Gjengitt fra Årboka 2009 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Husmannsvesenet i Malvik
AV MARIANNE OG BERIT AARSTRAND
I Ytre Malvik har vi funnet skriftlige spor etter ca 120 husmannsplasser, de første opplysninger om husmenn i Malvik finner vi i matrikkelen av 1667. Av disse er flest lokalisert til Markabygda. På 1990-tallet ble det gjort noe arbeid fra kommunens side på å kartlegge beliggenheten til disse gjennom intervju av eldre, men dette arbeidet ble ikke helt avsluttet. Her blir det gjort nærmere rede for husmannsvesenet generelt, og litt om forholdene ved husmannsplassen Vikhammerløkka i Ytre Malvik.
Generelle trekk ved husmannsvesenet
Husmannsordningen hadde i hovedsak to hovedfunksjoner. Først og fremst var den en boform for lavere sosiale lag i bondesamfunnet som ikke hadde egen jord. Deretter var ordningen hovedmåten å sikre gårdbrukerne billig og stabil arbeidskraft. Som motytelse for arbeidskraft fikk den eiendomsløse en husmannsplass, der en kunne dyrke noen mål åker og kanskje fø en ku eller to og 2 – 3 sauer.
Det fantes to typer husmenn med jord: Arbeidshusmannen og bygselshusmannen. Hovedforskjellen var at arbeidshusmannen hadde arbeidsplikt på «tilsigelse» hele året, mens bygselshusmannen arbeidet bare for plassleien, som regel i onnene. Dette gjorde at han ofte var avhengig av annet arbeid i tillegg, som regel som dagarbeider, håndverker eller fisker.
Forskjellene var store. Noen steder hadde husmannen bare litt potetjord, mens andre steder kunne han fø en hest, 3 – 4 kyr, noen sauer eller geiter. Det vanligste var 1 – 2 kyr, 2 – 3 småfe og 3-4 mål kom- og potetåker.
Husværet var ofte tarvelig. Hovedbygningen besto som regel av stue og kammers. Veggene var av tømmer og de var sjelden panelte. Det var lavt under taket og vinduene var små.
— ei grue
Mot innveggen sto ei grue, og hadde de ovn i stua, sto denne oppe i grua. I kroken mellom grua og veggen sto hoggstabben med øks. I den ene kråa sto senga, og ofte hadde de sengebenk plassert langs den ene veggen. Et bord, en benk og noen krakker utgjorde det øvrige inventaret. Kammerset ble brukt til opplagsrom, da det ikke var vanlig med stabbur. Over stue og kammers var det oftest loft. Dette fungerte i enkelte tilfeller som soverom, men kun sommers tid.
Husmannen og kona satt normalt på plassen til de ble arbeidsuføre i 50 – 60 års alderen. Hadde de livstidsfeste satt de der til de døde, ellers måtte de flytte og overlate plassen til yngre krefter. Innerst-tilværelsen (en innerst leide hus eller rom hos andre) eller fattigvesenet ble eneste utveg for oppsagte husmannsfolk som var uten slektninger. Fattigstønad og legd var normal avslutning på livssyklusen.
Husmenn i Marvik
Husmenn i Malvik hadde som regel livstidsfeste for seg og kona, dessuten eide de ofte husene selv.
Antall husmenn i Norge og i Malvik utover 1800-tallet og fram til 1930:
| År | I Norge totalt | I Malvik |
| 1801 | 40 069 | 60 |
| 1865 | 60 296 | 222 |
| 1875 | 52 826 | 157 |
| 1900 | 27 319 | 80 |
| 1930 | 4 046 | 4 |
Antall husmenn i Norge og i Malvik utover 1800-tallet og fram til 1111930.
Husmannsvesenet hadde størst utbredelse rundt 1850, og antall husmenn ble gradvis redusert fram mot århundreskiftet. Det var flere grunner til det. På denne tida skjedde det en teknologisk endring i landbruket der mange nye maskiner ble tatt i bruk, og en fikk en overgang fra sjølforsyning til pengeøkonomi. Utvandringen til Amerika i siste halvdel av 1800-tallet reduserte også antall ungdommer uten arbeid og jord på landsbygda.
Vikhammertøkka
Vi har valgt å ta for oss en av husmannsplassene som ikke er lokalisert til Markabygda. Den har en noe annerledes historie enn de øvrige, da flere av oppsitterne var soldater. På 1700-tallet var det den norske bondesoldaten som var ryggraden i forsvaret. Gårdene gikk sammen i legder for å utruste soldaten. Med bakgrunn i det som står skrevet i Malvik bygdebok, tolker vi det slik at soldater fikk tildelt en husmannsplass for å kunne brødfø seg og familien når han ikke var i tjeneste, en form for «tjenestebolig».
Plassen omtales i kirkebøkene som «Wikhammer Løchen», eller Vikhammerløkka på folkemunne, og lå under gården Vikhammer nedre. Vi vet ikke helt hvor plassen lå. Mest sannsynlig lå den nede ved Løkka, som navnet skulle tilsi.
— første vi vet om 1735
Den første vi vet om her var Hans Olsen. Han var soldat, og kona hans het Anne. De fikk ei datter i 1736, Marithe, men hun ble født etter hans død. Han døde i 1735. Etter han kom Jon Andersen fra Olderbach (fra Ytterøya?). Han og Brynhild Pedersdatter ble gift i Malvik Kirke i 1736. Han var også soldat og tjenestegjorde i oberst Heins kompani (i 1. Nordenfjeldske infanteriregiment). De ble husmannsfolk her, antagelig i 1736. Vi kjenner navnet på to sønner, Anders, f. 1737 og Peder f. 1739.
I lista over tiende og buskap for husmennene i Malvik 1746, står Jon Vikhammerløkken oppført med 1 ku, 6 merker bygg og 12 merker havre.(1 merke = 0,25 kg)
I skiftet etter Jon Andersen, som døde i 1747, står plassen beskrevet som:
«Et stuehus med 3 vinduer, derudi et bord med bordstol, en træstol, 3 trækrakker, 1 skorsten med en jernvindeskiering (en innretning for å henge gryte i inne i grua), der-hos et cammer, ovenover et loft, ved siden av et kornstål med låverom, et stabbur og et fæhus med høløe».
Av denne beskrivelsen og tiendelista fra året før, kan vi slutte at dette trolig var en brukbar husmannsplass, ikke av
de største med tanke på tienden, men de hadde stabbur, noe som tilhørte sjeldenhetene.
Jon Andersens enke, Brynhild Pedersdatter, ble samme år gift med Ole Eriksen fra Haset Enker på slike plasser var attraktive på ekteskapsmarkedet og ble svært ofte gift igjen ganske raskt. Ole satt på plassen i mer enn 30 år.
— 1772 holdt skifte
I 1772 ble det holdt skifte etter Guri Pedersdatter. Hun var søster til Brynhild, og har tydeligvis hatt opphold i 15 år hos søsteren. I skiftet fordrer Ole Vikhammerlykken «for at underholde og opvarte avdøde i 20 ugers svaghet 7 riksdaler 2 ort, og for 15 års husleie 3 riksdaler 3 ort.» (Det var ikke uvanlig at husmenn tok inn personer for pleie eller oppfostring. På den måten kunne de få noen sårt tiltrengte penger. Vi ser at også seinere brukere på denne plassen benytter denne muligheten til å få klingende mynt i hende).
Neste bruker er Jon Olsen. Han var også soldat og giftet seg med Siri Estensdatter i 1775. De flyttet antagelig videre til Ounet (Aunet).
Dragon Nils Pedersen fra Fevold og Marit Jonsdatter fra Wighammer er de neste oppsitterne. En dragon var opprinnelig en soldat til hest. Han hadde lengre tjenestetid enn bondesoldaten, fra 10 til 12 år. Dragontj eneste var populært, i motsetning til soldattj eneste, og det var flere grunner til det. Det stod fremdeles ære av det å kjempe til hest. Dessuten hadde dragonene særlige rettigheter i bygda, blant annet rett til gratis begravelse med klokkeringing og alt som hørte til. Men viktigere var det at dragonen fikk en mindre avlønning så lenge han stod i tjeneste.
— 1801
Nils og Marit hadde dattera Kirsten f. 1791. I folketellinga i 1801 bodde de tre og et fosterbarn, Ole Mortensen, 5 år, på plassen. Nils Pedersen døde allerede i 1802 bare 42 år gammel. I skiftet etter han står det skrevet at husa på plassen er
«meget brøstfeldige og at den eneste kua, Fagerlin, foregiver enken at være styrtet av blodsotten».
Nils var likevel ingen fattigmann, det ble hele 86 riksdaler igjen å dele på kona og datteren. Vi vet ikke om han fikk klokkeringing under begravelsen!
Enka, Marit Jonsdatter, ble oppattgift med Ole Larsen Leistad i 1803 og fikk to døtre til, Anne f. 1804 og Jonetta f. 1807. I 1827 fikk dattera Jonetta et barn, Ole, utenfor ekteskap, med Nils Olsen fra Saksvik. Hun bodde ennå hjemme hos foreldrene. Men det var Kirsten Nilsdatter, datter av første ektemann, Nils Pedersen, som tok over etter stefaren.
Hun var gift med Jakob Guttormsen i Vikhammer og hadde sønnen Nils, f. 1823. De hadde også et fosterbarn boende hos seg, men det døde bare 5 år gammel, av feber, i 1838. Også en enke, Kirsten Halset, hadde opphold hos dem en tid.
— 1865
I 1865 talte huslyden på Vikhammerløkka 7 personer. Sønnen Nils hadde tatt over. I tillegg til kona Marit og to barn bodde hans mor der, et fosterbarn og en losjerende. Plassen fødde 2 kyr, 5 sauer, 1 gris og sådde 1 tønne havre, 1/4 tønne bygg, 1/8 tønne blandkorn og 2 tønner poteter. (1 tønne = 139 liter)
Som vi pekte på tidligere, synes dette å ha vært en bra husmannsplass. Likevel ser vi også at flere av brukerne av plassen har hatt folk i leie, for på den måten å prøve å bedre økonomien noe.
— 1875
I 1875 er det 4 personer som bor her. Nils og Marit (denne Marit ser ut til å være kone nr 2), samt en eldre kvinne, Ingeborg Olsdatter 84 år, og et lite barn, Lovise Jonsdatter, f. 1875. Begge sistnevnte forsørges av Malvigs Fattigvæsen. De har 1 ku, 3 sauer, 1 gris og sår 1/4 tønne bygg, 1/4 tønne blandkorn, 3/4 tønne havre og 2 tønner poteter.
— 1900
I 1900 har Nils og Marit en Karl Hansen på 18 år, fra Trondheim, til forpleining. Han forsørges av Fattigvesenet. I 1896 døde en Ole Gaustad fra Bakklandet, ungkar og fattig. Han bodde nok også hos Nils og Marit, uvisst hvor lenge.
Marit Jonsdatter døde i 1918. Da ble husa revet og jorda lagt til gårds.
Kilder:
Leif Halse og Kåre Forbord: Malvik bygdebok
Tore Pryser: Norsk historie 1800 – 1870
Cappelens norgeshistorie bind 15 Wikipedia
Digitalarkivet ved Universitetet i Bergen
