Setervollene i Malvik

Gjengitt fra Årboka 2014 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Setervollene i Malvik Del 2

AV ØYVIND VIKHAMMERMO

Saksvikvollen

Ovafor Gjervan øvre 355 moh. i Haukås statsallmenning ligger Saksvikvollen. Det var Saksvik nedre og Saksvik øvre og Være nedre som setret her. I 1800 prøvde Torkild Eriksen å kjøpe vollen. De gjorde da en innsigelse:

«…da de tiltror seg inden den i skjøte beskrevene strekning at være berettighet til deres ældgamle og sædvanlige sæterhavn. De har intet imot at kjøberen gjør sig skoven så nyttig og gavn­lig som best vet og kand, men dersom han bebygger stedet, vil de have deres rett til sæterhavn ubeskåret uten fornermel­se av ham ved nogen indlæg, og deri beholde sin rett i alle lovlige tilfelde».

Dette førte til at Torkild Eriksen trakk seg fra handelen, og i 1802 fikk Christian Olsen Saxsvig øvre, Ole Olsen Saxvig nedre og Haagen Johnsen Vere nedre auksjonsskjøte på eiendommen for 391 riksdaler. Under en allmenningsbefaring i 1818 skriver de at

«Saxsvigs sætteren brukes for tiden af vaktmester Saxsvig og Ole Olsen Saxvig efter hævd fra umindelig tid til de benævnte gaarde Saxvig. Haagen Verre hadde flyttet til Værresvolden som han hadde byxelseddel på».

Væresvolden lå på Haukås statsallmenning.

Seterveien de brukte, gikk om Hønstadvollen, Jovatnet, forbi Leistadvollen og Gjervvollen. Derfra gikk de til fjellmyra der veien delte seg. En vei gikk til venstre mot Jervfjellet og Bjørnstadvollen, og en rett fram mot Saksvikvollen. Det kan være vanskelig å fastsette størrelsen på setervollene, men skjøtet på Saksvikvollen fra 1802 viser at grensa gikk helt nede ved Lille Drakstsjø. Grensene er i dag noe uklare, da grensemerkene blant annet ble hogd inn i trær. Senere ble en parsell solgt. Vollen ligger i dag i Trondheim kommune ved veien opp til Dragsten-grenda. De siste brukerne var Kristen Chrestensen Saksvik (øvre) 1860­1894 og min oldefar Torstein Torsteinsen Saksvik (nedre) 1830-1918. Ifølge skogstilsynsmann Arnulf Gjervan (1900­1960) ble setra lagt ned en gang mellom 1850 og 1870. Den ble merket med skilt i 1994 av Malvik fjellstyre. I 1723 hadde de 4 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer og 7 geiter.

Bjørnstadvollen

En annen seter på Haukås statsallmenning var Bjørnstadvollen. Den lå sør for Jervfjellet på 395 meters høyde ved største Bjørnstadtjønna. En befaring i 1818 viser at det var Bjørnstad søndre, Bjørnstad vestre og Aunets opp­sittere som setret der etter hevd fra uminnelig tid. De skriver at Jon Knudsen, Bjørnstad nordre, bruker Klokkerdalskleven seter (Magervollen).

I 1723 var besetningen 3 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 6 geiter.

Naustvollen

Med utsikt mot Mostadmark ca. 450 moh. ligger Naustvollen. Naustvollen er ei eldgammel seterstø. Det var Forbord øvre og Naustan som setra der. Seterveien dit gikk om Hønstad, Mørkdalen, opp forbi Brannbekken over Husmyra, videre gikk veien vest for Vikhammervolden, over Kleivmyra, opp fjellkleiva og videre forbi Naustvolltjønna.

De som setret på Naustvollen, var plaget av at selbyggene lot hestene beite på vollen. Selbyggene mente at så lenge Malvik-bøndene ikke hadde kongelig bevilling på seter­vollen, sto det selbyggene fritt å bruke den. I 1794 søkte Torkild Nilsen Nøstum (1767-1824) og Jens Jakobsen Forbord (1741-1808) rettens hjelp, og «Foegd Jon Berg gjorde vitterlig at Selbyggene for ettertiden må holde seg bort fra nevnte Sætervold». Samme år var det flere bønder som sørga for å få bevilling for setervollene.

Fra Naustvollen forteller Oluf Normann: «På Naustvollen var det et gammelt par som styrte. De hette Bergitte og Anders. En Søndag var jeg med mor og besøkte Bergitte på Naustvollen. Det var første gang jeg drakk sokkerlade, og mange slags god mat fikk vi Det var mange besø­kende. Jeg var bare en liten dverg, omtrent 3 år gammel.

Mor måtte hjelpe meg over sumpene. Både Bostadvollen og Naustvollen var minnerike steder for meg. Anders og Bergitte var fra en plass ute ved Jonsvatnet.

— forbud i 1830 mot å slippe hingster i sambeite.

I 1830-åra var det Tore Forbord, svogeren Jon Forbord fra Forbord øvre og Nils Naustan fra Naustan som brukte setra. Høsten 1833 var Tore en tur på Naustvollen. Han hadde med seg en hingst som han slapp løs på beite utenfor vollen. Det hadde kommet et forbud i 1830 mot å slippe hingster i sambeite. Der kom hingsten sammen med 4 andre hester.

Inspektør Lund på Verket fant hesten og tok den med heim og satte den i tjor, og der sto den til Tore kom og henta den. Det ble reist tiltale mot Tore, som nekta for å ha sluppet ut en hingst i Allmenningen, men han skyldte på Nils Naustan og Jon Forbord som eide 2 hingster hver. Men det hjalp ikke om aldri så mange hadde sluppet hingster i Allmenningen, det var Tore det gjaldt denne gangen. Han måtte punge ut 26 spesidaler i mulkt og omkostninger. Det vites ikke hvor­dan det gikk med vennskapet mellom de tre.

Siste setertaus på Naustvollen var eldstedattera på Naustan, min gammeltante, Bergithe Naustan Vikaunet (1873-1957). I 1723 var besetningen på 3 hester, 1 ungnaut, 8 kyr, 8 sauer og 8 geiter.

Kilder:

Statsarkivet, bygdebøker for Malvik, egne notater og intervjuer.