Skogplanting i Mostadmarka

Gjengitt fra Årboka 2024 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Skogplanting i Mostadmarka,  – kararbeid og tidlig kvinnearbeid.      

Av Kristin Haugan

I bygda har skogplanting vært både en tradisjon og en kultur, helt tilbake til tidlig på 1900-tallet. Jeg husker at mora mi Reidun født Bonaunet, i 1927, og flere i familien var med på skogplanting.  Planteskulderveskene var laget av et slags dongeristoff, ble bretta ut og rommet plantene, og plantehakkene som var en god redskap i dette sesongarbeidet, utført av både menn og kvinner.

Skogplanting- systematisk tilplanting med skogstrær beregnet på produksjon av tømmer, ofte 1-2 år etter hogst, rotpluggen 3 cm. under bakkenivå. (google)

Skogplantingslag 1945. F.v: Henrik Viken, ukjent, Anny Snustad, Gerd Aarstad, Ukjent, Ukjent, Ola T Wenn, Bjørg Snustad, Helga Snustad, Anna Gurine Sneisen, Kristine Nilsdahl, Kjellrun Viken, Ukjent. (Foto utlånt fra Trygve Molunds arkiv)

Meraker Brug sysselsatte mange i skogbruk

Et lite blikk inn i boka: «Meraker Brug» Verdiskaping og forvaltning gjennom 100 år-1906- 2006 fra -2009) står det om effektivisering og økonomisk fordelaktighet i skogbruk, det hadde vært bledningskog og naturlig forynging av skogen så langt. Fagfolk og folk flest var uenige. Verneskogloven av 1908, med «plukkhogst» ble erstattet av ny skoglov i 1932, der skogeiere stilte arealer til forsøksvirksomhet. Basert på dette ble forstmester Ragnar Løchen en viktig faglig foregangsmann for at skog kunne fornyes 10 til 30 år raskere enn ved naturlig foryngelse. (1920).

Skogplantingslag.Foran f.v: Sigrid Nilsdal, Skogvokter Sivert Sneisen, Gunnvor Torshaug. 2. rekke: Agnes Venn, Aslaug Torshaug, Ukjent og Signe Snustad. Bakeste: Magda Haugen, Beret Venn og Jenny Venn. (Foto utlånt fra Trygve Molunds arkiv)

-(forstmann = person med utdannelse i skogbruksfag og skogsdrift

I Mostadmark var det tradisjon for flatehogst og planting. Erfaringene herfra overbeviste ledelsen i Meraker Brug om at dette var veien å gå. Vennavollen ble plantet i 1910». I boka er Anneus Kjønnåsen avbilda sammen med forstmester Thorvald Solberg. Sånn sett ble Mostadmarka et foregangsland for metoden med forynging av skogen, også Forbygda, Forradalen i Stjørdal.

Skogsarbeid i generasjoner   – Ole T. og Geir Eidem

Ole T. Eidem 94 år forteller at han hadde arbeid på «Bruket», som mange andre karer, tømmerhogst og tømmerkjøring, da med øks, barkespade, svans og hest. I årene 1947 – 1957 var det bygging av flere skogsbilveier, det ga arbeid til mange mostingkarer. Han sier at granplanter tar hele 70 år for å bli skog og klar til hogst. Baret ble liggende igjen etter at tømmeret ble frakta bort, og det måtte gå ett år før det kunne plantes i jorda. Ole husker at det var planting både høst og tidlig på sommeren, først på juni mens det var fuktig jordsmonn etter at tela hadde gått.  Mostadmarka har mye skogoområder da som nå.

Skogsarbeidere ved koia i Vikaslettet 1939. F.v: John Aarstad, Ukjent, Alf Andersen, Julius Venn, Martin Viken, Jokob Sneisen og Guttorm Torshaug. (Foto utlånt fra Trygve Molunds arkiv)

Sønnen Geir er 67 år, og hadde sitt første arbeid på «Bruket», fra han var knapt 18 år. I perioden 1976-1985 var han heltidsansatt med både tømmerhogst og skogplanting. Her var karene; Helge Børseth, Jon Sonflå, Øystein Guldseth og Trond Sneisen også ansatt. Sistnevnte var i perioden etter Bjarne Kyllo oppsynsmann for «Bruket». Områdene for skogplanting var da utvida og Rotlandet, Elvdalen, altså langs Homla, også Sneismarka og innerst i Venna opp mot Åltjønna nevnes. Skogskoier og senere arbeidsbrakker ble satt opp, med vedovner for at de kunne ha matpauser langt unna veien der arbeidet foregikk. Skogsarbeid var hardt arbeid fortsatt, men ble etter hvert erstatta mer motorisert, med traktorer, motorsag bl.a.

Geir forteller at de hadde kanskje 50-60 kroner for timen, og at de jobba først akkord og forhandla seg fram til mer lønn og timebetaling. Han husker Bjarne Kyllo som en streng, men real sjef.

Kvinnearbeid – «Vi fekk tjen oss nån krona sjøl» 

I samtaler med Helga Viken, 97 år og Gudbjørg Eidem, 88 år, de var henholdvis var med og planta før 1950 og på 70-80-tallet. Her får vi et viktig innblikk i mulighet for lønna sesongarbeid for kvinner, som de utførte i tillegg til hovedansvar for hus, heim og barn.

bildet tatt i 2022 av Kristin Haugan

Helga var med på skogplanting i bygda etter krigen og fram til hun fikk barn, vi skriver 1952. Hun gjenkjenner og navngir alle på bilder jeg har med, og har ei lita historie om hver enkelt. Bildene er tatt av nevøen til Helga, Trygve Molund.

Skogplantingslag 1945.Foran f.v: Anne Gurine Sneisen, Ola T. Wenn, Gerd Aarstad, Kjellrun Viken, Kristne Nilsdahl, Helga Snustad, Ukjent. Bak f.v: Henrik Viken, Reidun Bonaunet, Bjørg Snustad, Ukjent, Anny Snustad, Arvid Wennberg, Odd Venn og Arne Venn. (Foto utlånt fra Trygve Molunds arkiv)

«Det va nøye, dem følgt med sånn at planten kom godt nerri jorda. Vi ha med oss mat, og vi gjekk eller sykla, no syte dem vess dem må gå ein liten bit, bære sjå i avisa! Da va det itj vei inni Jøssåsen heller, fra Venna i den ti’n. Vi ha betaling for dan føsst, men ettikvart for kvar plante. Æ husse på vi rodd over Foldsjø’n fra Høgstri, det va snaut fler stan da. No e det da gjenviksi overalt.»

 Nilsdal’n, Snustadvoll’n er plassa der  Helga og mange mostinger planta granskog, spesielt kvinner som vi kan lese av bildene fra 40-50 tallet.

«Æ va med i 16 sesonga på planting» Gudbjørg Eidem

                Plantehakka hennes Gudbjørg

Gudbjørg, – født Sten, fra Osen har bodd i bygda fra 1957, gift med Ole T. Eidem på Halvorsplassen.

Hun har alltid vært et arbeidsjern, vaska brakker på Veivesenet fra midt på 80-tallet, var kjøkkenansvarlig i Mostadmark samfunnshus i flere tiår, i bryllup, soddfester, og pensjonistmiddager i de senere år. Gudbjørg var den eneste som visste hvor mye kaffe det skulle være på storkjelen i «Huset», og vi ringte henne hvis hun ikke var på sin «post».

Gudbjørg og Ole var for øvrig meget gode naboer med oss i Halvorsplassen i omtrent førti år.

Flere kvinner i bygda deltok på skogplanting på 70-80-tallet, bl.a. Bergljot Aas, Alfild Venn Eli Sneisen, Ellinor Sneisen, Birgit Venn, forteller Gudbjørg 

Bjarne Kringhaug og Sigvardt Molund var med og bar planter ut i hogstfeltene og hadde oppsyn med arbeidet.

Heinfjordan og Gammelplassen ved Foldsjøen var områder for planting av granskog.

«Arbeidsdåggån begynt i 8- tida, æ gjekk eller sykla, eller vi vart henta, vi mått heim utpå ettermiddagen te middagslaging og onga» Sånn va det ti den tia

 Det vart planta i loddrette rekker oppover og ned igjen, det var fast avstand mellom radene og omtrent 3 meter mellom plantene. Vi fikk vårrå my ut, det koinn bli ett ekstra 5-minutt i godveret, men plantan som va med ut i skojen mått i jorda såmmå dan, og det va all slags ver!» Ellers va det matpause og vi kokt kaffe på bål når det gjekk an. Æ huske det va 5 øre for planten, og på de 16 åra steig det te over ei kron’. Det va akkordarbeid og 500-1000 planta koinn bli satt ned på en dag, det va oppi 1400 en gång å. Oppsynsmenn kontrollerte at arbeidet vart gjort skikkelig og etter skriften.

Gudbjørg fikk attest for vel utført skogplantingsarbeid

 «som fot i hose»

Mostadmarka er kjent for et godt tyttebærsted, så vel som skogplanting i generasjoner. Attme støbben står den lille granplanten, avhengig av gode oppvekstvilkår. Støbben som sikkert kunne fortalt mye om hvem som har ferdes her, i arbeid og leik, folk og fe på tur, kjentfolk og utabygdes, skrømt og det som verre er!

 Tusen takk for ny visdom om bygda mi til Helga, og tidligere naboer; Geir, Ole og Gudbjørg Eidem.

Kilder:

Espen Søilen «Meraker Brug- Verdiskaping og forvaltning gjennom 100 år», utgitt 2009.

Div. samtaler