Veggmaleri

Gjengitt fra Årboka 2008 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Veggmaleri av Oddmund Kristiansen i gravkapellet til Malvik. kirke

AV BIRGITTA ODEN, REGIONKONSERVATOR I MALVIK OG SELBU,- BÅDE TEKST OG FOTO

Gravkapellet til Malvik kirke skjuler en godt bevart kunsthistorisk skatt — et stort veggmaleri av Oddmund Kristiansen pryder hele den ene veggen. Utsmykningen er et viktig kulturminne fra vår egen samtid og et verdifullt bidrag i Oddmund Kristiansens kunsteriske karriere. Dessverre er utsmykningen alt for lite kjent.

I Menighetsblad for Malvik og Hommelvik, desember 1955, er maleriet avbildet, og i teksten står det at Oddmund Kristiansen også har utført 3 (det er 4) glassmalerier samt en lysekrone og en femarmet lysestake. Jeg har valgt å bare omtale veggmaleriet.

Kapellet, hvor maleriet befinner seg, er en liten frittstående hvit murbygning rett ved Malvik kirke. Over inngangsdøren står inskripsjonen: Beati mortui qui in domino moriuntur, som betyr: Salig død er den som er død i Herren (underfor­stått kan salig bety lykkelig). Det er bygd som som sere­monirom hvor det ble holdt minnesamvær over avdøde og fungerte også som bårerom. Etter sigende ble kapellet bygd etter påtrykk fra prest Brynjulf Oleander Stuve, som var sogneprest i Malvik fra 1952-72.

På folkemunne sies det at det ble bygd for å ivareta adventistenes behov for et sere­monirom. Adventistene er et dissentersamfunn og ikke med­lemmer av den norske kirke. Kirkesamfunnet drev Sakshus aldersheim og det var stort behov for et eget seremonirom i forbindelse med begravelser. Kapellet ble ferdig i september 1955. I Menighetsbladet nr. 8, 1955, står det: Gravkapellet ved Malvik kirke ble høytidelig innviet tors­dag 15. september av prost Sjånes. I vakkert vær hadde en hel del folk samlet seg og fry­det seg over hvor vak­kert kapellet og kirke­gården er. Kirkegården er utvidet med 2 mål. Utsmykningen ble utført med midler fra allmen­ningsstyret og Malvik bondekvinnelag.

Biografi

Oddmund Kristiansen (1920-1997) var født i Balsfjord i Troms. Han var utdannet som ingeniør men var selvlært som billedkunstner og tok aldri noen offentlig kunstutdannelse. Kristiansen er i hovedsak kjent for sine glassmalerier, men han hadde en allsidig kunsterisk løpe­bane og har utført en rekke større utsmykningsoppgaver over hele Norge også innen murmaleri, mosaikk, metall, smijern og porselensmaleri. Han drev som maler, grafiker, bokbinder, tegnet kartonger til vevnader og har hatt oppdrag som bokillustratør. Kristiansen har utsmykket flere kirker og kapeller og hadde stor kunnskap og innsikt i religiøs symbo­likk og bibeltekster. Han omtalte seg selv som religiøs men uten å tilhøre noen bestemt trosretning.

Oddmund Kristiansen debuterte som maler i Trondheim Kunstforening i 1944, og i 1946 hadde han separatutstil­ling samme sted. Anmeldelsene var rosende, og han ble omtalt som lovende. Fargebruken ble spesielt framhevet. Utsmykningen i Malvik gravkapell i 1955 er Kristiansens fjerde oppdrag. Forut for dette hadde han utført tre utsmyk­ninger i Trondheim: E. C. Dahls bryggeri, Erkebispegården og Michaelskapellet i Nidaros Domkirke.

I 1953 fikk han i oppdrag å restaurere Gabriel Kjellands glassmalerier i Domkirken, og via et stipend i 1954 fikk han muligheten til å studere glassmaleriets teknikk hos G.A. Larsen i Oslo, et firma som utførte glassmalerier på oppdrag fra kunstnere. Et av hans hovedverk er de 10 nonfigurative glassvinduene i Molde kirke (1957) utført bare 2 år etter Malvik gravkapell. Dette var den første nonfigurative monumentalutsmyk­ningen innen glassmaleriteknikken i Norge, og verket ble omtalt som banebrytende i kunsthistorisk sammenheng. I 1977 ble han tildelt det ærefulle oppdraget å utsmykke fire kapeller i Domkirken, og i perioden 1977-1987 utførte 27 glassvinduer, alle i nonfigurativ stil.

Beskrivelse

Veggmaleriet i Malvik gravkapell forestiller den oppstandne Jesus Kristus. Han er utypisk framstilt som meget ung mann med glatt ansikt og kort hår. De vanlige attributtene som langt hår og skjegg er fraværende. Han er avbildet i det han er i ferd med å stige opp av graven i stråleglans fra oven. Med lukkede øyne bøyer han hodet og viser fram håndfla­tene uten sårmerker til tre knelende kvinner nede ved hans føtter. Kvinnene har hodene i ulike posisjoner. Den forreste bøyer hodet mot jorden og skjuler ansiktet i hendene i for­ferdelse.

Den andre har blikket og hodet en anelse oppover, mens den tredje kvinnen løfter hodet opp og ser rett på Jesus. Motivet av Jesus og kvinnene er innskrevet i flere større halvsirkler som åpner seg mot taket. Opp til høyre i bildet på den ene sirkelen er avbildet to fugler, muligens svaler. Med utbredte vinger verner de om et rede med tre egg. Nede til venstre for Jesu fot, knapt synlig, er malt et lite kors. I høyde med Jesu hode løper en dekorbord rundt på alle veggene slik at hele rommet omkranses og blir en del av motivet og maleriets symbolikk.

Tolkning

Maleriet har klar parallell til påskeevangeliet og oppstandelsen, som er beskrevet forskjellig hos de fire evan­gelistene. Jesus Kristus viser kvinnene de rene håndfla­tene og dermed tydeliggjør at han er renset av Gud Fader og rede for å stige opp til himmelen. Lukas- og Markus Evangelium navn­gir tre kvinner ved graven. To av kvinnene er Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor. Den tredje kvinnen hos Lukas er Johanna mens hun hos Markus er Salome. Det som imidlertid er vesentlig for symbolikken er at det er kvinnene som er verdige og får oppdraget om å viderefor-midle budskapet om den oppstandne Kristus til disiplene. I Lukas Evangelium står det at kvinnene bøyer forferdet ansiktet mot jorden slik som den fremste kvinnen i bildet.

— symboliserer treenigheten; mennes­kets kropp

Tallet tre er hellig og har flere tolkningsmuligheter i denne sammenhengen. Tallet symboliserer treenigheten; mennes­kets kropp, sjel og ånd; fødsel, liv og død; det forgange, det nåværende og det kommende Eksemplene kan referere seg til døden som en mellomtilstand mellom jord og himmel og passer meget bra i et gravkapell. Den avdøde ligger i sin kiste på jorden, men snart skal sjelen frigjøres og få bolig hos Gud fader i himmelen.

— Motivet finner vi

Fuglemotivet er brukt flere steder i Bibelen som et tegn på Guds omsorg. Motivet finner vi blant annet igjen i Salmenes bok 84, vers 4: Ja, fuglen har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede, hvor den kan legge sine unger, ved dine altere Herre, Allhærs Gud, min konge og min Gud. Dersom man også tar med vers tre i tolkningen så harmonerer det godt
med gravkapellets funksjon: Min sjel lengtet, ja fortæres av lengsel etter Herrens tempelgårder, Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud. I salmenes bok 36, vers 8-9 står det også: I skyggen av dine vinger,
Gud søker menneske-barna ly,………..

Maleriet og versene kan dermed tolkes dit hen at sjelen nå har funnet hjem og har fått en trygg bolig hos Gud og er trygg i hans varetekt.

Fargebruken er hovedsaklig primærfarger i klare, sterke valører og fargenyanser i blått, gult og rødt. Symbolikken er sterkt og tydelig. Stråleglansen skinner på Kristus og de to nærmeste kvinnene. Lysglansen i guld, sitrongule og gyldne farger symboliserer solens guddommelige kraft, den ånde­lige opplysningens glans og udødeligheten, troen og god­heten. Rødt er kjærlighetens farge, men symboliserer også Kristi lidelse og død. Himmelens blå farge går i to vertikale skrå felt ned på hver side av Kristus, mot gulvet. Det er som om himmelen møter jorden. Oddmund Kristiansen brukte mye blått i sine malerier og hadde ofte en underliggende/ bakenforliggende lysende, blå farge. Blåfargen skaper dybde og framhever motivet. Symbolsk forbindes blåfargen blant annet med intellektet, kontemplasjon og fred. Himmelblått knyttes til den himmelske sannheten, evigheten, troen og trofasthet. Blått er også Marias farge.

Stil

Oddmund Kristiansen er kjent som modernist og nonfigura­tiv kunstner. Han var tidlig ute med det abstrakte maleriet. Geometrisk abstraksjon skulle bli et varemerke for ham, særlig i glassmaleriene. Veggmaleriet i Malvik gravka­pell viser tydelig at han er opptatt av det nonfigurative, og maleriet har klare paralleller til glassmaleriet. Kristiansen var kolorist og brukte fargene bevisst for å skape stemning og innlevelse. Han var opptatt av fargelæren og lyset og å skape optiske fenomener i sin kunst Rene, avgrensede far­gefelt danner større flater som igjen skaper en helhet som vibrerer i kontrast til andre fargeflater.

Maleteknikken er både tett (opak) og gjennomsiktig (transparent). Sammen med den kontrasterende og komplimentære fargebruken inn­virker dette til at maleriet får dybde og perspektiv. Maleriet er utført i al secco-teknikk, som innebærer maling på tørr mur. Strøkene er mer eller mindre utpenslede, noe som bidrar til å skape liv i flaten. Den lysende Kristus trer fram og kommer mot oss mot den blå bakgrunnen. Scenen åpner seg bokstavelig opp mot himmelen og lyset.

Malt i et gravkapell kan utsmykningen bidra til å gjøre avskjeden med avdøde lettere. Maleriet er kontemplativt og løfter betrakteren opp og utover hverdagens trivialiteter og sorgen som føles der og da Innholdet, fargebruken og stilen har estetiske kvaliteter som skaper ro og innlevelse for dem som oppholder seg i rommet. Kunstneren har løst oppdraget på en innsiktsfull måte.

Teknisk tilstand

Kapellet er i dag dessverre lite tilgjengelig og brukes mest som oppbevaring for stoler og konfirmantkapper. Taklekkasjen i det ene hjørnet er stor og skjemmende og det vises også tydelige fuktskader nederst på veggen ved maleriet. Det er lenge siden rommet ble brukt som seremo­nirom. For noen år siden ble rommet imidlertid brukt som samlingsrom til barnegrupper, men de klimatiske forholdene tilsa ikke videre bruk.

Det er mitt store ønske og håp at jeg med denne artikkelen om Oddmund Kristiansens utsmykning i Malvik gravkapell kan bidra til at dette viktige kulturminnet får prioritet hos bevilgende myndigheter. Veggmaleriet føyer seg inn i rek­ken av andre verdifulle kunsthistoriske utsmykninger i etter­krigstid. I dag er det få som kjenner til denne kulturskatten. Det er sterkt ønskelig at kapellet kan bli satt i stand slik at rommet igjen kan tas i bruk og at maleriet kan bli tilgjenge­lig for alle og enhver.

Kilder:

Forbord, Kåre: Malvik bygdebok, bind V, 1993
Forbord, Kåre: Malvik kirke 150 år 1996
Hofstad, Marit: Glassmaleri som medium for farge og lys.
En undersøkelse av Oddmund Kristiansens moderne glassmaleri i Nidaros Domkirke. UI0 2002.
Katalog 1976: Oddmund Kristiansen i Nordenfjeldske
Kunstindustrimuseum
Menighetsblad for Malvik, 1955, nr. 8,
Norsk kunstnerleksikon 1983, bind 2.

Muntlige informanter:
Hofstad, Marit
Kunzendoif, Ingrid
Vikhammer, Paul