Midtsandan

Gjengitt fra Årboka 2017 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Midtsand – Midtsandan – hva var navnet?

AV PER ARNE MIDTSAND

Så lenge vi har hatt skriftlige kilder, har skriftformene av navn ofte vært avvikende fra uttaleformen. Skriftformer av navn, personnavn, patronymika (det vil si navn med utgangspunkt i farens navn) og gårds- og slektsnavn har tidvis medført heftig debatt i sammenheng med slektsforskning. Embetsmennenes skriftformer ble tredd ned over en befolkning som før ca. 1850 i høy grad besto av analfabeter.  Embetsmennene kunne ofte ikke gjengi det de hørte, eller de var også lite interessert i å gjengi det de hørte.

Ofte ser man i kildematerialet at både prest og sorenskriver varierer sin skrivemåte fra gang til gang, og den skrifttradisjonen som embetsverket var en del av, hadde ikke som mål å gjengi talemålet best mulig. De av oss som bedriver slektsgransking, må ha dette «i bakhodet» og være oppmerksomme på normaliseringen og oppnorskingen av navn i mange bygdebøker. En standardisering i retning av vanlig bygdeuttale må være målet. Et hovedhensyn må være hensynet til den historiske personens bruk og uttale av eget navn, men det er også et faktum at dansk i århundrer var skriftspråk i Norge.

Slektsnavnet Midtsand

Dagens slektsnavn Midtsand har utspring fra Fredrik Hansen Ibsen Skjenstadbakk som bosatte seg på Midtsandtrø i 1870-årene. Fredrik skrev seg med etternavnet Midtsand fra ca. 1880, og fra da av er navnet blitt et slektsnavn hvor alle med dette etternavn er direkte etterkommere eller inngifte. Ingen andre slektsgrener bruker eller har brukt dette navnet.

I tidligere tider, fram til1850, ble navneformene Meesande, Mesanden, Mittsande og likelydende navneformer brukt på personer som hadde tilhold på gården Midtsand/Midtsandan som et skriftlig henvisnings- og adressenavn, men ikke som slektsnavn.

Stedet Midtsand

Stedet Midtsand strekker seg fra Midtsandbekken til Sjøtrøkleiva, og består av arealer som i utgangspunktet tilhørte gårdene Stav, Lillesand og Midtsand. Helt inn mot 1950-årene var også eiendommene Kindset og Sveberg regnet som en del av stedet Midtsand, hvor gårdene hadde sin opprinnelige atkomstveg opp forbi Stavgården. Boligområdet Smiskaret er en del av stedet Midtsand. Midtsand-stedet var en del av Sandbakken skolekrets fra 1891 til 1968. Frem til ca. 1976 hadde stedet stoppested for jernbane. På 1950-tallet besto stedet av 20 – 25 eiendommer, og her var både postkontor, telegraf og bank inkludert i jernbanestasjonen. Midtsand fikk butikk i 1937, et utsalg som var i drift frem til høsten 1979 da dårlig driftsgrunnlag medførte opphør. Både butikk og jernbanestasjon spilte en stor rolle for det sosiale samkvem i bygda da det var her sambygdinger hver dag kunne treffes.

I 1964 ble Midtsand Vel stiftet og det var denne foreningen som i 1979 overtok butikklokalet til grendehus. Stor dugnadsinnsats over mange år, og på mange områder, har resultert i et lokale som etterspørres til utleie.

De aller fleste i grenda bruker betegnelsen Midtsand når de forteller hvor de bor. Til tross for dette er grenda skiltet Midtsandan, et grendenavn uten dekning i skriftlige kilder.

Navneformen Midtsandan kan forsvares og forklares i forbindelse med tre konkrete eiendommer.

• Midtsandan, gårdsnavn på en av tre hovedgårder i grenda (Midtsand gård i omtale)
• Midtsandan standplass som er tidligere militært øvingsområde, utskilt fra Midtsandan Gård. Dette er nå Midtsandtangen friluftsområde
• Midtsandan stasjon og poståpneri, som er utskilt fra Lillesand Gård, og som nå er nedlagt

— feil navneform

I 1995 og -97 ble grendenavnet påklaget som feil navneform. I tilsvar fra Statens navnekonsulenter for Midt-Norge sies det at det er en sterk skrifttradisjon for bruk av Midtsandan. Jeg undres, – som grendenavn? og hvor er kildematerialet? Det er et faktum at grendenavnet først tatt i bruk like før 1900-tallet, og da spesielt i de første årene etter århundreskiftet da fradeling til boliger og fritidsboliger skjøt fart på Lillesand gård og Stav gård. Folketallet i grenda økte kraftig på 1900-tallet, og folk trengte en felles oppfatning av grendenavnet. Det at NSB kaller sin eiendom med navneformen Midtsandan, og at dette naturlig blir postadressen når post og telegraf holder hus på samme eiendom, er egentlig uvesentlig i forhold til grendenavnet.

Jeg startet dette med å spørre: Hva er navnet -? Og nevner embetsverkets og enkeltpersoners skriftformer og forståelse som tres ned over befolkningen. Er den tiden slutt, eller synser man seg frem til tolkninger som fremlegges som fakta, hvor de som skal påse kilde-ektheten svikter sitt ansvar innen kommunene?