Bjørnrommet var i drift fra ca 1830 til 1927. Plassen ble rydda av Erik Bardosen og kona Randi Pedersdatter Råen fra Hegra. Erik vokste opp på Sørgården (Lien) her i Høiby´n hvor far hans sa fra seg bygsla i 1822. Det er trolig at Erik flyttet husene fra Sørgården hit til Bjørnrommet og at det er årsaken til at vi ikke kan finne rester etter Sørgården i dag. Sønnen til Erik og Randi, Bjørn f. 1838, tok over etter foreldra og er opphavet til det folkelige navnet Bjørnrommet (Plakat ved Bjørnrommet).

Bjørn Eriksen Høiby giftet seg med Sofie Johnsdatter Bjørnstad fra Bjørnstad Søndre og fikk 5 barn. Sammen med Ole Kristian Høiby fra naboplassen Høibygjardet fikk dattera Ellen Serine sønnen Bjarne Høiby i 1903. Bjarne vokste opp hos mora her på Bjørnrommet, men flytta på 1920- tallet til Kristiansand. Bjarne er farfar til kronprinsesse Mette Marit.

Et annet av Bjørn og Sofies barnebarn som vokste opp på Bjørnrommet var Ivar Høiby. Ivars mor døde ung, og Ivar var bare 2 år gammel da han ble tatt hånd om av de to ugifte tantene sine her på Bjørnrommet. Ivar Høiby har skrevet en vakker skildring av oppveksten sin på Bjørnrommet,

Husmannsplassen besto av flere bygninger. Huset til venstre på bildet er vedskjul og størhus. Det var vanlig at familiene flyttet ut i størhuset om sommeren. Brønnen lå mellom skjulet og låna. Til høyre ses låven og fjøset.

Opphavet til navnet Høiby

Heidarbyr  er det opprinnelige navnet til Høiby. Grunnordet betyr gård og den opprinnelige meningen kunne kanskje være ”boplass”. Førsteleddet kommer av heidr= hei, som betyr ubygd land. Høiby representerer en klasse gårdsnavn som er satt sammen med –by eller -bø. (Ola Stemshaug: Namn i Norge (Oslo 1973). En kan nokså sikkert anta at Høiby er en middelalderrydning (1000- 1550 e. Kr). Gården nevnes første gang i skattematrikkelen av 1647, og de første brukerne vi kjenner er Ludvig Høiby og hans hustru som bodde her i 1645.

Husmannsplassen er ryddet og skiltet av Historielaget Hommelviks Venner i 2009.