Midtsand Maskinring

Gjengitt fra Årboka 2008 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Midtsand Maskinring, en revolusjon i landbruket

AV BJØRG HERNES

Det har skjedd enorme forandringer i norsk landbruk i løpet av de siste femti årene. Medlemmene i Midtsand Maskinring merket stor forskjell bare på de tjue årene de samarbeidet om landbruksmaskineri og gårdsdrift.

Ideen til å stifte en maskinring fikk bøndene på Midtsand etter å ha deltatt på et møte om bygdeutvikling i regi av Selskapet for Norges Vel på Steinkjer. Der fikk de høre om noen som hadde drevet en tilsvarende maskinring i to år, med godt resultat.

Til da hadde bøndene i Malvik vært avhengige av Sivert Melvolds «maskinstasjon». Her var imidlertid kapasiteten for liten, og blant bøndene ellers var det ikke kapital nok til å investere i egne skurtresker og annet dyrt maskineri.

— stiftet 27. april 1962

Midtsand Maskinring ble derfor stiftet 27. april 1962, som den første maskinringen i Sør-Trøndelag. De fem medlem­mene; Torolv Buaas, Torleif Hernes, Petter Lillesand, Edvin Stav og Gudmund Valstad drev ringen til den ble oppløst i 1982. Sistnevnte var formann helt til hans sønn, Armand Valstad, tok over. Regnskapsfører i alle år var Gunlaug Hernes.

Såmaskin og skurtreske

– Det første vi kjøpte var ei såmaskin med frøapparat og sporløser, forteller Petter Lillesand, som er den eneste gjen­levende av medlemmene.

Hovedmålet var imidlertid å kjøpe ei skurtreske, og det ble gjort allerede samme høst, etter at de først hadde satt opp budsjett og tatt opp lån hos Driftskredittkassen.

— skurtreska steilet

Dette var ei sek­ketreske, hvor kornsekkene manuelt måtte bindes for. Innen maskinringen ble det litt spøkefullt sagt at det krev­des «en mann til å kjøre treska, en til å knyte for sekkene, en til å kjøre sekkene i hus, og en til å rope om hjelp«.
– Det var jo noen bratte kneiker enkelte steder, hvor skurtreska steilet, og om jeg ikke var direkte redd, så var det en ekkel følelse, minnes Petter.

Det ble valgt en sjef som hadde ansvaret for hver enkelt maskin. Såmaskina var Edvin Stavs ansvar. I følge maskin­ringens sirlig førte protokoll ble han utnevnt til «Såsjef og ansvarlig for såmaskinens stand«. Sjef for skurtreska ble Petter Lillesand, mens Torleif Hernes skulle være avløser. Ideen var å se på alle medlemmenes åkrer som en enhet. Dette ville si at de skulle se på alt som sitt eget, og først treske det som var ferdig først. Dermed falt det naturlig å ta brukene nede ved fjorden først, mens gårdene lenger oppe ble tatt seinere.

Tresket i hele Malvik

– I tillegg til at vi tresket egne kornåkre, tjente vi en del på å arbeide for andre. Vi tresket på mange småbruk i hele Malvik. Enkelte hadde bare jordlapper på 2-3 mål. Det er rart å tenke på, synes Petter.

Vi fikk mat der vi arbeidet, og så skrev vi timer. Etterpå sendte Gudmund Valstad ut regninger til hver enkelt. Når det gjaldt oss selv, betalte vi etter antall mål åker. Slik fikk vi inn penger til å betale tilbake lånet.
Takket være Petter og alle timene med bortekjøring, så gikk det forholdsvis greit å betale for lån og reparasjoner, skyter Armand Valstad inn. Han tok over som formann etter sin far i 1976, og hadde dette vervet til maskinringen ble oppløst i 1980.

Utviklinga i landbruket

Det skjedde enormt mye i jordbruket fra begynnelsen av 1962 til vi sluttet med maskinringen i 1982.
Det er rart å se igjen de prisene vi opererte med den gang. Tenk at vi bare betalte 3.133 kroner og ti øre for den første såmaskina, mens skurtreska kom på den svimlende sum av kr 38.400!
Vi hadde regnskapsmøter av og til. Det var både trivelig og veldig sosialt Maskinringen var også en stor trygghet for medlemmene, idet vi trådte til hos hverandre, og hjalp hver­andre ved sykdom for eksempel, forteller Petter.
Det var et stort fremskritt for bøndene på Midtsand da vi fikk til maskinringen, og spesielt da vi fikk kjøpt skurtreska.

Den første vi kjøpte var en slepetreske, mens vi seinere fikk en selvgående. Jeg husker at det var mange som kom og så på første gang vi brukte den. Det var stort at noe sånt kom hit til grenda, minnes han.

Gamle minner

De to karene, Petter Lillesand og Armand Valstad, sitter og minnes gamle dager, mens de frisker opp hukommelsen ved å lese fra maskinringens protokoll.

Utdrag av årsberetning for 1975

«Det var det året det var kvinneår, men allikevel ble ingen kvinner valgt inn i styret. Det gamle styret gjennom mange år har fungert også i år. Det som derimot ikke fungerte som det skulle i året, var været. Våren kom forholdsvis tidlig og allerede 22. april ble første havren sådd. Likeså kom en god del bygg i jorda på april, men mesteparten ble dog sådd før midten i mai. Så ble det 17. mai og pinse, og etter den tid ble det øs pøsende regnvær, som kulminerte i snø og hagl­byger ved utgangen av mai. Og det fortsatte med kaldt vær hele juni, slik at sidunderbukse ble brukt helt til første uke i juli»

Det var mange dårlige høster før også. Det hendte vi sto i stallporten og klødde oss i hodet og lurte på hva vi skulle foreta oss, om vi skulle kjøre ut eller ikke, ler Armand.

Perioden med maskinringen var en epoke det også. Det var rart å se på alle de små brukene på bare to-tre mål. Det må knapphet til før slike små jordlapper blir verdsatt, mener Petter Lillesand og Armand Valstad.