stort sett lokal arbeidskraft som ble brukt, mens innsatsvarene kom fra utlandet. (rujern og kiseljern fra USA og Tyskland, støpericinders fra England, Lancashirejern og valset –Martinjern fra Sverige og prima støpesand fra Danmark).
— aksjeutbyttet på 5%
Bedriften eksporterte varer til Sverige og Island, mens heimemarkedet i stor grad var i Trøndelag, Vest- og Nord-Norge. Lønnsomheten vet vi ikke så mye om, men i 1914 lå aksjeutbyttet på 5%. I 1913 ble verkstedbygningen rammet av brann og et nytt bygg i teglstein ble satt opp.
— Hommelvik Mekaniske verksted
Ca halvparten av denne bygningen står fremdeles. I 1958 ble bedriften nedlagt, men i 1960 ble det startet ny virksomhet under navnet Hommelvik Mekaniske verksted. Støperidelen ble ikke tatt opp igjen. Denne bedriften ble nedlagt i 1968 og i 1970 startet Trønderverftet sin virksomhet her.
(kilde: Forbord: Malvik bygdebok)
2 tegninger fra en serie på 19, laget av Kåre Halse, som viser produksjonsprosessen.