Gjengitt fra Årboka 2023 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Minner fra og om skytterbanen på Damjalet.

Av Øyvind Haagenstad.

I historieskriftet for Hommelvik Skytterlag som ble gjengitt i årboka 2017, står det at lagets skytebane ble flyttet fra Stavsjøen til Damjalet i 1912. Byggearbeidet tok nok et par år, for først i 1915 ble det holdt åpningsstevne for den nye banen.

Kart som viser anlegget på Damjale, – med bakgrunn i skisse av artikkelforfatter.
Kommentarer fra Kåre Sandmark, Dette kartet er meget feilaktig plassert. En riktig plassering er korrigert på slutten av artikkelen.

Det å legge til rette for en skytterbane krever store arealer. De som var grunneiere og som ga tillatelse til bygging av banen var Jacob Kielland på Karlslyst, Iver Haagenstad og Johan Grønberg på Hommelvik mellom. Alle var sterkt interessert i det frivillige skyttervesen og derfor ble det vel ingen stor sak med nødvendige tillatelser.

Det ble bygd 2 standplasser og etablert 4 hold. Standplassene var på Damjalberget og her ble det også bygd skytterhus. Det var 2 adkomstmuligheter. Den ene gikk fra Haagenstad og opp Løssidalen(daglig uttale), mens den andre gikk i Gammelåsdalen. (Den tidligere vegforbindelsen mellom Hommelvik og Lånke).

— Skyttergraver

Avstanden til skivene var 100 m, 200 m, 300m og 600 m. Det var egen standplass for 100 m-holdet. På den største standplassen ble det skutt østover på 300 m og 600 m, mens det for 100 og 200 m ble skutt mot nord. For de to korteste holdene ble det skutt over Løssidalen. I Sandløfta er det bygd 2 store murer av stein til beskyttelse for anviserne. Disse kan ses også i dag. Anviserne var gjerne sønner av skytterne..

For 300 m er det også bygd steinmur. Den er nesten ikke preget av tidens tann. 600 m hold var og er en sjeldenhet. Den hadde naturgitt vern for anviserne, men det spesielle var at avstanden var så stor at det var vanskelig å se anvisningene. Derfor ble det bygd telefonlinje mellom standplassen og 600 meteren. Også i dag kan en se etterlatenskaper fra den bygde telefonlinja

Det var Oline (Lina) og Sivert Høyby (Brenna) som var vertskap på skytterbanen. Lina som vertinne i skytterhuset og Sivert som altmuligmann på selve anlegget. Deres sønnedatter Janna var tidlig med sine besteforeldre og ble en del av Damjale-miljøet.

— Skytterhuset

I 1928 brant skytterhuset ned, men ble bygd opp igjen. Årsaken til brannen er noe usikker, men det foregikk noe takarbeid og en tror det var i den forbindelse brannen oppsto. Huset ble etter at skytterbanen ble nedlagt og materialene ble benyttet til gjenbruk et sted på Blåhammeren. Rester etter grunnmuren ses også i dag. I mange år lå det en knust kjøkkenovn fra Hommelvik støberi i ruinene, men ovensdøra som viste produksjonssted er senere blitt fjernet.

I samtale med Ernst Thoresen oppgir han at Hommelvik skytterlag ble stiftet i 1874. Videre at det har vært skytterbaner ved Stavsjøen, men også på Bakkan før en på 1950-tallet fikk skytterbanen i Foslidalen. Det jeg også merket meg var at første skytterstevne på Damjalet etter siste verdenskrigs slutt var 27.mai 1945. Videre at min bestefar, Iver på jubileumsstevne i 1924 ble beste skytter over 50 år.

Hvem deltok som skyttere på Damjalet? Slik jeg husker det var det mange skyttere fra Muruvik. Alle de fire brødrene Bjørkli fra «Lia» var skyttere. Også sentrum i Hommelvika og Fossen-grenda var sterkt representert.

— Stevner

De hadde stor respekt for kjerktida. På søndager ble det aldri løsnet skudd før gudstjenestene var over, – dvs kl. 12.00. Vi på Haagenstad hadde kyr på utmarksbeite. På de søndagene det foregikk skyting på Damjalet fikk kyrne Hestmarka som beiteområde. Til vanlig gikk de fra trøa i Løssidalen og opp på Damjalet. Derfor ble det ofte for oss en tidlig søndagstur. Skytterne arbeidet på lørdag fram til midt på dagen.

På Gruppebilde tatt på Damjale i forbindelse sesongavslutningsstevnet i 1934, det året skytterlaget feiret 60-års jubileum. Skytterhuset skimtes til venstre. (Vi gjør oppmerksom på at dette bildet også er å finne i Årbok 2017, men da uten navneliste.(Bildet er utlånt av Ernst Thoresen)

Derfor var det lørdags og søndags ettermiddag at vi opplevde stadige skuddsalver. Lørdag ble det ofte sene kvelder på skytterne. Det ble vel noe sosialt samvær etter hvert og kaffen som Lina kokte ble av typen: «mer fra bekken og mindre fra sekken». Den tynne kaffen ble nok utover dagen ytterligere utspedd med litt flaskefôr av den sterke sorten. Det er vel ikke å overdrive når jeg hevder at enkelte av skytterne var stødigere og raskere til beinsnår de gikk til Damjalet enn når de kom derfra.

Tillegg i 2026

Dette er rettelser og tillegg som er lagt til av Kåre Sandmark i 2024.

Dette viser plasseringen av skytterhuset og standplasser. Det var en egen standplass for 100m

Her ser vi skytterhusets plassering tatt i forbindelse med et stort stevne.

Skyttere på på 200,300 og 600 standplassen
2 Rekke f.v: Martin Mikalsen Sandmark, Bjørn Høiby, Mathias Bjerkan, Edvart Buaas. NN fra skyttervesnet
1 Rekke f.v: «Jo Bergom», Iver Hågenstad, Lars Larsen, Sivert Røsten.
Bildet hentet fra bildearkivet til HHV