Malvik Bakeri 

Gjengitt fra Årboka 2016 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

MALVIK BAKERI  1934-1978

Av Ove Ove Johan Winum

Malvik Handelslag ønsket å starte opp et bakeri i Ytre Malvik på 1930-tallet. Den tiden var det to bakerier i Hommelvik som leverte brødvarer til Malvik Handelslag.

Malvik Handelslag hadde bygd ny og større butikk like ved Malvik Meieri.  Den tidligere butikken lå ved veien (i dag Hauganveien 26) omtrent 150 meter lenger øst. Den tidligere butikken hadde ledige lokaler i de gamle lager- og butikklokalene.

Min morfar, baker Ragnar Andersen f. 1900 d. 1977, hadde drevet bakeri på Horg i Midtre Gauldal noen år. Han var født og vokste opp i Melhus sammen med fire brødre og tre søstre hvor hans far, Lars Andersen f. 1866 d. 1945, drev bakeri og handelshus sammen med kona, Ragnhild f. 1863 d. 1939.

— fikk tilslaget

Ragnar fikk tilslaget på det utlyste tilbudet om bakeridrift i Malvik. Han kom til Malvik i 1934 sammen med familien som besto av kona Ingeborg f. 1898 d. 1997, og fire døtre, deriblant min mor, Ragnhild. Familien bodde den første tiden på Fagerli Hotell (i dag Betania pleiehjem) som eides av Andreas Rekkebo.

Bakeriet ble innredet i det tidligere lageret til Malvik Handelslag. Her ble det gjort noe ombygging og en bakerovn (vedfyrt) ble installert og det ble anskaffet maskiner og utstyr for driften.  Ragnar leide eiendommen av Handelslaget til 1959 da han kjøpte den for kr. 7.500. 

I året 1936 kjøpte Ragnar «Gammelbutikken» rett over veien som ble innredet til familiens bolig.  

Det ble etter hvert mye å gjøre, hvor bakeriet leverte varer til butikker i Malvik og brødruter til Trondheim.

Det ble flere ansatte, blant annet et par brødre av mormor som var bakere, innkjøp av ny brødbil, en grønn Ford varebil i 1936, som min far, Trygve Winum f. 1918 d. 2001, fikk jobben med å kjøre to turer til byen om dagen.  Det var jo ikke så mange biler på den tiden og det ble derfor mange andre varer som ble sendt med mellom de forskjellige butikkene.

krigen startet i 1940

Men da krigen startet i 1940 ble det trasige tider med rasjonering på det meste av varer.

Og enda verre ble det da brødbilen ble konfiskert av tyskerne. Etter hvert ble det bare Trygve og den eldste datteren, Ragnhild, som ble igjen sammen med baker Andersen.

Men de forsøkte etter beste evne å få ting til å fungere.  Blant annet leide Ragnar både hesteskyss og tilfeldige lastebiler for å få levert sine brødvarer.  Det ble også dratt varer med kjelke på snøføre eller kjørt med handvogn.

Tyskerne hadde flere brakkeleirer og stor aktivitet i bygda.   Morfar fortalte en historie om da det i et av krigsårene like oppunder jul kom bryske tyskere inn i bakeriet og sa at de skulle «låne» bakeriet for å bake til jul for sine militære styrker i området.

Bakeriet ble «konfiskert av Wehrmacht» og det var bare å holde seg unna for Ragnar og de ansatte. Tyskerne hadde egne folk som overtok bakinga.

De skaffet seg bedre råvarer enn det Ragnar kunne få kjøpt.  Etter den «tyske julebaksten» hadde de ikke brukt opp alt de hadde ordnet seg med. Disse varene lot de bli igjen og sa til morfar at dette kunne han «få som takk for lånet».  Men det viste seg snart at de hadde forsynt seg med mye av varene som tilhørte bakeriet, så det ble ikke særlig positivt likevel.  Han fikk ingen betaling hverken for tort eller leie, bare tap og merarbeid for å rydde og rengjøre etter dem. Det nyttet ikke, og var lite lurt, å klage til okkupantene, så det var bare å bite det i seg.

Trygve ble gift med Ragnhild bakerdatter i 1941 og de ble mine foreldre.

— krigsårene

Livet gikk jo sakte disse fem krigsårene med mye usikkerhet og tvil og stor mangel på livsnødvendigheter av alle slag. I tillegg kom problemer og vanskeligheter som okkupantene skapte med innskrenket frihet til å gjøre det man ønsket og følte behov for.

De som er født etter krigen, og ikke har levd under slike forhold, vet ikke hvordan det føltes å leve under disse forholdene. 

De aller fleste i Malvik kom seg jo gjennom krigstiden og opplevde stor lettelse over at man fikk friheten tilbake.  Det startet en ny tid for landet med utvikling i positiv retning.

Etter krigen begynte en bror av Trygve, Rolf Winum f. 1927 d. 2010, å arbeide i bakeriet.  De fikk etter hvert tilbake «brødbila», men den hadde blitt frastjålet alle hjul, seter og diverse viktige komponenter.

Bilen hadde ikke vært i bruk av tyskerne, og var plassert i en leir på Øysand. Bilen var intakt så lenge den sto der, men den ble «ribbet» etter at tyskerne reiste sin vei.

Etter hvert klarte man å skaffe de nødvendige deler og fikk bilen i kjørbar stand.

Det ble ikke levert brødvarer til Trondheim i de første årene etter 1945. Det var nok å levere til S-lagene på strekningen fra Midtsand til og med Hundhammeren, mente Ragnar.

Jeg ble født i slutten av 1941 og vi bodde i samme hus som morfar og mormor. De bodde i 1. et. og vi i 2.et. på Framheim inntil pappa bygde ferdig huset sitt «Tryggheim» i 1951.  Jeg vokste derfor opp rett over veien for bakeriet hvor både pappa, onkel Rolf og morfar jobbet.  Det ble mange turer til bakeriet for en liten pjokk.  Spesielt spennende var det når jeg fikk sitte på brødbila når de leverte varer.

— bakerlue og forkle

Jeg husker jeg fikk bakerlue og forkle som mormor sydde til meg av hvite sukkersekker fra bakeriet da jeg var 3 – 4 år. Jeg fikk en krakk som jeg sto på for å komme høyt nok til bakerbordet.  Da fikk jeg ofte en deigklump av morfar som jeg knadde og rullet på til det ukjennelige.  Morfar behandlet mitt «mesterverk» like viktig som resten av brødene når disse skulle stekes.  Og når den var ferdig stekt, løp jeg inn til mamma og mormor for å vise dem hvor flink jeg var.

Bakerovnen var vedfyrt ved oppstart av bakeriet, men i årene etter krigen ble det installert oljefyrte brennere til oppvarmingen av ovnen.

På 1950-tallet arbeidet Trygve hos baker H. Sand i Kongensgt. i Trondheim og fikk mange nye impulser og kunnskaper, særlig i konditorfaget.

I 1956 kom Trygve tilbake, og da ble det gjort større investeringer i bakeriet.  Det ble installert ny elektrisk bakerovn med to etasjer (2-herters ovnsrom), flere moderne maskiner samt større arbeidsrom og det ble kjøpt ny og velegnet brødbil, VW varevogn.

— mange turister

Trygve var et «arbeidsjern» og det ble mye å gjøre, særlig om sommeren med mange turister, levering til sommeråpne filialer, motell og campingplasser i tillegg til stadig flere butikker og private kunder.  Ganske travelt var det også i høytider som jul, påske, ved konfirmasjoner, mors- og farsdager osv.

Det ble lange økter, lite søvn og tidlig på`n. Alle fire sønner fikk tidlig lære seg å være med i driften. 

— mer oppussing

I året 1966 sa morfar Ragnar takk for seg og pensjonerte seg.  Trygve og Ragnhild tok over bakeriet, noe som førte med seg ny runde med modernisering, mer oppussing, flere ovner, maskiner og en brødbil nr. 2 for å effektivisere driften.

I 1968 tok Gomanbakeriet (COOP i Trondheim) over leveransene til S-lagene og Malvik Bakeri fikk leveransene til alle private butikker mellom Hommelvik og Ranheim.

Det var stor og stadig økende begeistring for brød og konditorvarer fra bakeriet. Særlig var bløtkakene til Trygve viden kjent. Når det var tilstelninger som bryllup, konfirmasjoner eller fester, ringte man både fra langt unna og lokalt for å bestille.

Når man driver et lite familieforetak som dette, er det lite prioritert å unne seg fritid, ferier og slikt som er velregulert og innarbeidet på større arbeidsplasser.

I året 1977 ble Trygve rammet av alvorlig sykdom, 58 år gammel.  Han fikk kraftig hjerneslag og kom ikke tilbake i arbeid igjen. Familebedriften holdt det gående et års tid, men produksjonen ble stanset 1. september   1978.

NB!   Industrialisering av bakeryrket og helse hos de øvrige i familien avgjorde avgjørelsen for fremtiden.