Gjengitt fra Årboka 2010 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Klesvask på garden hos bestemor – slik vi husker det
AV BERGLIOT AAS OG BJØRG SCHANKE
Her forteller forfatterne om klesvasking i Vennagrenda før vaskemaskinen kom. Det er slående hvor lik arbeidsprosessen er den som de hadde på Bjørnstad i samme tidsrom. Klesvask var både tungt, og tungvint. Det å ha reine klær i skuffer og skap kostet både tid og arbeid. Kontrasten til dagens praksis som nærmest kan karakteriseres som sløsing, er stor. I dag byttes ofte undertøy og håndklær daglig. De som gjør det, kunne kanskje hatt godt av å gjennomføre en vaskedag slik den var, så seint som i 1950.
Klesvask i gamle dager (før 1953) var tungt arbeid, og stort sett forbeholdt kvinnene. Hos bestemor i Venna var det egen vaskekjeller eller størhus. Denne ble også brukt under slakting av dyra på gården.
Mandag var som regel vaskedag, så da var det klargjøring på søndagskveld med sortering og bløtlegging av klærne. Vaskepulver var det dårlig med, så det var heimlaga såpe av lut (kaustisk soda) kokt med dyrefett av forskjellig slag. Neste morgen ble det fyrt opp i ovnen i vaskekjelleren. På ovnen sto det ei svær gryte som ble fylt opp med vatn og «kokeklær», som sengetøy, håndklær og undertøy. Sengetøyet var nok ikke av de lette stoffene vi har i dag. Klærne fikk et godt oppkok før de ble løftet over i sinkbaljer for å bli vasket på vaskebrett. Kokvatnet i gryta ble temperert med kaldt vatn og kulørte klær ble vasket i dette. Finere kulørte plagg først og arbeidsklær til slutt. Dersom vatnet var veldig skittent, måtte det varmes nytt vaskevatn for resten.
— strøm og vatn i 1953
Bestemor fikk innlagt strøm og vatn i 1953, så før den tid måtte alt vatn både til husbruk og fjøs, bæres fra brønn
eller fra Vennatjønna som ligger noen hundre meter fra gården. Sløsing av vatn måtte helst unngås, så etter at klesvasken var unnagjort, kunne vatnet bli brukt til gulvvask.
Når vaskinga av klærne var ferdig, skulle tøyet skylles. Mesteparten av året foregikk det i Vennatjønna. Klærne ble lagt i sinkbaljer og -bøtter for så å bli fraktet i trillebår eller på kjelke ned bakken til tjønna. Etter skylling og håndvriing etter beste evne, ble klesvasken tatt opp til klessnorene via trillebår/kjelke igjen.
Vinterstid måtte det hakkes hull på isen før klesskyllinga kunne utføres, kanskje de fikk mannfolkhjelp til dette. At de spesielt vinterstid var både frosne og slitne, er det vel ingen tvil om. Hendene kunne vel også trenge litt ekstra pleie etter endt jobb. Det var alltid mange mennesker som oppholdt seg på gården, så det var stort sett vaskedag hver uke, og mesteparten av dagen gikk nok med.
Dette er noe å tenke på når vi i dag går til vaskemaskinen og tørketrommelen og trykker på knapper for å få reine og tørre klær.
