Vikhammer skole

Gjengitt fra Årboka 2012 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Vikhammer skole

AV IVAR HJELSVOLD

1950-årene

Skolestyret i Malvik vedtok i desember 1952 å kjøpe tomt til ny sentralskole i ytre Malvik. Byggenemda for ny sentralskole hadde da arbeidet fram en avtale med Einar Vikhammer med håndgivelse av en tomt på 7 – 8 mål. På tomta sto en grunnmur med en mindre brakkebygning og en større grunnmur på 350 m2 etter tyskerne. Planen var at brakka skulle opprustes og ny sentralskole bygges på den større muren.

Formannskapet ønsket også å se på mulighetene på Vikhov. Fylkesarkitekten ble engasjert for å vurdere de to forslagene mot hverandre. Fylkesarkitekten kom ikke med noen enty­dig anbefaling. Han så helst en ny sentralskole uavhengig av andre bygninger og murer. Formannskapet sluttet seg derfor til skolestyrets forslag i januar 1953. Kommunestyret vedtok i februar å kjøpe skoletomta av Einar Vikhammer.

Arkitekt Torleif Vold fikk så oppdraget med å utarbeide planer for opprusting av eksisterende brakke til foreløpig skole (1. byggetrinn). Bygget («Tyskerbrakka») sto klar til å ta i mot de første elevene høsten 1954. Elevene som begynte denne høsten, er nå 65 år (2012). De kan fortelle at selve innskrivinga skjedde på Leistadmoen. Det gjorde også inntrykk på noen av dem at de senere måtte tilbake til Leistadmoen for å få sin første vaksinesprøyte.

— 2. byggetrinn

Byggeplan for ny sentralskole (2. byggetrinn) ble vedtatt i kommunestyret i november 1953. Dette bygget inneholdt 8 klasserom, skolekjøkken, lærerrom og kontor for skole­bestyreren. Det var arkitekt Torleif Vold som også tegnet dette bygget. Det ble ikke reist på de gamle murene som først tenkt. Bygget ble tatt i bruk i 1957, men innvielsesfes­ten ble arrangert først i juni året etter. Samlet byggekostnad for byggetrinn 1 og 2 ble på hele 1,1 millioner kroner, men kommunen fikk samtidig nesten 500 000 kroner i fylkes­støtte. Herjuan og Leistadmoen skoler ble faset ut etter hvert som elevene begynte på Vikhammer

Folketallet i ytre Malvik økte mye på denne tiden, særlig i Hundhammeren-området. Behovet for videre utbygging meldte seg derfor med en gang. Allerede i 1958 ble de før­ste planene for et samfunnshus i tilknytning til Vikhammer skole vedtatt.

1960-årene

Olav Engen var både lærer, skolebestyrer og skoleinspektør i oppbyggingsperioden. I 1961 ble Steinar Nilsen tilsatt som ny skolebestyrer.

Først på 60-tallet flyttet framhaldsskolen fra Hommelvik til Vikhammer. Til å huse framhaldsskolen ble det reist et midlertidig bygg, en moelvenpaviljong. Dette bygget blir etter hvert betegnet som kommunens mest permanente midlertidig bygg. Det rives først i forbindelse med den aller siste utbyggingen ved Vikhammer skole i 2009. Sentraliseringen fortsatte utover i 60-årene. I 1962 ble det vedtatt å legge ned Sandbakken skole. Skolen ble nedlagt i 1968 og lærer og elever overført til Vikhammer.

Lov om ungdomsskole kom i 1960. Det var lenge strid om hvor denne skolen skulle ligge. Det ble arbeidet med lokalisering både på Vikhammer og i Hommelvik. Skolen ble til slutt plassert i Hommelvik og sto ferdig i 1968. Skolemønsteret ble da 6 pluss 3. Ungdomsskoleelevene fra ytre Malvik ble skysset til Hommelvik.

1970-årene

Det etterlengtede samfunnshuset, Ytre Malvik Samfunnshus, sto først ferdig i 1970. Bygget ble innviet og tatt i bruk 18. mars 1970. Skolen fikk nå tilgang til gymnastikksal og svømmehall. De fikk også et nytt stort klasserom. I tillegg fikk skolen mange andre aktiviteter inn på sitt område. Dette bød både på muligheter og store utfordringer.

Storsalen (gymsalen) benyttes både til private og offentlige fester. Dette er ikke alltid like lett å kombinere med skole på dagtid. Det oppsto en del konflikter og diskusjoner og ikke minst• Hvem skulle bære vedlikeholdskostnadene? Uansett fikk skolen nå en storstue til sine mange arrangementer. Samfunnssalen ble også øremerket til skoleformål en kveld i måneden.

Småsalene i samfunnshuset ble flittig benyttet til møter, kursvirksomhet, minnesamvær og andre både private og offentlige arrangementer. På grunn av dette ble gymnas­tikklærerne etter hvert flinke til å lage opplegg for «stille» kroppsøvingstimer. Møter i småsalene er ikke forenlig med bruk av baller, hopping eller annen støyende aktivitet oppe i storsalen.

— kino

Storsalen ble benyttet til kino fram til 1989. I samfunns­huset var det videre rom som ble benyttet til spebarnskon­troll og bibliotek. Skolesjefen fikk også sitt kontor her. Ungdomsskolen i Hommelvik fikk fort kapasitetsproblemer. Noen elever fra ungdomsskolen fikk derfor sin undervis­ning i kroppsøving, tekstil, sløyd og skolekjøkken, lagt til Vikhammer.

Det ble bygget mange nye boliger i ytre Malvik på 70 og 80 tallet Vikhammer skole ble sprengt og nå starter desen­traliseringa. Saksvik skole (barneskole) sto ferdig i 1974, men dette var ikke nok til å avhjelpe plassmangelen ved Vikhammer skole. Et 3. byggetrinn planlegges og sto ferdig i 1978. Her fikk skolen nye formingsrom, musikkrom, klasserom og toaletter. I tillegg huset bygget helsesøster, lege og tannlege. I samme periode ble personalrommet utvidet og det ble anlagt kontorlandskap i 2.etg i samfunnshusdelen. Rektor Steinar Nilsen var ikke ubetinget begeistret for løsningen. Han kommenterte det på følgende måte: «Vi har nå fått et båssystem og innerst er stuten plassert» (hans kontor).

— slutten av 70-tallet

Mot slutten av 70-tallet ble det klart at Hommelvik ung­domsskole ikke lenger kunne ta imot alle ungdomssko­leelevene i kommunen Det ble da bestemt å bygge ut Vikhammer skole til en 1. – 9. skole. De første ungdoms­skoleelevene begynte høsten 1977, og de første avgangse­levene gikk ut våren 1980. Elevene fra Saksvik skole måtte fortsatt reise til ungdomsskolen i Hommelvik Musikkskolen startet opp i 1978. Selv om undervisningen foregikk rundt omkring på alle skolene i kommunen, ble selve basen opp­rettet på Vikhammer skole.

Høsten 1978 ble dramatisk for Vikhammer skole. Ungdoms­skolen var under oppbygging. Undervisningsinspektør Anne Valsø døde brått like etter skolestart. Like etterpå ble rektor Steinar Nilsen sykmeldt. Det ble da nytilsatt inspek­tør 2, Ivar Hjelsvold, sin oppgave å lede skolen gjennom høstsemesteret. I januar 1979 hentes Jens B. Pedersen fra rådgiverstillingen ved Hommelvik skole. Han fungerte som rektor ut skoleåret 79/80.

1980-årene

Skoleåret 80/81 søkte skolesjef Ole Ravlum om permisjon fra skolesjefsjobben for å være rektor ved Vikhammer skole. Harald Lyngvær ble hentet inn fra skoledirektørens kontor, i vikariatet som skolesjef. Rektorstillingen ble dette året utlyst og Thorleif Bratvold ble tilsatt som rektor i 1981. Han kom fra rektorstillingen ved Hommelvik skole.

Selv etter siste utbygging (78) hadde Vikhammer skole egentlig ikke plass til ungdomsskoleelevene. Det var på det meste 550 elever ved skolen. Flere klasser var uten klasse­rom. Mange elever gikk hele dagen rundt med skolesekken på ryggen. De måtte bruke rommene til andre klasser mens disse var ute på spesialrommene.

Byggetrinn 4 sto ferdig i 1982. Det nye bygget var en vide­reføring av byggetrinn 3. Her fikk skolen musikkrom, naturfagrom, skolekjøkken og flere klasserom. Folkebiblioteket fikk også plass i det nye bygget. Samtidig som bygget ble tatt i bruk, ble «Tyskerbrakka» revet. I kjelleren på «Tyskerbrakka» hadde sivilforsvaret et lager med mat. Dette hadde rottene overtatt på det tidspunktet brakka ble revet. Brakka ble derfor ikke noe stort savn.

Trass i utbygginga var det fortsatt trangt om plassen. På Vikhammeråsen ble det stadig bygd nye boliger og elevtal­let økte. Det ble vedtatt å bygge en kombinert skole/bar­nehage der Vikhammeråsen grendaskole sto klar til bruk høsten 1984. Grendaskolen ble bygd for småskoletrinnet. Når elevene når mellomtrinnet, flytter de ned til Vikhammer skole.

— Først på 80-tallet

Først på 80-tallet var det hard konkurranse mellom Melhus og Malvik om å få etablert en videregående skole. I den forbindelse fikk Malvik, på rekordtid, reist en bygning på oversiden av Vikhammer skole. Malvik fikk sin videregå­ende skole. De flyttet inn i bygningen i 1984. Det hører med til historien at også Melhus fikk sin videregående skole samtidig.

I 1986 ble Malvikhallen ferdigstilt. Elevene fra videregå­ende skole og ungdomsskoleelevene får nå sine kroppsø­vingstimer lagt hit. Barneskoleelevene har fortsatt det meste av sin kroppsøving i Samfunnshuset. Med en gang videregående var etablert, startet fylket å lete etter egnet tomt til å føre opp sitt eget bygg. Tomteprosessen her er en egen historie, men de endte opp med alternativet der skolen i dag ligger. Videregående flyttet inn i eget bygg i 1989.

1990-årene

I 1989 står bygget som ble reist til videregående, tomt. Det blir en del diskusjon om hvordan bygningen best skal utnyttes. Diskusjonen endte ut med at det skulle etableres en egen ungdomsskole for ytre Malvik i lokalene. Våren/sommeren 1990 brukes til å pusse opp og utruste bygningen. Vikhamar ungdomsskole startet opp på høsten. De første elevene fra Saksvik startet opp på Vikhammer allerede høsten 1989, men alle ungdomsskoleelevene i ytre Malvik ble først sam­let i skoleåret 91/92. Ungdomsskolen manglet spesialrom, og fortsatte å ha sin undervisning i tekstil/sløyd, musikk, naturfag og heimkunnskap på Vikhammer skole.

Først på 90-tallet flyttet skolekontoret inn til sentraladmi­nistrasjonen i Hommelvik. Musikk/kulturskolen som stadig vokser, tok over lokalene. Thorleif Bratvold gikk av som rektor i 1992 og Maj Britt Kartum ble tilsatt som ny rektor.

I 1998 flyttet helsesøster, lege og tannlege ut. Lokalene som ble frigjort ble bygget om og tatt i bruk som personalrom, kontorer og møterom.

I 1999 sluttet Kartum som rektor (går til Ranheim skole). Helle Vollan ble tilsatt som ny rektor. Hun sitter fortsatt som rektor i 2012.

2000-tallet

Elevtall og skolestruktur stabiliseres, men bygningsmas­sen tilfredsstiller på ingen måte kravene til skolebygg. Murbygningen fra 1957 lar seg vanskelig renovere. Moelvenpaviljongen er for lengst moden for sanering. Behovet for et krafttak blir stadig mer synlig og til slutt når skolen igjennom i kommunens prioriteringer. Etter en lang og grundig planleggingsperiode og en vanskelig og krevende byggeperiode, står nye Vikhammer skole ferdig i 2009. Byggetrinn 3 og 4 er da integrert i den nye skolen. Paviljongen rives når den nye skolen står ferdig, og i 2010 rives også det meste av murbygningen fra 1957.

I 2010 benytter kommunen et rektorskifte ved Vikhammer­åsen Grendaskole til å endre organiseringa. Grendaskolen blir lagt inn som en avdeling ved Vikhammer skole. Rektor Helle Vollan har i dag ansvaret for begge skolene. Vikhammer skole framstår i dag som en spennende skole i nye og tidsmessige bygninger.

— sentrum for utviklingen

Skolen har helt fra oppstarten vært i sentrum for utviklingen i området. Først ble skoler lagt ned og elever og lærere ble flyttet til Vikhammer. Etter hvert etableres nye skoler (Saksvik, Vikhammeråsen, Ungdomskolen). Elever flytter ut og deler av personalet blir med på lasset. Det etableres en 1. – 9. skole som igjen avvikles. Skolen må forholde seg til framhaldsskole, og elever fra andre skoler som får deler av sin undervisning der (gymnastikk, svømming, skole­kjøkken, forming). Skolekontoret og musikkskolen får sine lokaler på området.

Samfunnshuset med alle sine aktiviteter, blir en del av skolens hverdag. Helsesøster, lege, tannlege og bibliotek flytter inn for etter noen år igjen å flytte ut. Grendaskolen legges inn under Vikhammer skole. Skolen er i tillegg i perioder svært overbefolket. Det er stadig nye byggeprosjekter på området. Det er ingen tvil om at dette mangfoldet til tider skaper både konflikter og frustrasjoner, men skolen utvikler også en egen evne til å finne løsninger. Kreativiteten blomstrer. I denne smeltedigelen vokser det fram mange spennende prosjekter og pedagogiske nyvinn­inger, men det får bli en annen historie,

Kilder:

Malvik kommune sine arkiver:
På Dora, i sentraladministrasjonen i Hommelvik (teknisk),
ved Vikhammer skole og ved samtaler med «gamle» malvikinger.