Skole på Herjuan

Gjengitt fra Årboka 2012 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Skole på Herjuan og Jonsvatnet

AV JORALF HALGUNSET

Herjuan hadde vært egen skolekrets med skole i leide lokaler siden 1860. I 1892 var det 7 elever i denne kretsen. Det økte til 20 elever i 1896/97, og da søkte kretsen om å få egen skolebygning. Med så mange elever kunne det sikkert bli trangt i skolelokalet de leide av Mikal Herjuan. I 1897/98 var det 14 elever i 1. klasse og 20 i 2. klasse.

På vårparten i 1896 kom det klage på forholdene ved Herjuan, slik at myndighetene var nok pinlig klar over at her måtte de gjøre noe. Det ble da gjort vedtak om å bygge ny skole på Herjuan samtidig med vedtak om ny skole i Hommelvik. Men vedtaket i -96 ble mer å betrakte som et prinsippvedtak. Kommunen hadde ikke økonomi til å bygge to skoler samtidig, og presset for å få ny skole var nok størst i Hommelvik. Der var det mest folk, og kanskje betydde det noe at de der var nærmere dem som hadde makta.

Resultatet ble i alle fall at det ble satt i gang arbeid for å få ny skole i Hommelvik, og Herjuan-kretsen måtte vente. Men herredstyret satte ned en komite på tre mann til å forhandle med utleier Mikal Herjuan om å få til en forbedring av lokalene. Et problem var nemlig at det røyk inn, og komiteen fikk i oppgave å få Mikal Herjuan til å forplikte seg til å for­bedre avsuget fra ovnen. Mandatet var klart:

«I Tilfælde M Herjuaune ikke indgaar på disse Betingelser blir der af Komithen at undersøge om et passende Lokale til Skole kan erholdes på et andet bekvemt beliggende Sted i Kredsen».

— utnytte sine forhandlingskort

den skriftlige framstilling av denne saken blir det i star­ten hevdet at M. Herjuan motsetter seg å utbedre lokalene. En kan mistenke folk i kretsen at de prøver å utnytte sine forhandlingskort best mulig for slik å presse myndighetene til fortgang i skolebyggingen på Herjuan. Men kreftene i Hommelvik er sterkere. Mikal Herjuan går med på å utbedre lokalene og kommunen får og til en kontrakt som for M. H.’ s side skal være «uoppsigelig i de kommende 5 år».

Så gikk åra, og i Herjuan krets var de uten eget skolebygg. Det ble purret på saken i 1910, men først i 1912 ble det enstemmig vedtatt å kjøpe tomt til skolen. Før de kom så langt, hadde det også internt i kretsen vært en del diskusjon om tomtevalget. Herredstyret hadde reist tvil om Herjuan var rette stedet, da noen mente at kretsen ville bli for liten med sentrum i Herjuan. På kretsmøte i 1911 kom det for­slag om å plassere skolen ved Bostad meieri, men det for­slaget falt, flertallet stemte for Herjuan. Etter vedtaket om tomtekjøp ble det nedsatt en byggekomite på 4 mann. Det var Sivert Gjærvan, Jørginus Herjuan, Nikolai Hønstad og Mikkel Herjuan. Tomt ble kjøpt av Jørginus Herjuan på nersida av veien for 300 kroner, og det ble innhentet anbud på byggingen. Et anbud på 6350 kroner ble antatt og høsten 1912 sto bygget ferdig

Men så gikk det nedover med elevtallet utover på 1900-tallet. Det var to-delt skole fram til 1923. Dette siste året var det to elever i minste-klassen, med Helma Jakobsen som lærer. Så var det samlet skole til skoleåret 31/32. Da ble skolen nedlagt. Kommuneøkonomien spilte sikkert også inn. Det ble trange tider noen år framover. Elevene ble da kjørt til Leistadmoen, og det var Johan Bromset som kjørte. Men så under siste verdenskrigen økte elevtallet. Det hadde sammenheng med noe utflytting fra byen. Det var tryggere, og kanskje lettere å livberge seg på landet. Per Berge var lærer i skoleåret 1940/41, da var det 13 elever i en samlet klasse ved skolen.

— ble todelt igjen,

Nå ble elevtallet så stort at skolen ble todelt igjen, fram til skoleåret 1947/48. Da ble det én samlet klasse på ny, med Erling Skjølberg som lærer. Slik fortsatte det til skolen ble nedlagt for godt. Det skjedde i 1954. I sko­leåret 1954/55 flyttet 7 elever med lærer Kåre Halseth over til Leistadmoen skole. Det skjedde uten de store protester. Halseth var lærer på Herjuan fra 1951. Det var hyppig skifte av lærere ved skolen, for mellom disse to var også Wilhelm Wanvik lærer.

Thore Nybrodahl begynte på skole i 1942 og gikk alle sine sju år på folkeskolen på Herjuan. Da han begynte var det bare han og ei byjente som begynte. Skolen hadde bare ett klasserom og de fleste av lærerne ved skolen – og skifte av lærere skjedde nesten hvert år – de bodde i andre etasje på skolen. Det var ikke innlagt vann ved skolen, men det var et gildt oppkomme like ved. Både elever, og de som bodde der, hentet vannet derfra. Timeplanen for skolen kunne vari­ere. Noen år gikk de på skole en uke og så hadde de en uke fri. Da holdt læreren skole på Jonsvatnet. For folk i kretsen betydde skolen mye. Den var et naturlig samlingspunkt. Her arrangerte de basarer for å få penger til skoleorgel, og årvisst ble det holdt juletrefest der både barn og voksne deltok.

Om tida på skolen nevner Nybrodahl at de vel lærte like bra som ved andre skoler. Eksamen hadde de sammen med elevene ved Jonsvatnet. Maite Gjervan var den eneste eleven på samme årstrinn som han. Ellers nevner TN spe­sielt aktivitetene i friminuttene. Det var særlig når det var snø det var fint å være elev ved skolen. Da var det alltid full skiaktivitet. Det gikk på hopping, og da var de ofte i «Svartbakken» en høvelig, fin bakke like ved skolen.

I mat­friminuttene hadde de gjerne litt ekstra tid til disposisjon for læreren som bodde på skolen, og som holdt seg tørrmaten selv, hadde middag på Buåsen, og dit var det jo et stykke å gå. Så da kunne ungene utfolde seg. De hadde flere år ski­konkurranse med elevene fra Sandbakken som ble invitert oppover en dag hver vinter. Årvisst hadde de også en skitur, helst da sammen med elevene fra Jonsvatnet. Når det ikke var snø, var forholdene lite å skryte av. Eneste flata der de best kunne leike var på veien.

Etter at skolekretsen ble nedlagt, ble skolebygningen tatt i bruk til bolig. Da bygningen ble revet, ble materialer fra huset brukt til et nytt hus i Gullhaugveien.

Skole i Jonsvatnets krets

Herjuan skolekrets hadde opp gjennom åra nær kontakt og samarbeid med nabokretsen, Jonsvatnet. Fram til 1953 var en del av oppsitterne ved Jonsvatnet, fra Stokkdal til Øvre­Gjervan en del av Malvik kommune. Tidvis var Jonsvatnet – øvre Gjervan egen skolekrets. I dagbokprotokollen fra «Jonsvandet kreds» finner vi at i 1903 var det 7 elever i denne kretsen, året etter var det bare fire elever. Det var Jørgine Øydal, Ingeborg Gjervan, Ole Oydalstunet og Arne Øydal. Fravær ble registrert, og grunn til fravær ble også angitt på et fast formular der de angitte årsaksgrunnene var: «Sygdom, Fattigdom, Uveir, Tilladelse, Ligegyldighed».

Blant disse fire var Ole borte en dag p g a «uveir» og Ingeborg en dag p g a «ligegyldighed».

— 1915 ble den også nedlagt

Det ble egen skolekrets ved Jonsvatnet fra nyttår 1907, med Peder Fjølstad som lærer. Han var lærer til året 1914/15. Det var hele tiden få elever i denne kretsen og i 1915 ble den også nedlagt, og elevene sendt til Hammer i Strinda. Men fra høsten 1918 ble det atter skole ved Jonsvatnet, og da ble det skole hvert år fram til 1927, de siste åra med Helma Jakobsen som lærer. Om kring 1920 ble det bygd egen skolestue i kretsen. Den ble plassert ved øvre Gjervan, nordre. Malvik kommune fikk da hånd om en skolestue som sto ved Greistadløkken. Den sto der Nidaros skytterbane nå ligger. Denne ble flyttet og reist ved øvre Gjervan. Kåre G. Hugås har skrevet om Gjervan skole i årboka for 2005, og han har og laget en mer omfattende og detaljert beskrivelse av Gjervan krets med nærmeste omegn (utgitt som eget hefte i 1996).

Han forteller at skolebygningen ved Greistadløkken ble fraktet heil med hest på isen over Jonsvatnet. Da skolen ble lagt ned på slutten av 1920-åra ble skolestua donert til grenda som grendahus. Men under siste verdenskrigen tok elevtallet seg opp, både her og ved Herjuan, og grunnen var den samme: Okt utflytting fra byen i samband med krigen. På Jonsvatnet gjenoppsto skolen, men nå ble skole holdt i sommerstua på Gjervan. Her ble det holdt skole til og med 1951/52. Avgangselevene dette året var Nikolai Hugås, Gunnar Haukås og tvillingene Ingrid og Elisabeth Rolfsen, og i tillegg var det tre elever til sammen i lavere årstrinn,

— Greistadløkken

Hele den siste perioden med skole er elevtallet på mini­mumsgrensen. Kåre Hugås skildrer dette godt. For å få egen krets, kreves minst seks elever. Høsten 1943 var det egentlig bare fem skolepliktige i kretsen. For å få egen skole blir da en gutt på seks år innskrevet, men han deltar ikke i under­visningen. Dermed er kravet formelt tilfredsstilt og skolen kan gjenåpnes, med Kåre Halse som lærer. I 1951 er elev­tallet igjen helt på kanten. Da berges skolen ved at en elev går ett år til i 7. klasse.

— hyppig skifte av lærere

Herjuan og Gjervan skole delte lærerkreftene, og dermed opplevde begge kretsene at det var hyppig skifte av lærere. Siste året med skole på Gjervan var Kåre Halseth lærer både der og ved Herjuan. Han bodde på Herjuan og hadde undervisning annenhver dag på de to skolene. Om vinteren gikk han på ski eller sparket til og fra, og det hendte også at han gikk på skøyter på Jonsvatnet til og fra Kuset. Om som­meren brukte han sykkel. Høsten 1951 var Halseth innkalt på militærtjeneste. Som vikar fikk elevene en ung kvinnelig student fra Hommelvik. Hun het Rut Fredriksen, seinere ble hun landskjent som Rut Tellefsen. Andre lærere ved skolen i denne perioden var Gunhild Uvøyen fra Meldal, Erling Skjølberg og Wilhelm Wanvik.

Hele skolekretsen ved Jonsvatnet ble innlemmet i Strinda kommune ved endring av kommunegrensene i 1953.

Kilder:

Kåre G Hugås: Gjervan krets med nærmeste omegn. 1996
Kåre G Hugås: Gjervan skole. Historielagene i Malvik, Årbok 2005