Gjengitt fra Årboka 2023 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Om legd
Av Brynjulf Stuve
I «Menighetsblad for Malvik og Hommelvik» januar 1960 finner vi en liten artikkel, skrevet av sokneprest Brynjulf Stuve. Det framgår av siste avsnitt, at dette er et innlegg i ønske om å få fart på planene om nytt sykehjem i Malvik, – til erstatning av det gamle på Nesset.
Legden var en merkelig institusjon i det gamle samfunn og holdt seg nesten opp til begynnelsen av det 20. århundre. Mange triste historier om legdekaller og legdekjerringer og enndog legdebarn har sett dagens lys, og det er visst ingen av dem som overdriver de vanskeligheter som møtte dem som ble gamle eller som var uten forsørgelsesmuligheter.
La oss ta en titt på noe av dette her i vårt sogn. Vi kikker i prestens dagsregister og finner:
31. juli 1871: snakket om Plads for lægdslemmene Lars Søbstad paa Halden og Martha Poulsdatter i Aastrøen.
8. juli 1872: besøgt det syke fattiglem Lars Søbstad efter skoleexamen paa Halden og paa Holmen: enke Ingeborg Persdatter, Ingeborg Jonsdatter Trøen og Elen Andersdatter Humelvikmoen.
14. aug. 1873: Paa Volden i Mostadmark besøgt 4 udsatte gamle, enke Sigrid Andersdtr. Bakhoug, enke Beret Pedersdtr. Viken, pige Olava Jonsdtr, Volden og enkemand Lorentz Olsen Volden.
— måtte bytte plass gjerne hver 3. uke
Det var det gamle «Fattigvesenet» som ordnet med anbringelsen av de gamle. De fikk sjelden være på samme sted hele tiden, måtte bytte plass gjerne hver 3. uke. Værre kunne det gå med dem som en gang hadde sett bedre dager, hatt gård og grunn og så måtte gå fra det. På Østlandet leste jeg om en kone som for nøyaktig 100 år siden var blitt enke og måtte gå fra en gård hun eide.
Den nye eier forlangte henne kastet ut, og enken måtte da slå seg ned i et sommerfjøs på gården, sammen med kyrne og regnet silte gjennom taket. Selv hadde hun lite med klær, men gikk fra gård til gård med en pose og tagg seg mat. Den som fortalte det, sa at han engang så henne slik på tiggergang, iført et lite skjørt uten sko på bena eller hodeplagg. Ingen forbarmet seg over henne, kanskje var hun for stolt til å be fattigkommisjonen om bistand til å bli anbragt på legd.
Legdekall. Foto: Hans Skaugvold
Vi undres over at slike forhold kunne pågå så lenge. Hos oss betydde opprettelsen av gamlehjemmet en stor forbedring, og med de økte krav til de gamles trivsel og hygge som den moderne tid setter, ser vi frem til reisningen av et nytt moderne gamlehjem eller aldersheim. Det bør bli et samlet folkeønske om at denne nye aldersheimen snart må komme.
Et legdelem føres fra gården i kiste. Tegning av Amund Hagen
