Vår nære fortid

Gjengitt fra Årboka 2009 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Vår nære fortid-Brev heimefra i 1940

AV JOAR TAPPER BROBAKK

Norsk kulturråd har som et av sine satsningsområder i 3-årsperioden 2006-2009, følgende; Styrke arbeidet med dokumentasjon og formidling av kultur og levesett i vår samtid og nære fortid. Regjeringen har i kulturminneåret valgt seg Dagliglivets kulturminner som tema.

På denne bakgrunn vil jeg ta leserne med snart 70 år til­bake i tida, til året 1940, og formidle glimt fra levesett og dag­lig liv i Markabygda og småbruket Vollan i Ytre Malvik.

Vår guide vil være en skriveglad, aktiv tenåring. Det kan være interessant å gå tilbake til det dramatiske året 1940 med en snørik, streng vinter og en vår da 2. verdens­krig kom til Norge gjennom den tyske okkupasjonen. Har det skjedd store endringer i løpet av de siste 60 år? Værmessig ganske sikkert, men langt større endringer har nok skjedd i landbruket i grenda.

I de etterfølgende brevutdragene står landbruket fram med allsidig småskalavirksomhet hvor alle gårdene hadde mange dyreslag og dyrket flere sorter korn og rotfrukter. Produkter som var viktige i naturalhusholdningen, og som ble ekstra viktig i krigsårene med rasjonering av det meste.

Som i tidligere ‘årbøker er det også denne gang i gamle familiebrev jeg har funnet stoffet. Min onkel Steinar Tapper (1923 – 1999) gikk i 1940 i sitt 16. år og hans (foster-) søster Hjørdis Søberg (1915 – 1989, gift med Peder Rognes etter krigen, 3 sønner), hadde våren 1939 fått seg arbeid på en gard (Stokkeland) på Vestnes i Romsdal.

— Steinar var ferdig med sine 7 år på skolen

Steinar var ferdig med sine 7 år på skolen, og selv om han hadde lett for det, ble det ikke mer skolegang. Han var
heime og hjalp til med gårdsdrifta, slik mange ungdommer gjorde i denne urolige tida.

Mens Hjørdis var i tjeneste på Vestnes var kontakten med heimen god. Både bror Steinar, mor Matbilde og far Johan Tapper hjemme på Vollan, samt storesøster Marit på Charlottenlund, skrev lange brev til Hjørdis. Der ga de også uttrykk for bekymring for henne som var så langt hjemme­fra i okkupasjonstida. Muligens ble brev åpnet og lest/sen­surert av okkupasjonsmakten før de ble utlevert, hvis de ble utlevert. Det var brev begge veier som ikke kom fram. Derfor måtte en være varsom med hva en skrev skulle en ha håp om å få brevet fram til adressaten.

En del av gårdene i grenda som omtales i det etterføl­gende finner vi igjen på et kart som var utarbeidet av okku­pasjonsmakten under krigen og konfiskert og solgt av nor­ske myndigheter etter krigen. (Kartet er påstemplet «Ny pris fra 1/7-1947 Kr 2,15.»).

Legg også merke til hvordan bygde- og gårdsveier gikk i Markabygda for 70 år siden.

I flere av brevene finner vi en herlig innblanding av bygdemål, ord og uttrykk i skriftsspråket som kanskje kan være en utfordring. Ett ord kan vi forklare her: galjaling. Det er skrevet som det ble uttalt. Skrivemåten må bli gard-gjerding, kortform for ski-gardgjerding og betyr utskifting/ reparasjon av skigard.

Så over til noen av brevene:

Nyttårsbrev 7.1.40;

Takk for julegaven og for brevet.

Så har vi Tjen haft jul med sine gleder og sorger og er nå gått ind i et nyt år som ingen veit kva vil bringe. Men vi får håpe det beste. Vi feiret en stil­le jul. første juledag var jeg til kirken. Anden juledag til Marit og Einar, var med melkebilen om morgenen og gikk heim om kvelden. Tredjedagskvelden var Mor og eg hos Lauritsen (i hytta deres, nær Stokdalstjønna). Fjerdedags-kvelden var Marit og Einar heim og var til sjettedagskvelden. …Vi lever i løgnens og uvidenhetens tid, men vi får tru det er bare en overgang, og bedre tider vil komme om ikke alt for lenge. Alt står i Guds faderhånd.

Beste hilsing fra din far Johan Tapper

Men slik gikk det ikke, 3 måneder senere angrep Tyskland landet vårt og okkuperte det.

Mor Matbilde skrev først i juni 1940

Mor Matbilde skrev først i juni 1940 bl.a. følgende til Hjørdis;

Borgny og Margit har plukket stein og hjulpet os og sat poteter, saa det gikk bra. Jeg har ikke vært med ute, for jeg har hat nok med maten og ,fiøset. Det er tre kyr som har kal­vet så jeg har hat melking 3 ganger daglig. Du kan tro jeg ble redd forrige tirsdag. Far var i byen og det vart saan sky­ting og saa slet hesten sig og trur du ikke det blev ei ku kalvklein, men det gikk da godt allikevel.

19. juni skrev bror Steinar;

Ja nu er vi ferdig med våronna. Nepa og potetn holder på å kjem op. Jeg har ikke bada ennu, men de bada i Stokdals­tjønna sist i mai. Da var det 23 gr C her, siden har det ikke vært så fint ver.

Snøen låg lenge her i år. Jeg gikk på ski 1. pinsedag, 12. mai. De gikk på Vasseljtjønna enda den 16. mai. Isen på Stokdalstjønna gikk ikke helt før den 19. mai. Borgny har grammafonen til Trygve her, og nesten hver søndag sitter vi oppi Berget og spiller.

… I morgen skal vi antagelig ha ut kyrne. Elvetun og Stokdal har hatt ut for lenge siden. Det har vær lite mat i skogen hittil. Jeg vet ikke om vi har hatt ut kyrne så sent før. Vi har ikke kjøpt noe høy i år og enda har vi igjen litt. Det er kommet 6 hesta i marka her no. Mya (myggen) begynner å bli ækkel no. Det ser ut til å bli bra med for i år.

Fuglan spiller så fint ute. Jeg har holdt på og hugget bjørk og ørder oppi bminnberget i dag. Vi er omtrent ferdig med galjalinga no. Ja no må jeg ut i kjøkkenet å eta graut, æ høre dæm hell på å ause opp. Vi har lagt egg så vi får snart kjoklinga.

Beste hilsen Steinar og Prins (mjau).

Steinar og Hjørdis i 20-årene. Foto: privat

Fra et vedlagt brev fra far Johan (62) sakser vi følgende: Vonar alt er bare bra med dig også. Vert artig og set dig, men det er lit resikabelt og reise. Vårra med godt mot og lat lyset ifra det høie skinne for dig. Og da er det noget som råber kom og noget gott som venter. Tiden vi lever i er usik­ker, men vi setter alt i guds faderhand og om vi ikke skal sees mer så lad os have minderne tilbake.

Søndag 25. august

Søndag 25. august tar Steinar seg god tid og skriver et langt brev med dramatisk innhold;

Hallo Hjørdis.

Takk for brev og takk for sist. Vi fikk inn siste høiet torsdag. Vi ble ferdig med slåttonna for 14 dager siden. Einar og Marit (mine foreldre) kom heim lørdag (for en uke siden) og han hjelpte til med det siste. Det har regna kvar dag siden du reiste, så det var dårlig høytørk. Det ble 102 lass. Vi fikk på ti længne (trådlengden mellom to hesjestaurer. Oftest 4 – 5 tråder i høyden) i myra, men så var det også store lass. Vi ble ferdig til middag torsdag. Å så hadde vi «høy­grauten» til middag. Marit og Einar sykla heim torsdags­kvelden. Natt til fredag, i 4 tida, begynte det å regne. Nei, det regnet ikke, det rann. Og det «rann» uten stans til i 5 tida om fredagen. Det ble en stor bekk nedover jale. Fra den bekken som er nedlagt (i rør).

Etter non (måltid kl. 16.00) ble det opphalds. Da kjørte far til Vikhammer. Han kjøpte støvler til meg. Fredagen gjor­de vi ingen ting.

Vi trudde det ble bedre vær dagen etter. Men natt til lørdag (i går) begynte det å regne igjen, ennu verre enn natt til fredag. I går når vi sto op, rann det bække over heile jale. Bekken som er gjenlagt var blitt til 3 store bekker(sør­vest for husa). To rann til rett bekken, og en gikk neafor broinn, mellom bergan og ut i bekken neom grinna. Borti myra var det ei lita tjønn, og fra den tjønna rann det også ein bekk. Rett bekken (Stokdalsbekken) var blitt til ei stor elv. Vatne gikk helt opunder brua som går til mon.

Far prøvde ikke å kjør melka til Kvegjerdet, han skjønte det var umulig. Hadde jeg ikke hatt støvla, hadde jeg ikke kommet meg noen steds. Etter frokost skulle vi se hvordan det så ut nedover bakkan (gårdsveien gjennom skogen ned til Elvetun). I dølpa framom grinda rann ein bekk så djup at vi måtte gå opp til berget for å komme oss over. Første og andre bakken var bra, men da vi kom til Leirbakkbekken begynte det.

Det hadde lagt seg for kvest for brua så halve bekken rann midt etter veien.. Det hadde gravd ein halv meter djup og ein halv meter brei grøft midt etter veien. Lenger ned gikk hele bekken etter veien. Der var grøfta over ein meter djup og like brei som veien. Det er umulig å få til veg der, vi må legge den om. Veien blir ikke kjørbar på flere dager.

Så gikk vi fram til Storelva. Hu var så stor som hu aldri har vært før. Vatne gikk over brua og over veien på andre sia. Byggåkeren til Lium var skjult av vatn og halve bjørkve­den som du husker stod ved veien, hadde elva tatt med seg. Det var helt uråd å komme over elva.

Heime har bekken (Stokdalsbekken) tatt med seg galn på 2 steder ni daln.

Det ble ingen dans borti Vasselja nei. Men den lørdagen for 14 dåggå sea, da Marit og Einar var på Vestnes, var jeg på låven til Jo Bostad på dans. Først dansen æ dansa va ein reinlender. Da den va ferdig spurt hu æ dansa med om vi itj skoill dans ein dans te (Bæ, det e skuddår i år sjø). Det va ein slowfox. Sia dainsa æ mæsta kvar dans (itj me såmmåa nei) så ner som tangoan. Det var så trangt, så fryktelig my folk, at det var ækkelt å dans.

Og så lurt de oss på ein time. Da klokka var 11, satte de fram til 12. Så vi slutta i god tid.

Den søndagen var onkel Sivert og tante Jette og Solbjørg, Åse og tante Serina her. Tante Serina kom onsdagskvelden og plukka 21 liter blåbær. Marit og Einar plukka 30 liter da de var her. I dag er de vist i Melhus (hos Einars slekt).

Forrige søndag var Borgny, Trygve, Hjørdis og Paulsen (to søskenbarn med ektefeller) og Solbjørg og Marit og Einar her.

Vår utsendte medarbeider har erfart på pålitelig hold at veien har rast ut litt i Elvdalen og ved Jonsvatnet. Men det går vist an å kjør. Det stod vakt ved brua ved Vikhammer i natt. Far har hørt at det skulle ha kommet et fjøs med kyr i med Gaula. Egil Bjørnstad har grisene sine på myran nedafor gåra (der det er oppdyrka). I går morges svømte de i vatn. Vatnet gikk helt opp på sia av dem. I Elve­tun kom det vatn i kjellarn. Det gikk langt på legg og kaka ble skjemt. Hadde det ikke blitt for langt skulle jeg skrevet 4 ark til. Husket Gerd å skriv opp «Inga stora bevingade ord»? Nu begynner det å bli mørkt. Klokka er 9.20 norsk sommertid.

I morgen skal vi bære melka til Elvetun (VANNTUN). Så skal Ola kjør. Brua går vist å kjør når vi legger på et par stokker.

Husker du plata oppi Stokdaln; «å vanne steg, å vanne steg»? Åkeren er ikke ferdig ennu her. Havren står ganske bra ennu.

Beste hilsen Prins, Steinar.

Brev fra mora

Vi sakser også litt fra et vedlagt brev fra mora:

Du kan være glad du ikke reiste til Åsen (broren Trygve arbeidet på en går der), naar du var heime. Det er en 21 aarig pike fra Verdal som skulle sykle til byen som er blitt myrdet paa Gjevingaasen i forrige uke. Det skal være flere som er overfalt men som har kommet sig unda, saa det er mye fælt nu for tiden…

Høsten var ei travel tid. Årets produksjon skulle berges i hus og det var også tid for slakting. Det får vi høre litt om i et brev Steinar skrev 13. oktober 1940:

Det er bra ver i dag, litt vind, men ellers fint. Det har vært fint hele denne uka. Vi har fått inn kornet, og tatt opp poteten. Vi har igjen 8 renner nep enno, og den skal jeg ta opp i morgen. Onkel Ole og Rolf (Sivertsen, søskenbarn) var her og hjelpte til med poteten. Det ble meget potet. Vi ble ferdige for 14 dager sea. (Potetsorten, Magnum bonum, dyr­kes det fortsatt litt av på Vollan)

Denne uka har jeg vært i Vasselja og plukka potet. Jeg begynte tirsdag. Vi ble helt ferdige i går (lørdag) kl. 1730. Jeg fikk 3 kr. dagen. De hadde 12 melling borti der.

Vi har fått piggsvin her no. Vi fikk sjå det først da vi kjørte høy borti myra. Det låg under ei hesj. Sia har vi sjett fleire. Tante Marta er her i dag. Hu kom i går. Forrige søn­dag var Magnus (Sivertsen søskenbarn) og Berta her. Far var oppi Stokdalen og kjørte korn torsdag og fredag.

Onsdag 9, oktober var Marta Trøn (Vasseljetrøa?) 79 år. … Mor og tante gikk seg en tur til Furuberget for å sjå om de skulle finne nå typpber(tyttebær). Far er gått til Nils Naustan, så no er jeg heim alein. Jeg skal snart gå ein tur til Stokdalen. Vi har bynt å pløy no. Er ferdig bortpå mon. I morgen skal vi pløy igjen.

…Tante og mor fann 6 liter til sammen. Vi har fått i 7 sau, ett lam er i lag med Fevollsauen og ett i lag med Bjørnstadsauen. Jeg skal hilse fra tante Marta og Prins. Skriv snart.

I samme konvolutt er det også innlagt brevhilsener fra begge foreldrene. Her får vi vite at det er streng rasjonering av både lampeolje (bare 3 liter/mnd) og kaffe. Vollan fikk strøm først midt på 50-tallet, så det gikk nok mye lampeolje.

Med streng rasjonering var det nok viktig å være varsom med oljebruken. Telefon var det heller ikke på Vollan.

17.11.40

Neste brev er datert 17.11.40.

Her skriver Steinar blant annet: Takk for brevet som vi fikk i går. Det er vel kommet bort et brev som du har skrevet igjen nu da. Ja, nu er det snø her, og i dag er det kaldt. For 14 dåggå sia var jeg oppi Stokdalen og spilte grammafon. Arnfinn, han fra Forbord, var der og hadde med seg plater. Samme søndag hadde vi inn sauene og siden har de vært inn. Dagen etter, måndag, var Odd Lyng her og kløpt sau. Han kløpte 7 sau til nons. Og dagen etter; tirsdag, var Iver (Lyng) her og slakta.

Både ei ku og 6 lam Hu Sonja, som du veit var så dårlig til å melke. Det vart mye blod (samles under slaktinga, til mat). Samme dag var Marit og Einar her. Einar sykla heim tirs­dagskvelden, men Marit hjelpte til med slaktinga, og reiste ikke før torsdagsmorgonen. Den tirsdagen snødde det, og det gjorde det onsdagen også. Tante Marta kom onsdagen. Det ble så my snø at Marit kunne ikke sykle onsdagskvelden som hu tenkte, og så ble hun til torsdagsmårrån og reiste med Eide utover (Sjøvollruta, buss). Han går kl. 7.30 om mårrån. Og jeg var med og fulgte a neover; så jeg måtte opp tidlig da. Om ettermiddagen var jeg med og fulgte tante Marta til Vass-dalen, hu skulle på Valseten. Han Ole Valset skal gifte seg.

Marta Vollan livnærte seg som syerske, dels heime i Ragnhilds gate på øya, dels ved å reise rundt på gårder i Malvik og Strinda hvor hun sydde på bestilling. Da var hun flere dager på samme gård inntil bestillingsarbeidet var utført.

Så fortsetter Steinar;

Forrige søndag var det sterk vind her. Jeg gikk en liten tur på ski. Far var en tur oppi Stokdalen. Og så spurte dem om ikke jeg kunne komme å trøske. Jeg var oppi Stokdalen tirs­dag, onsdag og torsdag. Natt til fredag ble jeg forkjølt, men i dag er jeg bedre. I går fløtta vi trøskverket hit.

Lornts (Svehaug, sønn i Stokdal) var her og sette opp motoren i går ettermiddag og i morgen skal vi til å trøske.

Fredag var far på Ranheim og bestilte krans hos gart­neren der. Etterpå var han til Marit og Einar. Kransen han bestilte var til Ole Siim. Han døde forrige lørdag på Strinda sykehus. Begravelsen var i går. Fredag før siste søndag på oktober, om morgenen, skulle Siim sykle til Smevik etter småfisk til minken. På veien ble han overkjørt av en bil, som hadde så fryktelig fart, at han klarte ikke å stoppe før 50 m. etterpå. Han ble skadd både i hodet og en fot og ble kjørt til sykehuset der han døde forrige lørdag. Siste søndag på oktober var jeg på Charlottenlund. Jeg gikk lørdag og kom tilbake mandag. Der fikk jeg først høre om Siim.

Du veit han Prins var gammel og han hadde vondt i et aue. Måndag var Magnar Elvetun her og solgte lodd. Han fortalte at dem hadde kattunger. Og han sa at vi skulle få ein. Torsdagen tok vi Prins. Han var 14 år gammel. Torsdagskvelden kom Magnar oppover med ein kattunge. Han var svart og løddi.

…Far har vært i Elvetun og Bostad. Han tinga Magnar til å trampe halm i morgen.

Lauritsen og frua var her i ettermiddag. De bor oppi henta enda. Lauritsen hugg bjørkved til Lium i Svartdaln. I morgen skal han hit og hjelp til å trøsk.

Sist veka i oktober holdt vi på og tok nyland. Det var oppme grinna, op mot kutrøgarn. Der jeg hadde hugd ørdra. Det var meget stein.

I et vedlagt brev skriver far Johan blant annet;

Nå forstår jeg vilket vers du vil ha nedskrevet. Det heter Hjertesuk og stod i min katekisme som jeg brukte å lære ute­nat og var tilrådd til kveldsbøn. Eg har bruk det hele mit liv siden og fondet meget i det.

Gud lad meg i din kunskab fremmes, At det jeg lærer aldrig glemmes. Men vokser med meg(oss) fra dag til dag.

Til Kristi alters fulde måde,
At eg(vi) hos deg må finde nåde,
og du i oss velbehag.
Amen.

Med oss er det bare bra, det er intet som mangler os. Skulde det blive trasig for deg borte, så står heimen åben for deg. I morgen skal vi til og trøske, og vi blir vel ferdig på låven til neste helg tenker eg.

Torsdag 20. desember

Torsdag 20. desember skriver Steinar julebrev og forteller blant annet:

Det var jeg som kjørte melka i dag. Det er hukatt deinn kat­tungen vi fikk i. Hu er blitt stor nu. Hu vil så gjerne sitte på huggstabben når jeg hugger ved. Jeg holder på og hugger ved om dagen. Fru Lauritsen var her og hjelpte mor og vaska rundt kjøkkenet i går. Lauritsen skal være oppi hytta i jula.

Laurdag kom det Munn- og klauvsjuke til slaktehuset i byn. Den fulgte med noen danske griser. De ble slakta med ein gong, så det blir visst ikke noe mer av det. Du har vel lest i avisen og hørt i radioen om den fryktelige togulykka ved Hommelvik. Det er 22 som er døde, og ennu er det visst folk på sjukehuset.

…Husker du jula for 2 år sidan du? Da vi for og sprang etter sauen. Husker du kålles’n Petter Fevold datt? Han var her og henta sau og lam i høst. Og vi var der og henta lam.

I morgen lørdag ska jeg til Marit og Einar. Skal gå i 3-tida og bli til søndag. Det er kaldere i dag. Og fint nordlys. Vi har begynt å kalle katta Petra.

Dybdalsbakk på Gjervan kjører tømmer fra Herjuskogen til Bostadsaga. Han kjører heim herover.

God jul og godt nyår.

Beste helsing Steinar.

Steinar skriv 8.1.41

Fra et nyårsbrev Steinar skriv 8.1.41 henter vi dette:

Tusen takk for julegaven og godt nytt år. Det var jeg som henta brevet. Jeg var med far da han kjørte melka om julaf­tens morgen, og så gikk jeg med en gang.

Det var mørkt enda da jeg kom til Malvik. Jeg var inn på Vikhammer og kjøpte et julehefte til far og mor med det samme. De hadde bare en sort. Fiskernes Jul. Jeg kom til­bake kl. 11. Så hugg jeg litt ved. Om ettermiddagen var jeg opp til Stokdalen og klipte meg. Etterpå var jeg etter posten. Så pynta jeg juletreet, og når mor var ferdig med å melke, så åt vi til kvelds. Jeg fikk 5 kr. fra far og mor. En barberhø­vel fra Marit og Einar. Da Marit og Einar kom heim 4dan i jula, hadde dem med et julehefte fra tantean.

… 3dagskvelden var jeg på Vidarhall. Rostad snakka. Vi gikk rundt juletreet og så fikk vi kaffe og to brød. Til slutt var det leik.

Jeg måtte bruke ski da jeg skulle på «skælkfesten» om 5.dagskvelden. Det var over 50 stk der. Vi fikk kaffe da og, men han var temmelig tynn. Håkon Bonaune, drengen til Nils Naustan, spela. Klokka var halv fem da jeg kom heim. Johan Naustan og Elin Bjørnstad giftet seg nyårsaften.

… I går kjørte vi to lass korn til Samvirkelaget. Vi får buda om at vogna er kommet, så sent vi, at vi tenkte det var best å kjør tilveies litt først. Og i dag kom «manti»(?) med bud om at vogna var komme. Så vi kjørt korn i ettermiddag også. Vi tok det i ett lass det som var igjen. Grav, Naustan og begge Bostadgålan leverte på samme vogn. Vi solgte 11 sekker i år. Svehaug leverte også i dag. Det var 2 vogner på Vikhammer. Svehaug leverte sammen med Magne Bjørnstad. De hadde kjørt ivei et lass til Leistadmyra før. Ola Elvetun kjørte et lass for dem i ettermiddag. Lusia Leistad døde 82 år gammel 30. desember. Begravelsa var i går. Ellef Solem er også død.

Beste helsing Steinar.

Steinar skreiv 28. januar 1941

Til slutt skal vi sakse litt mere bygdanytt fra brevet Steinar skreiv 28. januar 1941;

Det er mye snø her no, nesten 1 meter. Det er snart like mye som i flor. Forrige uke var det omkring 20 grader og kald sno kvar dag. I byn var det 25 grader. Lørdag var det litt mildar. Lørdagskvelden var jeg på denne julens siste jule­trefest. Det var Pianoforeninga som hadde den på Vidarhall.

Ingebrigt og Ola Engen, Sundset og Reidun (Lium?) spilte. Ingebrigt fortalte noen skrøner. Så var det kaffe, uten kvitt. Og til slutt dans. Det er den artiast juletrefesten æ ha verre på i år. Klokka var 4 (altså 3) når æ kom heim. Søndagen var det fint skiføre. Jeg var ute mest heile dagen.

I går var jeg til Malvik stasjon og henta oppgjøret for kornet. Jeg gikk på ski og holdt på 1 time til Malvik.

For 1,5 uker sidan for det 4 mann på ski her over. De for den vanlige løypa mellom bergan. Jeg så dem oppå jale, de var helt kvit av snø. Så jeg så ikke hvem det var. Men så mange hull som det var nedover bakkan etterpå har jeg aldri sett. De for vist her tilbake også, men vi så dem ikke. De var fra Jonsvatnet fiyvehavn (Tyskere).

Jens Bostadtrøa har solgt gården sin til Ulrik Herjuaune. I morgen skal jeg kjør melka, far skal til byen. Lauritsen bor oppi her ennu. Petra er i fjøset.

Beste helsing Steinar

Når vi nå har fulgt familien på Vollan et helt år, kan det passe å avslutte med et lite utdrag av julebrevet far Johan skreiv til Hjørdis:

Mykje har vi opplevd i det år som nu skrider til ende. Men vi skal takke Gud for at vi lever og har helsa i behold. Lev vel. Kjærlig helsing Far.