Gjengitt fra Årboka 2019 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Malvik skytterlags historie  1885-2019

Av Christen Sjøvold

Av årsberetningen for 1885

Slik står det skrevet i den første forhandlingsprotokollen for Malvik Skytterlag i 1885:

«Efter forutgaaende Indbydelse samledes Søndag`s aften den 12.april 1885 en Del Mænd paa Malvik Meierisal for en samtale om og søge dannet et Skytterlag for Malvik. Efterat en av de Tilstedeværende havde gjort en Smule rede for Skyttersagens Historie i vort Land, samt paavist den frie Skyttersags Betydning saavel for den Enkelte som for det hele Samfund, besluttedes enstemmig at et Lag under Navn af Malvik Skytterlag skulle opprettes, og at Laget skulde indmældes i Uttrøndelagens Folkebevæbningssamlag«

Følgende tegnede seg straks som medlemmer:

— første styre

Valg av Malvik Skytterlags første styre fikk følgende resultat:

Formann:           Ingeniør J. Theodor Wæhre

Nestformann:   Bestyrer N. Leer

Lærer L. Vold

Gaardbr. P. Haugan

Gaardbr. M. Støre

Det ble på dette møtet tatt opp bestilling på geværer, og 26 medlemmer tegnet seg for 19 rifler. 2 rifler ble besluttet kjøpt på lagets regning. Disse første geværene ble levert av våpenhandler Hesselberg i Trondheim og var alle av merket Remington.

Av årsberetningen for 1885 går det fram at laget har 37 aktive skyttere. På 100 meter ble 1956 skudd avfyrt. Av disse var 1578 treffere og 378 bom. På 200 meter ble 943 skudd avfyrt. Av disse 465 treffere og 478 bom.

Som en ser, var ikke skyteresultatene helt på topp, noe også styret har bemerket i sin beretning.

— Skyteresultatene

Skyteresultatene ble bedre og bedre, og i 1893 ble de første 12 Krag Jørgensen-geværene bestilt. I 1894 fikk laget sin første instruktør: Kr. Bjerkan. Han fikk en godtgjørelse på kr. 2,- pr. skyteøvelse samt fri reise.

De første årene foregikk skytingen på 100,200,400 og 600 meter, og laget hadde tilhold på diverse steder opp gjennom årene. Blant annet ble det skutt på Saksvik og på Leistad. I 1921 nedsettes en komite som skal utrede muligheten for en fast bane på Hønstad. Dette er sannsynligvis starten på etableringen av banen som laget har i dag. De første årene ble det betalt leie for området som ble brukt, og det er tydelig at dette var en tung økonomisk belastning for laget.

—  Under krigen

 Under krigen var det selvsagt ingen aktivitet i laget, men etter 1945, fikk skytterlaget en ny giv. En kan fort tenke seg at våpenopplæring og forsvar fikk gode kår etter tyskernes okkupasjon. Det blir «ryddet« opp i medlemsrekkene, som det står i møteprotokollen fra styremøte 11.september 1945. Uttrøndelag Skyttersamlag gir skytterlagene beskjed om å fjerne alle NS-medlemmer som skytterlagsmedlemmer. Det samme gjelder medlemmer av Bondesambandet og Jegersambandet.

— banen på Hønstad

Laget har fremdeles ingen permanent bane, men alt tyder på at en utbetaling på kr.3408,47 i januar 1946 gikk til etablering av banen på Hønstad. I 1947 vedtar årsmøtet å låne kr.10 000.- til baneanlegget, og laget venter også på å få frigitt forsamlingshuset Lidskjalv som ble rekvirert under krigen. Den nye banen blir offisielt åpnet 24.august 1947, og det første skuddet avfyres av Ola Herjuaune, da formann Edvard Saksvik var opptatt med Landsskytterstevnet på Heimdal! På dette tidspunktet var det 70 aktive skyttere i laget. Laget arrangerer sitt første store stevne i 1948, hvor det deltok 107 mann. Stevnet var en diplomskyting mellom Stjørdal, Selbu, Hommelvik. Mostadmark og Malvik. Mostadmark vant stevnet.

Laget skriver en avtale med Heimevernet om å få overta en brakke som står på Vikhammer, mot at Heimevernet får disponere et rom i brakka og at de skal få bruke banen vederlagsfritt. Denne brakka blir satt opp i løpet av sommeren 1950, og er opprinnelsen til dagens skytterhus. I 1966 selger laget Lidskjalv til A. Jørstad for kr.30 000.-, og disse pengene blir brukt til opprustning av skytterhuset.

— Dugnadsarbeidet

Det blir lagd kjeller og sanitæranlegg, og skiftet vinduer og dører. Dugnadsarbeidet med huset foregår over mange år, og først i 1972 er huset ferdig. Banen har siden det også hatt flere runder med opprustning, og det ble oppgradert til elektronisk anvisning i 2000 på 300-metern, og i 2015 på 100-meteren. Enormt mye dugnad og innsats fra lagets medlemmer gjør at vi i dag har et moderne og velfungerende anlegg. Malvik skytterlag har hatt en veldig god aktivitet i mange tiår, og er fortsatt et veldig aktivt lag med godt miljø som et viktig mål. Laget har en veldig god yngresavdeling, og har også hvert år oppskyting og trening for jegere utover ettersommeren og fram mot jaktstart.

— sportslige prestasjoner

Av sportslige prestasjoner kan vi nevne at Trond Saksvik var på Kongelaget på Landsskytterstevnet i Førde i 1988. Bjørn Gunnar Aune ble nr.4 i rekruttklassen på Landsskytterstevnet på Steinkjer i 1973, og han deltok på Samlagslaget til Uttrøndelag, som vant Samlagsskytinga. Han var også med på vinnerlaget til Uttrøndelag i 1974. Christen Sjøvold var også med på å vinne Ese-medaljen i bronse sammen med sine lagkamerater i Uttrøndelag på Samlagsskytinga på Lesja i 2015.

— gjort seg bemerket

Laget har også hatt flere skyttere som har gjort seg bemerket opp gjennom de siste 60-70 årene. Blant annet har Bjarne Valås flere Norgesmesterskapstitler i skifeltskyting. Det er også flere som har Mesterskapsmedaljen fra Landsskytterstevnet: Oddbjørn Aune var først ute i 1980. Trond Saksvik, Ragnar Lorentsen, Ove Herjuaune og Christen Sjøvold har også oppnådd denne milepælen. Malvik Skytterlag har også mange vinnere på Samlagstevner i Uttrøndelag. Først ute var John Melvold i 1952, og er senere fulgt av Bjarne Valås og av Christen Sjøvold med 5 titler. Malvik Skytterlag har også vunnet Lagskytinga på Samlagsstevnet to av de tre siste årene.

Kilde: Lagets  100-års jubileumsberetning av Levin Svartaas fra 1985