Gjengitt fra Årboka 2024 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Malvik. Gammel gård og et gammelt kirkested.
av Karl Petter Buhaug.
1000-årsstedet i kommunen vår er Malvik kirkestue, og Malvik kirke er det eldste kjente kirkestedet i bygda. Er det tilfeldigheter som gjør at kirka ble liggende nettopp der, og hvor gammel er den?
Malvik kirke, bygd 1846, ligger strategisk plassert på en lav åsrygg. Her har det stått kirkebygg i generasjoner, helt siden middelalderen. Plasseringen er neppe tilfeldig. Her ligger Malvik, en av de eldste gårdene i bygda. Samme gård som har gitt bygda navn. Avstanden er kort ned til sjøen, og du har god utsikt til fjorden og den gamle leden. Med andre ord er den strategisk godt plassert.
En regner med at den første faste bosettinga i bygda lå her i et belte her langs fjorden. Sjøen var ikke bare en viktig kilde til mat, den var også sentral når en skulle ha kontakt med andre. De første spora etter det en kan kalle fast bosetting finner en allerede i bronsealderen. Rundt Kristi fødsel var i alle fall de eldste gårdene etablert, og de hadde kontroll over et langt større område enn de har i dag. I tillegg til dyrket mark og beiteland, utnyttet de nok områdene innover og oppover i bygda. Det kunne være seterdrift, utmarksbeiter samt jakt og fangst.
— gården en av de viktigste i bygda
Det området som fra starten av lå under gården Malvik, gikk helt fra Naustkleiva og fram til Sagelva. Her var forholda gode for jordbruk samtidig som en kunne utnytte fordelene ved å ligge ved fjorden. I den første kristne tida, i tidlig middelalder, var gården en av de viktigste i bygda. Verdien av en jordeiendom sier ganske mye om hvor viktig eller mektig en gård var. Et system for å måle denne verdien fikk en allerede i middelalderen. Det ble kaldt landskyld og var den årlige avgifta som brukeren måtte betale til jordeieren. Landskylda ble også brukt ved kjøp og salg av eiendom, dessuten kunne den brukes ved skattlegging. Her var Malvik i en særstilling. Ingen andre gårder i bygda hadde tilnærmet samme verdi. Gården måtte derfor både være sentral og ha en viktig posisjon.
— Kirker ble reist
Da kristendommen hadde etablert seg, var det bare et tidsspørsmål før det ble bygd en kirke. Tro var viktig for folk, og med den nye religionen kom også nye skikker. Kirker ble reist, og vi vet at de ofte ble lagt til en sentral plass i bygda. Her kan en bare spekulere i hvem som stod bak og bestemte, og som kanskje finansierte bygget.
I Middelalderens kristenrett ser en at kirker var reist, og kristenretten regulerte forholdet mellom folk og kirke. Kirkene skulle blant annet vedlikeholdes, og det var nå en allmenn plikt.
Den første kirka ble reist allerede i middelalderen, men her mangler vi eksakt datering. Det vi vet, er at kirka nevnes indirekte i Aslak Bolts jordebok, » kirkio-manuik». Jordeboka viser en oversikt over jordegods som tilhørte i erkesetet i Nidaros, og tar for seg eiendommer og inntekter til erkebiskopen. Boka viser til forhold før Svartedauden, dvs. før 1350. Kirkestedet må derfor være svært gammelt.
I 1654 ble kirka som stod på stedet revet, og to år seinere ble ny kirke reist. Den tjente bygda i nesten to hundre år før vi fikk den kirka som vi har i dag.
Bilde av Malvik kirke 2024.Foto: Karl Petter Buhaug
Historien om kirkestedet er derfor lang. Når Malvik kirkestue ble bygdas 1000-årssted, var det nok mange som satte det i forbindelse med at kristendommen nå hadde vært 1000 år i landet. Om det da hadde vært et kirkested der i 1000 år, er en annen sak.
