Hommelvik har lange tradisjoner som industristed. Andelen yrkesaktive hommelvikinger i industrien i 1875 var over 1/4. Dette er 4-5 ganger høyere enn i landet som helhet. Omkring 1890 var andelen enda høyere (Plakaten ved elva).
Før Meråker- banen ble bygd var området her ved Halstadelva sentrum i bygda. Her fantes flere typer industriell virksomhet som spinneri, sagbruk, møller, stampehus og eddikkokeri. Her var også handel og krovirksomhet.
”Halstadelvens Bomuldsspinderi”, senere ”Hommelvikens Spinderi” var i drift fra 1845/50 til slutten av 1880-årene. De hadde på det meste ca 50 ufaglærte ansatte, de fleste kvinner og barn. Produksjonen var på det høyeste 72170 pund garn. Bomullen kom med båt fra utlandet, ble bearbeidet gjennom flere prosesser og noe brukt til veving av bomullstøy ved anlegget.
”Hommelviken Møllebruk” fra 1850-årene, bestod av to møller.
De to møllene måtte ha et godt rykte i og med at bønder fra Strinda og Stjørdal, bakere fra Trondheim og en handelsmann fra Selbu fikk sitt korn malt her.
Det ble bygget to sagbruk ved elvas utløp, Øvre og Nedre Halstad sag.
De to sagbrukene og stampehuset lå ved elva og et eddikkokeri lå ned mot sjøen.
Eddikkokeriet fikk ord på seg å være den tids nyhetsbyrå hvor nyheter ble utvekslet og rykter spredt.
Produktene ble transportert og eksportert videre fra brygga og kaianlegget ved sjøen.
Ved elva ble det også bygd et kraftverk (ca 1890) som produserte elektrisk kraft og leverte strøm bl.a. til Djupvasskaia og også til private bolighus på Mojalet. På bildet over som er fra mellomkrigstida ser du kraftverket til høyre. Disse teglsteinshusene ble revet da gangvegen ble bygd. På bildet ses også et Shell- skilt for det som trolig var bygdas første bensinstasjon.
Bildet over er tatt like etter krigen. Tyskerne bygde 2 brakker her og den ene, ”Strømheim” står enda. Den andre vises på bildet cg ble revet like etter krigen. På bildet vises også Øver- Halstad som nå er revet.
Området langs Halstadelva er ryddet og skiltet av Historielaget Hommelviks Venner i 2010