Av Øivind Kristiansen
Gjengitt fra årboka 2008 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV.

Feskarslaget i Hommelvik

Tidlig på 1950-tallet var det på høsten et rikt sildefiske i fjorden utenfor Hommelvik og med den gode havna her inne, holdt både fiskerflåten og føringsbåtene til ved Djupvasskaia. Bortimot hundre fartøyer lå tett i tett utenfor kaia. Fiskerne preget gatebildet i Vika, enten de var på handel i butikkene eller på Telefonsentralen for å ringe heim til sine. På denne tida hadde ikke alle båtene egne radiotelefoner de kunne bruke. Fisket etter silda foregikk om kvelden og utover natta. Sterke lyskastere lokket silda til overflata og ute på Hommelvikbukta og Strindfjorden var det et lyshav, er vel et godt dekkende ord. Over fiskeribølgen på radioen kunne vi høre livlige samtaler mellom båtene.

— de tre kafèene som ennå fantes i Vika

Lør- og søndag var det landligge som det heter. Om det var mottaksapparatet som betinget dette, eller andre hensyn vet jeg ikke. For fiskerne var det i hvert fall godt med en kvil samt at ettersyn av båt og redskaper kunne bli utført. Naturlig følte også mannskapene behov for en atspredelse fra livet om bord og noen tok turen inn til Trondheim. Andre søkte til de tre kafèene som ennå fantes i Vika, men mange hadde lyst på mer festlige tilbud.

— ”Gubb-fest”

I Folkets Hus hadde Hommelvik Mannskor en såkalt ”Gubb-fest”, hvor stedets eldste var spesielt innbudt til en hyggekveld. Festen var godt i gang med de lokale deltakere plassert rundt bordene, da flere fiskere utpå kvelden ville inn på festen, og det ble til at de fikk adgang. Men arrangøren hadde vel ikke regnet med at omfanget av festlystne fiskere skulle bli så stort som det ble. På det meste var det ifølge Arbeider-Avisa 3-400 mennesker inne i lokalet. Dørene måtte stenges og det førte til stort mishag fra de mange som ble stående utenfor og hadde sine kompiser inne.

To fiskere som var nektet adgang på grunn av beruselse, var aktivt med og hisset opp de som sto utenfor. Mange presset på og tiltvang seg adgang.

— Plutselig smalt det en ørefik

Etter hvert ble det veldig trangt rundt bordene og atmosfæren ble anstrengt. Det er blitt fortalt at noen lokale festdeltakere i opprømt tilstand lot falle ord som”sildstrøypar” og ”nothoinn”. Plutselig smalt det en ørefik – og dermed braket det løs! Det ble langet ut både her og der. Arrangøren fant i samråd med tilstedeværende lensmannsbetjent Einar Bjerkan, å måtte avbryte festen. Folk forlot huset, men uroelementene utenfor ville ikke fjerne seg fra området og slåssinga blusset opp igjen. To av de verste bråkmakerne ble arrestert og satt inn i den lokale arresten i Hommelvik, med god hjelp av to lokale kraftkarer. Det var Reidar Myhre og Egon Brandsslet som ble beordret til dette.

— Bjerkan tilkalte lensmannsfullmektig

Arrestasjonen førte imidlertid til at fiskerne ble forarget over at de to kameratene ble buret inn, og det ble hevdet at politiet gjorde forskjell på fiskerne og stedets folk. Den truende oppførselen gjorde at Bjerkan tilkalte lensmannsfullmektig Sigurd Lindboe som forsterkning. Disse to greide ikke å stagge tumultene og noen gikk da til angrep på dem. Lindboe ble slått ned og brakt til distriktslegen som beordret han innlagt på Sentralsykehuset.

— angrep på ”Svartemarja”

Lensmannsbetjent Bjerkan tilkalte nå forsterkninger fra Trondheim Politikammer. Det kom seks konstabler derfra. Fiskerne ble forsøkt drevet ned mot havna og politiet tok vare på to bråkmakere som ble brakt om bord i båtene. En av fiskerne brøt seg gjennom politikjeden og lensmannsbetjent Bjerkan tok opp forfølgelsen. Han innhentet fiskeren som satte seg til motverge og Bjerkan ble så slått ned.

Politiet fikk etter hvert drevet fiskerne ned mot Djupvasskaia, men da de fikk høre at ytterligere to av dem var arrestert, steg raseriet og de bevæpnet seg med kassebord som slagvåpen for å ta politiet. De ville trenge seg innover til arrestlokalet og gikk til angrep på ”Svartemarja” for å velte den. Politiet trakk da køllene og fikk på ny drevet fiskerne ned til havna. De arresterte to av de verste bråkmakerne og kjørte dem til arresten i Trondheim. Nå jaget politiet fiskerne om bord i båtene, men selv etter at de var om bord kastet de stein og andre gjenstander etter politifolkene.

— bli farlig for politiet

Men bortsett fra noen skrubbsår og blåøyer, ble ingen alvorlig skadet under denne delen av basketaket. Midt oppe i den farlige situasjonen, som så ut til å bli farlig for politiet, ble det bedt om assistanse fra militæret på Værnes. Ti soldater fra flyvåpenet ble sendt til Hommelvik og forlagt i forlegningen de hadde i Sandfjæra. Men de ble ikke satt inn i kampene da det hele roet seg etter hvert.

Opptøyene varte til i 5-tia om morgenen. Folk i Hommelvik som var vitner til urolighetene ble engstelige for hva som ville skje. Fire bråkmakere ble satt bak lås og slå, men to av dem ble løslatt om søndagen. Det var brakt på det rene at en av de arresterte var den som spilte en meget aktiv rolle i ”gatekampene” som Trondheimsavisene kalte det som hadde skjedd

— lensmannskontor helt uten bemanning.

Utrykningspolitiet patruljerte i Hommelviks gater om søndagen. Alle tilstelninger ble avlyst. Etter hendelsene sto Malvik lensmannskontor helt uten bemanning. Lensmannen var syk, fullmektig Lindboe på sykehuset, mens Bjerkan heldigvis ikke var alvorlig skadd, men ifølge legen var han ennå noe uklar. Den fjerde av bemanningen på lensmannskontoret var på kurs. Folk i Hommelvik visste å fortelle at den som virkelig ledet an i fiskernes kamp mot politiet var en rødskjegget kar fra Fosnavåg. Tidlig på morgenkvisten hadde en båt tøffet ut fjorden og det ble sagt at der var hovedmannen om bord og rømte før han kunne innhentes. I den påfølgende rettsaken våren 1952 ble flere fiskere tiltalt, dømt og straffet for sin medvirkning.

Men som Adresseavisen tilføyde i sin reportasje: ”Det skal for ordens skyld opplyses at det ikke var alle sildefiskerne som deltok i bråket og at noen av dem forsøkte å opptre som meglere og dempe gemyttene»

Kilde: Adresseavisen, Arbeider-Avisa