Gjengitt fra Årboka 2023 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
POSETIV-OLUF
Ei fortelling nedskrevet av John Gjervan, og som ble publisert i Bygdeblad for Malvik i 1981
Det var om våren i 1918 vi første gang fikk besøk av Posetiv-Oluf. En dag vi satt og spiste, fikk vi plutselig høre noen spille ute på gårdsplassen. Der sto en alvorlig, tykkfallen mann i sixpenslue. Han sveivet på et positiv og spilte den ene slåtten etter den andre.
Siden kom han regelmessig flere ganger for året i over tyve år, helt til sommeren 1940. Hans rute var fra Steinkjer og til bygdene her omkring, Alltid kom han om kvelden for overnatting. På sommers tid pleide han å vaske seg i en bekk bortenfor gården, for å være velpleid og ren når han kom. Hørte vi positivmusikk ute på gårdsplassen, visste vi det var Oluf som var i anmarsj.
Vi husker fremdeles flere av de slåttene han spilte. Av og til hendte det at vi med våre instmmenter spilte sammen med ham om kveldene. Da ble han i perlehumør og kunne danse for oss på stuegulvet. Han var spesielt fornem i sine talemåter, hans målføre lignet noe på dansk. I sine yngre år hadde han vært med på sirkusturnéer, kanskje derfra hang det noe igjen av hans fornemhet. Han hadde visstnok i denne tid pådratt seg en skade, og tok derfor landeveien fatt med sitt positiv på ryggen. Vinter som sommer kom han i all slags vær. i gryingen om morgenen etter endt måltid tok han sin tunge bør på ryggen (positivet veide ca. 25 kg,) og vandret videre til neste reisemål.
Siste gang vi hadde besøk av Posetiv-OIuf var sommeren 1940.Det ble krig og uro i landet og vanskelig å ferdes etter veiene. Så vidt jeg vet døde han på en aldersheim ved Steinkjer.
