Saksvik Gård

Gjengitt fra Årboka 2012 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Saksvik Gård

AV ODD VIKHAMMER

Odd Vikhammer har skrevet denne fortellingen som sto i julenummeret til Malvik idrettslags sitt med­lemsblad, MILA, i 1981. Odd Vikhammer var eier av Saksvik øvre. Han var i mange år medlem av kommune­styret og formannskapet. Saksvik øvre er nedlagt som gårds­bruk, jordveien er for det meste solgt til offentlige- og bolig­formål. Gårdstunet med bygninger er i dag delvis sanert. (O.K.)

Saksvik i historien

Den første gården vi hører omtalt i Malvik i historien er går­den Vik. Bonden på gården hette Saxe. Snorre Sturlasson nevner han som en gjev mann i Trondheimen Han levde sam­tidig med Magnus Barfot som var konge fra 1097 til 1103.

Saxe på Vik hadde to vakre døtre, Tora og Sigrid. Sigrid ble kong Magnus sin frille og fikk med ham sønnen Olav. Kong Magnus hadde også to andre sønner. Den eldste var Øistein. Hans mor var av låg herkomst i følge Snorre. Den andre sønnen het Sigurd. (Sigurd Jorsalfar). Kong Magnus falt i et hærtog til Irland, ved Dublin i 1103. Hans sønner ble da tatt til konger. Øistein var da 17 år, Sigurd 15 og Olav bare 5 år. Det ble da ordnet sånn at Øistein skulle ha den nordlige delen av landet og Sigurd den sørlige delen. Sammen skulle disse to styre den tredje delen som tilfalt Olav.

— båret kongenavn

Ifølge Snorre var Olav høy og smal, vakker og glad, ned­latende og vennesæl. Kong Olav fikk sykdom som førte til døden. Han ble jordet ved Kristkirken i Nidaros og man sørget meget over ham. Kong Olav var bare 17 år da han døde. Han hadde da båret kongenavn i 12 år, men på tross av dette ble han ikke regnet med i kongerekken. Vår nåvæ­rende konge er benevnt som den femte av Olavene. På tross av at han er den sjette kongen i kongeriket Norge som bærer
navnet Olav. Videre i følge Snorre: Sigurd het en mann som fødest opp i Norge. Han ble kalt sønn av Adalbrigt prest. Hans mor var Tora, datter til Saxe i Vik og søster til Sigrid, kong Olav Magnussons mor. Sigrid var også mor til Kåre Kongsbror.

— sønn til Magnus Barfot

Sigurd, sønn til Tora Saxedatter ble i barndommen satt til boken, han ble klerk (prestelæring) og viet til degn (klok­ker). Men da han ble fullvoksen i alder og styrke, ble han den drabeligste og sterkeste mann, stor av vekst. I alle idretter var han omfram sine jevnaldrende. Sigurd var tidlig meget overmodig og voldsom, han ble kalt Slembe-degn. Han var meget vakker, hans hår var noget tynt, men dog smukt.

Det kom opp for Sigurd at hans mor sa at han var sønn til Magnus Barfot. Så snart han selv rådde for sine handlinger, la han bort klerkeseder og for bort fra landet. Han kom tilbake i 1136. Da var Harald Gilde konge. Det var sagt at også Harald Gilde var sønn av Magnus Barfot og således en halvbror av Sigurd, men denne godtok ikke frendeskapet. Det gikk ikke bra for Sigurd Slembe. Det kom til kamp mellom Sigurd og Harald. Sigurd ble tilslutt tatt til fange og pint til døde. «Det er alle manns tale, både hans uvenner og hans venners at ikke har noen menn i Norge vært mer fullkommen i alle deler enn Sigurd, i de menns minne som da levde. Men en ulykkesmann var han i ett og annet», sier Snorre til slutt.

Hvor lå Saxe i Viks gård?

Det er vel sannsynlig at guttene Olav, Sigurd og Kåre vaks opp på gården Vik hos morfaren. Hvor lå så denne gården Vik? Det har vært delte meninger om det. Gerhard Schønning reiste gjennom en del av Norge i årene 1773-75 på Hans Majestets Kongens bekostning. Reisen gjaldt topo­grafiske og historiske opptegnelser på de steder han besøkte. Schønning beskriver blant annet en reise fra Trondheim til Stjørdalen. Han nevner her en gård Vik, som skulle ha ligget mellom Grilstad og Ranheim. «Den er nu borte», sier han.

Overvik skulle være en del av den opprinnelige Vikgården.

«Her et støkke Osten for gården Ræfsæth ligger gården Saxviik. Den har uten tvil tilforn hedt Austvik, i hensikt til foromtalte Vestvik, men har siden forandret navn efter dens beboer, en Saxe. Dette findes i den gamle historie, den nev­ner en Saxe i Vik, en så fornem mann, hans datter Tora blev den norske konge Olav Magnussons moder ¹). Bemeldte gård Saxviik ligger 1 mil omtrent østfor Trondheim, og ei langt fra den, lenger ind mot østen den gård Viikhammer, hvilket har uten tvil tilforn ligget under Saxviik. Denne gårds marke ligger langs strandkanten, dog temmelig langt fra havet, en del meget store kiæpe, haue eller stenrøse, og blant dem en mærkværdig dom- eller tingplass».

Sitat slutt.

1) I følge Snorre var det Sigrid som var mor til Olav.

Denne tingplas sen mente Schønning å ha sett rester av på Kongshaugan. Det kan hende det var her de i gamle dager holdt herredsting. Det var vel også vanlig at det i nærheten av tingplassen var et hov. På bakgrunn av dette har en så på nytt fått navnet Vikhov på Vikhammer. Sannsynligvis lå gården til Saxe der Saksvik øvre og nedre ligger i dag. Ingen beviselige ruiner er funnet. Men sett på bakgrunn av at Saksvika er den beste havna i nærheten og at det er et eneste naturlige bekkeleie inn til gården, er det mye som taler for det.

Hvor gikk gårdens grenser

Lærer og lokalhistoriker L. Vold har gitt denne grensebeskri­velsen av storgården Vik på Magnus Barfots tid:

«Mot Trondheimsfjorden i nord, mot aust Naustan, mot syd Leistad, mot vest Bjørnstad og Aunet (Stikstad) og mot nord­vest Være». Om grensen mot Naustan er riktig, kan være et spørsmål, da dette navnet sannsynligvis er av nyere dato.

Deling av gården

Når storgården Vik ble delt i flere bruk vet en ikke med sikker het. Det mest sannsynlige er at Vikhammer kom til i det 12. eller 13. hundreår. Et diplom fra 1395 forteller at en del av Saksvik da lå til Bakkeklosteret, så på det tidspunktet var nok Vikhammer fradelt.

Siden ble gården Saksvik delt i to. Det var en gang mellom det 15. og 16. århundre. På bygdemålet ble de nå kalt for Oppigard og Negard Saxvik. Gården Saksvikrønningen ble fradelt i 1849. En del er fradelt Saksvik øvre og en del av Saksvik nedre. Tidligere hadde jorden vært brukt som kår­jord og noe som husmannsplass. Gården Saksvik vestre ble fradelt Saksvik nedre i 1905. Dette bruket er satt sammen av kårrommet Lia og husmannsplassen Korsen.