«Kristelig moral og sædeligt liv»
Gjengitt fra årboka 2000 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
AV STIG HERJUAUNE
I ldsjeler på Vikhamar og i Markabygda syslet i lengre tid med tanken om å få satt i gang et ungdomslag, hvor høy moral og et rent ungdomsliv var målet. 4. april 1899 var de i gang – en stor «hop» ungdommer i Ytre Malvik.
Ungdomslaget Vidar framsto den gang som et alternativ til det daglige ungdomslivet i bygda. Grunnleggerne var opptatt av å rense opp i ungdomsmiljøene, og fremme det moralske, høykulturelle og rene ungdomslivet.
Idealistisk
Formålsparagrafen bærer sterkt preg av det ideelle målet med U.L. Vidar:
«Fræmme godt kameratskap, kristelig moral og sædeligt liv, vække gode interæsser, opøve den mutlige og skriftelige uttryksfærdighet, samt i videst mulig udstrekning arbeide for praktiske gjøremål, endvidere at modvirke udskeielser som virker ødelæggende på et rent ungdomsliv».
Det første styret som ble valgt våren 1899 så slik ut:
Formann: Peter Haugan.
Styre: Lorentz Vold, Johan Vollan, Ragna Bjørnstad og Hana Haugan.
Varamenn: Iver Lyng, Guttorm Leistad og Jon Renaa.
Kasserere: Marta Kvegjerdet og Edvard Leistad.
Redaktører: Ragna Bjørnstad og Martha Kvegjerdet.
Historien 100-årsjubileet for ungdomslaget ble feiret i lagets eget forsamlingshus Vidarhall våren 1999.
— Trygve Mortensen prolog
Trygve Mortensen leste sin egen prolog bygget over lagets historie over ett hundre mangfoldige og innholdsrike
år:
Eg vil ta dykk med på ei reise i tid
Og startar for 100 år sia
I ei anna slags verd og med andre slags krav
Og med andre slags augo på tida
Det var dagar da arbeidet kravde ein fullt
Og kjente seg tyngd ned av lede
Men likevel levde ein meir med naturen
Og opplevde difor og ekte glede
Den 4. April året 1899
ligg bygda stille i lengt etter vår
Rundt omkring gjer folk klar til å starte på ny
Nett slik ein gard krev det år etter år
Men akkurat dagen i dag er eit merkje
når ei gruppe av bygdas kvinner og menn
sett seg fore å stifta eit ungdomens lag
ein møtestad for både nabo og venn
Eit lag krev eit namn og dei valde å gå
Attende til norrøne tida
Dei henta fra Vidar, den tagale ås,
Ein som vant gjennom Ragnarokk-strida
Så valde dei leiar, han heidrast i dag
Peter Haugan vart Vidar sin formann
Han leide fram laget dei fem første år
Han gjorde ein stor innsats som såmann
Så vedtok dei lovar - om sædeligt liv
Om kameratskap og praktiske ting
Slik skulle det vel helst vere og i dag
Når laget har gaukrenn og festing
Bemærk derfor i kveld
På hjemveien fra møderne må medlemmerne ikke gjøre unødig stans eller sammenstimlen. Støi, skrål eller
natterangel efter endt møde tåles ikke!
Slik starta dei laget på Leistadmoen
Nær annakvar veke kom dei saman
Diskusjonar og leik - og eiga avis
Og festar berre for fryd og gaman
Diskusjonar om dans og om nattløberi
Her var mye å gripe fatt i
Om luksus og avholdssag og renslighed
Og snart om tobakk og spytsvineri
Dei samtalte - både om kvinne og mann
Med alvor og gjerne med leikande skjemt
Om kvinnen sin kamp for «bestæmmelsesrett»
Og om mannen som fanget og temt
Om kaffe - som blidgjorde kjerringa litt
Og om tobakk som var for «karan» mest
Likevel var det ungdom og kjærlighed
Som fanga interessen aller mest
Det blei sågar noen år etter dette
Djupt beklaga at mange gifta seg
For da minka interessa for Laget
Og medlemstalet det gikk gale veg
For her som i andre lag sleit ein med drifta
Av og til låg det nesten heilt nede
Men så dukka stadig opp nye sjelar
Som meinte at laget ga dei glede
Slik gikk dei saman i år etter år
Med ein husdraum dei bar heile tida
25 år seinare nådde dei dit
Og Vidarhall har stolt stått her sida
Diskusjonar og møte har trivdes her
Her har vore festar av mange slag
Bråk har ein opplevde etter noen festar
Men særleg frå framande gjestar
Kvart møte i laget vart opna med sang
Og dei slutta helst med å leike litt
Og «Starin» vart lest mest kvar einaste gang
Men ofte kunne det vere stritt
For ei avis måtte arbeidast med
Og ikkje alltid skjedde så mye
Det hende vel og at han var litt forkjølt
Han som eigentleg skulle ha brye
I 30-åra skjedde det mange ting
Ein fikk hornmusikklag og idrettslag
Og seinare mannskor og turngruppe med
Og revyar det går gjetord om i dag
Her bodde i bygda fleir hakkespettar
Og ein konsulent vart då bodsendt hit
Og han talde opp hol både her og der
For ein konsulent var ein mann med vit
I tida som fulgte kom krig til landet
Etter kvart vart laget heilt stille
for Vidarhall vart snart tatt til andre ting
og Vidar likte tyskarar ille
men allereie sommaren -45
var dei driftige medlemma klare
og sette i gang drifta slik ho var før
og dei meinte det no skulle var
Men så gikk det ikkje slik som ein tenkte det
For no kom den barnlause tida
Det fanst ikkje ungar rundt på gardane
Ein har ikkje opplevd så rart sia
Dei unge som var reiste ut i frå bygda
Berre to-tre sto måpande att
Og kven skulle nå holde liv i laget?
Kvar ein gard virke tom og forlatt
Nå - Vidarhall sto der og levde sitt liv
Men sjela var ikkje der inne
Var det arbeid i byen eller var det kald krig
Som gjorde vegen att vond å finne
Ein vandring på leit vart Vidar sin skjebne
Der han leita tilbake til sine
Ein revolusjon måtte mest finne stad
Før han fann att sin stolte mine
Sekstiåttarar fann på svært mye rart
Heile verda lå open for dei
Noen sprengde seg ut på ei farleg ferd
Medan andre såg den heimlege lei
For atter fann Vidar tilbake til sine
Og Ungdomslaget levde opp igjen
Og huset vart redda og nå vart det liv
Og juletrefestar og gaukrenn
