Gjengitt fra årboka 2006 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Min tid på Sandbakken skole
Av Borghild Vasseljen
Da Berit Vikhammer ba meg skrive litt om tiden jeg bodde på Sandbakken, tenkte jeg, hva skal jeg skrive om?
Jaha, jeg far prøve. Vi kom til Sandbakken i 1936, da min far Jon Holtesmo, ble tilsatt som lærer der. Vi hadde før bodd i Hommelvik. Det ble store forandringer for meg at vi skulle bo på skolen, stor leilighet, store klasserom, fremmede omgivelser, og ingen jeg kjente. Jeg begynte i andre klasse med lærer Helma Jakobsen, senere Jansen. Vi gikk annen hver dag, fem timer i småskolen og seks timer i storskolen.
— småskolen
Første klasse gikk alene, annen og tredje gikk sammen. Det var småskolen. Fjerde klasse gikk i andre etasje hvor det var et klasserom ved siden av våre soverom. Der var Gudrun Sten lærer. I andre klasserom i første etasje, det som ble storskolen, gikk femte og sjette klasse sammen, og sjuende klasse for seg. Senere ble fjerde og femteklasse slått sammen, og sjette og sjuende klasse ble slått sammen.

Foran fra venstre 4. klasse: Martin Haugan, Hans Trones, Jon Leistad, Ole Reitan, Rolf Winum, Trygve Bjerkan. 2. rekke: Anne Leistad, Borghild Holtesmo, Kristine Malvik, Gerd Holm. 3. rekke: Borghild Elstad, Gunvor Brattås, Aud Johanne Bjerkan, Olida Halborg Rolstad.
5. klasse: 4. rekke: Ellinor Soelberg, Marta Refset, Hanna Melvold, Marie Forbord, Inger Pettersen. 5. rekke: Karen Torp, Randi Stubban, Jon Holtesmo (lærer), Johan Spets, Paul Stubban, Hans Leistad.
Vi begynte alltid første time med å synge en salme, og det var kristendom og bibelhistorie, de ti budene, trosartiklene og salmevers som måtte læres utenat. I andre time var det regning (matematikk). I tredje time var det norsk, lesing og skjønnskrift. Da skrev vi med blekk og penn, og det hendte at det ble blekkflekker i boka. Senere når vi kom i storskolen ble det også norgeshistorie, naturfag, geografi, tegning, sang og gymnastikk. Tøy og strekk og armheving mellom pultene.
— Seksti meter sprang vi på veien
Ute var det spadd opp til lengdehopp, og det var høydestativ, kast med ball og støting av kule. Seksti meter sprang vi på veien, det var jo nesten ikke trafikk den gangen. I haugen ved siden av skolen var det hoppbakke om vinteren, og på jordet nedenfor var det langrennsløype. Vi hadde også skidager om vinteren. Det var mye leik i friminuttene, med politi og tyv, slåball, basse, jeppe, og sisten. Jentene drev også med ballturer, hoppetau og paris. Det er leker som ungene ikke leker i dag, litt skyld av oss som ikke har lært dem dette.
Mange av elevene hadde lang skolevei den gangen, skoleskyss var det ingen som visste hva var. Ungene møtte opp om det røyk eller føyk, var regn og vind eller mange kuldegrader. Det var unger fra Sveberg, Haset, Verkland, Forbord, og fra Malvik. Det var ikke brøytet veier bestandig. På de kaldeste dagene sto det sko rundt ovnen til varming og våtter til tørk.
De som hadde skolevasken var flere, men den siste jeg husker var Alma Refseth fra Midtsand. Hun var på skolen klokka sju om morgenen for å fyre i omnene, så det var varmt til ungene kom. Klokka ett, halv to var hun på plass igjen for å fyre opp i størhuset og varme vatn i ei stor gryte til vaskinga. Vatnet måtte bæres i bøtter fra gangen i skolebygningen for det var ikke vatn i størhuset. Det var ikke bare å dra over med en svaber den gangen. Tunge gulv ble det utover våren når malinga var slitt av.
Krigen kom.
Tyskerne tok fra oss et klasserom, så småskolen, 1 til 3 klasse, måtte flytte opp i andre etasje, mens tyskerne flyttet inn. Jeg tror dette var i 1941. Dette var tyskere som bygde opp Midtsand leir, menn i førti — femtiårs alderen. Det var 28 — 30 stykker av dem. Det ble satt opp køyer i tre høgder i rommet
Tre befal var på kvisten i de to rommene der. En av dem var Feltweber Simon. Han minnes jeg godt. De to rommene var blitt brukt av skoletannlegen, så hvor det ble av ham, husker jeg ikke, men enten dro han til Hommelvik eller til byen.Ute i gården var det tre feltkjøkken hvor to kokker kokte til arbeiderne som var heime til middag midt på dagen. Samtidig brukte de størhuset, men det gikk greit for henne som hadde skolevaskinga. Soldatene fra Forbord bedehus kom også hit for å spise.

Tyske soldater fotografert mellom skolehuset og uthuset på Sandbakken. Vi ser juletre og kokkene med kjøkkenredskap foran.
Jeg husker spesielt en episode fra tidlig i krigen. Sent en kveld kom det mange tankbiler med bensin, jeg så syv, åtte stykker, men det kunne være flere bortover veien. Tyskerne brakk grener av bjørketrærne for å legge over bilene som kamuflasje. Vi ble redde. Engelskmennene kunne komme og prøve å bombe tankbilene. Vi dro opp i åsen, men på morgenkvisten dro bilene videre nordover, og vi kunne dra hjem igjen.
Jeg husker også store hestekolonner med fullastede vogner som stoppet på og omkring Sandbakken. Soldatene hadde antagelig kvilepauser på Sandbakken. De kom om kvelden og dro videre etter noen timer. De skulle vel nordover med utstyr.
— kapitulasjonen den 8.mai.
Jeg husker også kapitulasjonen den 8.mai. Soldatene ble oppstilt i skolegården, og de ble informert om situasjonen. Jeg kunne litt tysk, så jeg skjønte noe av det som ble sagt.
17. mai i 1945 glemmer jeg aldri. Jeg bodde da i nabohuset til skolen. Min far døde nemlig i 1942, og familien måtte flytte fra leiligheten i skolehuset. Man hadde fått korpset på fote igjen, og det var fantastisk med musikken, jubelen, flaggene og folket! Jeg så og hørte alt, men jeg fikk ikke gå ut for jeg var syk. Dette var noe av det jeg opplevde de 6 årene vi bodde på Sandbakken skole.
Jon Bernhard Holtesmo, lærer i Malvik.
Jon Bernhard Holtesmo, ble født 25. januar 1896 i Skogn. Foreldrene var bonde Johan Holtesmo og hustru Bergithe. Holtesmo tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1920. Etterpå kom han til Malvik, først som vikar ved fortsettelsesskolen på Vikhammer, senere ble han ansatt ved skolene på Herjuan og Gjervan. Da var det slik at han jobbet 14 dager av gangen ved hver skole. Når han underviste på Gjervan, bodde han på gården med samme navn. Når han var på Herjuan, bodde han på Bromset søndre. Om sommeren syklet han mellom skolene, og om vinteren gikk han på skøyter langs Jonsvatnet når det var islagt. Han hadde gamle skøyter som han snørte på skoene. Ellers var skiene også gode å ha.
I 1923 fikk han stilling i Vardø, og der ble han til 1928. Hver dag spiste han middag på Sjømannshjemmet Kokke der var Inga Emelia Naurstad fra Bodø, født 3. august 1902. Disse fikk et godt øye til hverandre, og i sommerferien 1927 dro de til Trondheim og giftet seg i Mariakapellet i Domkirken Etterpå dro de rett til båten og for nordover igjen.
Fra 1928 ble det skolejobb ved Hommelvik skole og bolig i Solbakken. Til Sandbakken kom han i 1936 og han var der til han døde plutselig i 1942. Ettersom boligen på skolen var lærerbolig, var det slik at familien måtte flytte ut omgående. Det var bolignød i de tider, men de fikk leie noen rom i et nabohus.
Kilder: «Norske Skolefolk» redaktør Arne Espeland s 592

