Midtsandtangen

Gjengitt fra Årboka 2007 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Midtsandtangen før og nå

AV JORALF HALGUNSET

Siste året har det området som har vært omtalt som Midtsand leir, eller Midtsandan leir, vært aktuelt tema i lokalmedia. Grunnen er at Forsvaret nå har frigitt militærleiren. Omorganiseringer og andre endringer i For­svaret har gjort at Midtsandan leir ikke lenger har noen rolle å spille i Forsvaret. Malvik kommune har i lengre tid stått på dørstokken til de militære myndigheter for å få Forsvaret til å gi fra seg området som de har disponert helt fra siste verdenskrig. Da Forsvaret trakk seg ut, overførte Forsvars­bygg som forvalter Forsvarets eiendommer, Midt-sandan til sin salgsorganisasjon Skifte eiendom. Etter bråket som opp­sto da Forsvaret skulle kvitte seg med Bolærne i Oslo­fjorden, ble Skifte pålagt å få vurdert om andre statlige eta­ter kan ha interesse av forsvarseiendommer før eventuelt salg til private.

Det var i denne prosessen at Direktoratet for naturforvalt­ning (DN) kom på banen, og i desember 2005 overtok DN det gamle leirområdet fra Skifte eiendom. Målet var å sikre området som et regionalt friluftslivsområde. De fleste som kjenner til området vil være enige om at denne plassen ved sjøen på Midtsand vil kunne bli litt av en perle når en får opparbeidd den. Området ligger sentralt og lett tilgjengelig, og her er det tilgang til fjorden. Slike plasser finnes det ikke mange av i Malvik og i Trondheims nære omland.

Som det står i Midtsand-sangen:

Her er skjønt, når solen daler ned i vest en sommerkvled; 
og med farverigdom maler guld på bølge og på fjeld,- 
og mens fuglesangen klinger fjernere fra sted til sted,
løftes man på sjælens vinger op fra døgnets travle fjed.

(Malvik bygdebok 1B,s 488)

Når nå dette området — som offisielt benevnes Midtsand-tangen friluftslivsområde — endelig er blitt allment tilgjenge­lig, kan det kanskje være på sin plass å belyse litt av bak­grunnshistorien.

Midtsand gård

Midtsandtangen friluftslivsområde omfatter mesteparten av det arealet som tidligere var kjent som Midtsandan leir, og som før leiren ble bygd var en del av jorda på Midtsand gård. De fleste i Malvik vet at Midtsand gård ligger ved den gamle riksvegen — nå Malvikvegen — mellom Vikhammer og Hommelvik. Gården er fyldig omtalt i Malvik bygdebok, nr 1B, ss 473 — 487.

Midtsand sin historie er spesiell på den måten at eierne av gården opp gjennom tida sjelden har bodd fast på gården. Eierne har bodd andre steder, og jorda har vært leid bort til drivere. Gården ble omsatt ved auksjon og ved vanlig salg flere ganger inntil den ble kjøpt av Adolf Ferdinand Øien i 1891. Adolf Øien ble i løpet av sin karriere en stor og innflytelsesrik forretningsmann i Trondhjem. Han hadde først tenkt seg en militær karriere, men han var for nærsynt til å bli tatt opp på Krigsskolen. Når han kjøpte går­den, var det først og fremst for å bruke den som feriested.

— Sommerhuset

Øien bodde på Midtsand i sommerhalvåret, og bygde det som ble kalt et sommerhus der. Sommerhuset liknet ikke på de tradisjonelle trønderlånene, nei. Bilder i bygdeboka viser et hus med karnapper og utspring og store vinduer og inne­bygd hagestue. Adolf og kona Karen øien var barnløse. De opprettet et legat som etter deres død har vært formell eier av gården. Etter øiens død i 1918, bestyrte øiens søster Charlotte gården. Seinere har den vært forpaktet, siden 1947 av familien Valstad. Det kan nevnes at de fleste husa på går‑

den brant ned i 1941. Harald Midtsand forteller om dette i en artikkel i årbok 2004. Bare gammelburet, sommerhuset, et par vognskjul og en låve sto igjen av gården. Hus for for­pakter ble bygd opp igjen, men da litt lenger opp fra vegen.

Øien hadde planer om å bygge en aldersheim for eldre kon­tor- og forretningsfolk, og dette ble skrevet i testamentet. Der heter det (her sitert fra bygdeboka): Det skal opføres en smuk og værdig bygning for hjemmet paa Midtsand. Over indgangen skal sættes: «Salve. Pax. Nulla calumniatio» (Det er latin og betyr: Vær hilset. Fred. Ingen ufordragelighet). Bygningen bør ligge østenfor henimot den nuværende birke­lund i omtrentlig retning de nuværende bygninger. Der skal ogsaa opføres et vakkert kapell med taarn og klokker og med en liten park omkring, noget nedenfor den nuværende vei til Midtsand station og omtrent ret op for Tangen plads». Disse planene ble det imidlertid ikke noe av, men alt tyder på at i alle fall planene om en park i området nå skal bli realisert.

Husmannsplassen Tangen

Tangen, som tidligere ble benevnt Midtsandtangen, eller også Sandtangen, var en husmannsplass under Midtsand.
Plassen lå som navnet sier ute på Midtsandtangen. Denne plassen var intakt og bebodd av familien
Tangen til midt på 1930-tallet. Da kjøpte Øiens legat dem ut, husa ble revet og flyttet til byen, og Tangenfamilien flyttet opp til Stavset i Smiskaret. Så da tyskerne tok arealet til militærleir i 1940 var jorda igjen overtatt av gården.

Det blir militærleir  på Midtsand

(Dette kapittelet bygger på framstillingen i boka:
Ivar Stjern: Trøndelag ingeniørbataljon 1911 — 1995. Elanders forlag 1997)

Under andre verdenskrig, allerede i 1940, ble det satt i gang arbeid for å bygge en militærleir på Midtsand. All jorda på Midtsand gård mellom jernbanen og sjøen ble tatt til formå­let. En del av dette arealet var den tidligere husmannsplas­sen Tangen. Til sammen ble det et arealet på 157 mål. I til­legg ble det også tatt en del av nabogårdene Storsand og Lillesand. Det var organisasjonen Todt som sto for bygging­en, men det var norske firma som utførte arbeidet. En stor gruppe russiske krigsfanger som var forlagt på Lillesand, var med i tvangsarbeid ved etableringen av leiren. Leiren
ble bygd for 702.

infanteridivisjon og ble tatt i bruk som «Festungs- Pioner und Parklager», det vil i hovedsak si som lager av ingeniørmateriell. Militærleiren var del av et større militæranlegg i området. I tillegg til leiren ble det anlagt en ammunisjonsplass oppe i Revdalen, ovenfor Malvik kirke, og et kaianlegg i tilknytning til militærleiren på Storsand-sida. Mellom ammunisjonsplassen og kaianlegget ble det bygd en taubane, og også en liten jernbane fra kaia, langs riksvegen til Torp og oppover jordene til kirka. (Disse mili­tæranlegga er nevnt i artikler i flere av våre årbøker)

— tungvint ordning

Slik militærleiren var plassert, gikk riksvegen gjennom selve leirområdet. Tyskerne plasserte vaktposter både ved inn- og utpassering av leiren. Selv om kontrollen av de som for langs vegen stort sett ble basert på stikkontroller, så var dette en tungvint ordning. Omlegging av riksvegen på denne strek­ningen var planlagt før krigen. Nå ble omleggingen fram­skyndet. Den nye vegen ble lagt på sørsida av leiren, der den nå er. Midtsandan leir i 1945. Kart over «Pionerpark Midt­sandan» (Kopiert fra boka: I Stjern Trøndelag ingeniørbatal­jon 1911 – 1995). Leiren var delt i to. En østleir som hoved­sakelig var lagerområde og en vestre del som var forlegnings­område. I vestleiren var det også kjøkken (hus 2 på skissen), mannskapsmesse og befalsboliger. Befalsboligene var tøm­merhytter. De ble brukt til familieboliger helt fram til 1977.

— sidespor inn i leiren

Allerede før krigen var det et lite sentrum på Midtsand, med butikk og jernbanestasjon, se f eks bygeboka nr 1B s 501. Med tyskernes aktivitet på området ble det større trafikk ved jernbanestasjonen, og det ble lagt et sidespor inn i leiren. Side-sporet ble beholdt til 1960. Den sivile virksomheten ved jernbanestasjonen var også betydelig etter krigen. Roald Berg forteller i årbok 2001 om sitt virke ved Midtsandan stasjon fra 1947 og utover. Blant annet kan han fortelle at stasjonen fungerte både som postkontor, bank og som tele­grafstasjon. Bussene fra byen gikk ikke lenger enn til Torp eller Vuluvegen på denne tida, så alle lokaltog som gikk innover, stoppet på Midtsandan.

Ved krigens slutt

I avslutningsfasen av krigen, i 1945, passerte den tyske lap­plandsarmeen Trøndelag på sin retrett. De etterlot seg store mengder utslitt materiell i leiren på Midtsandan. Dette mate­riellet ble bare lempet av og satt hulter til bulter på området så det ble rotete og uoversiktlig i leiren. Dette var situasjo­nen ved kapitulasjonen. Harald Midtsand, som kom med Feltbataljon 6 fra Sverige i frigjøringsdagene i 1945, ble forlagt i Midtsandan leir. Han har fortalt litt om dette i årbok 2005.

I følge Harald Midtsand ble både norske og engelske avde­linger innkvartert i leiren. Den norske styrken holdt til i vestleiren, mens engelskmennene bodde i østleiren, og de tok hånd om alt materiellet som hovedsakelig var lagret i den delen av leiren. Det meste av dette materiellet ble dum­pet i sjøen etter at det først var destruert. Materiellet var både våpen som for eksempel flammekastere, og annet materiell som motorer, traktorer, motorsykler, bru- og ferge­tilhengere og kjøkkenutstyr.

Norske militære sin vurdering av Midtsandan

Etter at de tyske troppene hadde forlatt landet, foretok den militære ledelsen en vurdering av de ulike militære anlegg som fantes. Mange av disse var bygd eller utvidet av tysker­ne under krigen. Midtsandan ble også vurdert. En kommi­sjon på tre mann besøkte leiren. Kommisjonen kom til det resultat at leiren var lite høvelig. I sin skriftlige vurdering som stort sett var negativ, pekte de bl a på:

1. Klimaet. Værforholdene var dårlig egnet for utendørs aktivitet for eksempel i utdanningsøyemed. Her var stadig vind og mye regn!
2. Brakkene var gjennomsyret av veggdyr og infisert av smitte fra smittsomme kjønnssykdommer!

Sanitære forhold ellers var og primitive, med dårlig tilgang på vann og avløp. Kjøkkenet fikk godkjent karakter, men konklusjonen var entydig: «Av hygienske grunner frarådes Midtsandan som forlegning for norske mannskaper».

(Stjem s 186).

Ansvaret for mititærteiren

Trøndelag sambandsbataljon fikk overlatt ansvaret for leiren i 1945. Men både infanteristene og folk fra ingeniørvåpenet hadde noe lagerplass i leiren. Dessuten ble området også benyttet av Luftvernartilleriet som standplass ved skyting mot luftmål. Det viste seg at sambandsbataljonens folk var lite interessert i å benytte området, og de var derfor heller ikke særlig motivert for å passe på leiren. På denne tida var leiren også disponert som lagerområde for brukt bygnings­materiell og diverse utstyr. Med mangelfullt vedlikehold begynte leiren å forfalle.

I slutten av 1950-åra ble så forvaltningsansvaret overført til Trøndelag ingeniørbataljon. Men noen begeistring for ansva­ret var det heller ikke hos ingeniørene. De så flere problemer enn fordeler med leiren, og de prøvde i 1960 å få redusert sin andel i leiren. De foreslo en tredeling, der sambandsfolk skulle få ansvar for en del og området på tangen som ikke var bebygd skulle overtas av kommunen Men dette forslaget fikk ingen støtte lenger opp i hierarkiet i Forsvaret.

Aktivitet i leiren

Ut fra sine ressurser og behov foretok nå Trøndelag ingen­iørbataljon en ganske drastisk sanering. Alle boligbrakkene unntatt en i østleiren ble revet. Det ble også ellers ryddet opp, og mye at materiellet som var lagret der, ble fjernet. På sekstitallet var det beskjeden aktivitet i leiren. I 1970 flyttet bataljonen verksteder fra Trondheim hit. Da ble det nødven­dig å utbedre de bygningene som kunne brukes til verkste­der. Her ble etablert bilverksted og verksted for småmaski­ner og et snekkerverksted. Fra nå av ble leiren også benyttet ved repetisjonsøvinger. Men leiren manglet mannskapsbrak­ker så repetisjonssoldatene måtte bo i telt, i alle fall fram til midten av 80-tallet.

Etter at Midtsandan ble mer benyttet ved repetisjonsøvinger, ble det gjort en del for å få leiren bedre tilpasset de krav slike repøvinger stiller, til undervisningsrom, sanitetsforhold, oppholdsrom og forlegninger. Messebygget ble brukt til undervisningsrom, og de anskaffet anleggsbrakker som de satte opp som bolighus. Fordelt på tre bygg, fikk de ved hjelp av disse brakkene rom der de kunne «stable inn» førti mann, men uten toalettrom. Toalettforholdene var heller ikke mye å skryte av.

— toalettforholden

Det ble bygd et lite toalett for tørrklosett og to anleggsbrakker ble satt opp som vaskerom. Men med mange soldater samlet viste det seg at toalettforholdene ikke holdt mål. En maktet ikke å holde rommene reine nok, så hygienen ble rett og slett for dårlig. Nytt sanitæranlegg kom først i begynnelsen av 1980-åra. Avløpet fra det ble sendt rett ut i sjøen. I det store messebygget som nå er overtatt av Malvik idrettslag var det også mangelfulle toalettforhold.

— kjøkkenet modernisert

Først i 1995, etter at de militære hadde lagt ned sin virk­somhet, ble de gamle avløp skåret over og ført ved en langs­gående kloakkledning fra messebygget og østover til et ren­seanleggsom ble anlagt der. I siste fase av militærleirens liv ble kjøkkenet modernisert, og det blir av Stjern i 1995 karakterisert som førsteklasses. Det hadde kapasitet til å betjene 600. Dette kjøkkenet er blitt demontert, slik at i dag står ingen ting av inventaret igjen. Helt til avgjørelsen falt om at Forsvaret skulle trekke ut sin virksomhet, jobbet Trøndelag ingeniørbataljon målbevisst med å oppgradere leiren og gjøre den mer rasjonell og bedre tilpasset sine behov, særlig da i samband med repetisjonsøvingene. De fant seg bedre og bedre til rette i leiren, og var i det hele lite stemt på å avvikle den. De så heller for seg å flytte all sin virksomhet til Midtsandan. Men slik gikk det altså ikke.

Midtsandan over til kommunen?

Det er nok rett å si at Malvik kommune i nesten alle år etter krigen har vært interessert i å få hånd om leirområdet. Kommunen så først og fremst på området som svært godt egnet til industri eller annen næringsvirksomhet. En hadde da særlig i tankene den sentrale plassering området har, både i forhold til kommunens sentra og kommunikasjons­messig, nær både sjø, veg og jernbane. Kommunen gjorde flere framstøt, og i 1970-åra prøvde de å komme i forhand­linger om å overta området. Men på denne tida begynte også Forsvaret å skjønne bedre hvilket fint sted de hadde her. De økte virksomheten i leiren og var lite innstilt på å frigi leiren.

Atkomsten til leiren med to trange underganger under jern­banelinja ble utbedret i siste halvdel av 80-tallet. Dermed var ikke atkomsten lenger noen bøyg. Trøndelag ingeniørba­taljon la vekt på å ha et godt forhold til nabolaget på Midt­sand. I forbindelse med de store repetisjonsøvingene på 1970- og 80-tallet, ble det leid inn hjelp fra folk i området, både til arbeid på kjøkkenet, og til reingjøring. Forpakteren av Midtsand gård har i alle år fått benytte det arealet på tan­gen som ikke har vært bebygd som jordbruksområde.

Midtsandtangen inn i en ny epoke

Som nevnt innledningsvis er Forsvarets tid på Midtsandan over. Området ble i første omgang overtatt av det statlige eiendomsselskapet Skifte eiendom. I desember 2005 tok DN over forvaltningsansvaret fra Skifte eiendom, og det ble avklart at hele området skulle omdisponeres til friluftslivs-formål. Området er nå omregulert til friluftslivsformål. I prosessen med å omforme militærleiren til friluftslivsområ­de ble det bestemt at storparten av bygningsmassen på over 20 hus, skulle rives. Dette ble gjennomført i løpet av vinte­ren og våren 2007. Det som står igjen er sanitærbygg og lagerbygg. Dessuten greide Malvik idrettslag «å redde» det store messebygget fra sanering, og har nå fått hånd om det med alle rettigheter — og plikter.

— opparbeiding av område

I DN’s regi ble det utlyst en konkurranse om detaljplan for Midtsandtangen, og en vinner ble kåret våren 2007. Vinnerne er nå i gang med detaljplanlegging. Det er videre klart at opparbeiding av området vil skje etappevis. I den nye situasjonen vil Malvik kommune ha en viktig rolle. Folk i Malvik har ventet utålmodig på å få ta dette nye området i bruk. Men åpningen av området ble noe forsinket Det skyldtes i hovedsak uklarheter omkring ansvar og kost­nader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av områ­det. Malvik kommune var redd de ville bli sittende med alle kostnader, selv om det er definert som et regionalt frilufts-livsområde.

Nå er det foreløpig inngått en 2-årig driftsavtale med DN, og forutsetningen er at denne skal avløses av en fast avtale der de andre hovedinteressentene, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheimsregionens friluftsråd og Staten skal være med. Staten har en del midler til støtte av drift av slike friluftslivsområder, men midlene er totalt små og Staten ved DN har et par tusen slike områder i landet. I og med at Midtsandtangen er definert som et regionalt område, kan nok muligheten for sentral støtte være styrket. Med den foreløpige avtalen med DN på plass, ble Midtsand-tangen offisielt åpnet for allmennheten den 29. juni i år.