Gjengitt fra Årboka 2024 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Hommelvik Idrettslag 100 år
AV: Ole Christian Iversen
15. september 2024 var det på dagen 100 år siden Hommelvik Idrettslag ble stiftet. Initiativet til etableringen av idrettslaget kom fra sentrale personer i Hommelvik Arbeiderungdomslag, og etableringen av idrettslaget var i høyeste grad politisk motivert.
På stiftelsesmøtet i Folkets Hus i 1924 møtte cirka 60 unge menn. Mange av dem arbeidsledige, men også flere ungdommer som lenge hadde lengtet etter et fellesskap for å utøve sin idrett, eller bare noe å fylle alle de ledige timene i døgnet med.
Som første formann i HIL ble Arne Nygaardsvold valgt. Han beholdt ledervervet i to år. I løpet av de 100 årene som har gått har ytterligere et førtitall ledere kommet og gått, fram til dagens HIL-sjef, Kolbjørn Kyllo.
Kun to kvinner har hatt ledervervet; Liv Aksnes (1999-2000) og Anne Rossbach Hammer (2016-2022). Den lengstsittende lederen i HIL er Karl Christian Haugen. Han var leder i perioden 2002 til 2012.
I jubileumsboka, «HIL i 100 år» forsøker jeg å oppsummere idrettslagets historie fra et overordna perspektiv, samt et nærmere dypdykk i historien til hver avdeling som har hatt aktivitet under HILs fane. I tillegg byr boka på utøverportretter med flere av de mest sentrale utøverne og en del annen «HIL-trivia».
Denne artikkelen er ikke ment å være et kortfattet resymé av boka, så for detaljer om HILs 100-årige historie henvises det til jubileumsboka.
HIL og AIF
Jeg nevnte innledningsvis at etableringen av idrettslaget i Hommelvik var politisk motivert. Det er en påstand det i høyeste grad finnes kilder og dekning for. Hommelvik IL var et av de seks idrettslagene i området som stiftet Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) Trøndelag, faktisk samme høst som HIL ble stiftet. AIF Trøndelag var det første «distriktsforbundet» av AIF som ble etablert i Norge, utenfor Oslo. HILs Ingvald Hansen ble valgt inn som styremedlem i AIF Trøndelags første styre.
For HIL og AIF var den borgerlige idretten, altså lag som var tilsluttet Norges landsforbund for idrett, selve fienden. I Hommelvik var både Hommelvik Skiklub og Hommelvik Turnforening etablert så tidlig som i 1903. Begge tilhørte Landsforbundet og dermed den borgerlige delen av idretten. HIL fant raskt en anledning til å «kuppe» skiklubben gjennom en ekstraordinær generalforsamling, slik at Hommelvik Skiklub ble innlemmet som en avdeling i idrettslaget. Turnforeningen, derimot, var så tallrik og mektig at lederne i idrettslaget så det som nytteløst å forsøke samme fremgangsmåte. Det var imidlertid ikke lov å være medlem av turnforeningen og idrettslaget samtidig.
— var idrettslagets fiende
Det var forresten ikke bare de «borgerlige» idrettene som var idrettslagets fiende på denne tiden. En av HILs ivrigste og mest talentfulle svømmere ble ekskludert fra idrettslaget etter at han hadde deltatt på et svømmestevne. Problemet med stevnet var nemlig at det ble arrangert av kommunistene, og det var like stor ekslusjonsgrunn som de som fraterniserte med borgerskapet. Også to andre HIL-svømmere skulle kastes ut av idrettslaget av samme årsak, men de hadde ikke betalt kontingenten og var dermed ikke å betrakte som medlemmer. Ergo ingen utkastelse…
De sterke politiske motsetningene rådde i idrettslaget både på 1920-tallet og utover 1930-tallet, men avtok gradvis siste halvdel av 1930-tallet. Da aktiviteten ble gjenopptatt etter andre verdenskrig var den sterke «politiseringen» av idretten over, noe som ble stadfestet gjennom sammenslåingen av Landsforbundet og AIF i det som siden da skulle hete Norges Idrettsforbund.
Men det hører med til historien at Hommelvik IL var blant lagene som stemte mot sammenslåingen…
Mer om det i jubileumsboka.
Æresmedlemmer gjennom tidene:
Runde jubileumsfeiringer har som oftest vært anledninger for å gjøre spesiell ære på enkeltpersoner som har utmerket seg i Hommelvik idrettslag. Æresmedlemskap er tildelt både for sportslige prestasjoner og bragder, men også for særdeles god administrativ innsats til idrettslagets beste.
Listen over æresmedlemmer gjennom tidene inneholder kun menn, og ser inntil jubileumsåret 2024 slik ut:
- Gustav Granaas (1949) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Thorvald Svedahl (1949) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Oskar Spets (1949) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Arne Nygaardsvold (1974) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Osvald Stokbak (1981) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Åsmund Bostad (1974) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Kristian Nygaardsvold (1984) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Helge Brobak (1984) Foto: Bladet
- Helge Øwre (1984) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Toralv Spets (1999) Foto: Bladet
- Aksel Sundt (2004) Foto utlånt av Fotogruppa HHV
- Tor Helge Hansen (2014) Foto utlånt av HIL
- Sverre Jensen (2017) Foto: Bladet
- Gunnar Smiseth (2024) Foto utlånt av HIL
De første æresmedlemmene ble altså utnevnt i forbindelse med HILs 25-årsjubileum i 1949. Da fikk Gustav Granaas (friidrett) Thorvald Svedahl (ski) og Oskar Spets (svømming) sine utmerkelser «under stormende bifall» i et fullsatt og festpyntet Folkets Hus.
Det skulle gå nye 25 år før idrettslaget igjen pyntet storstua i Hommelvik i sitt fineste skrud, og på 50-årsjubileet var det idrettslagets første formann, Arne Nygaardsvold og løperfantomet Åsmund Bostad som ble utnevnt som æresmedlemmer.
— fraviker idrettslaget fra tradisjonen
I 1981 fraviker idrettslaget fra tradisjonen og utnevner Osvald Stokbak til æresmedlem utenfor noe jubileum. Stokbak, som på dette tidspunktet var 80 år gammel, ble da æresmedlem nummer seks i idrettslaget. Utnevningen fant sted på årsmøtet til idrettslaget, på møterommet i 2. etasje i Folkets Hus.
Osvald Stokbak var i 1981 den siste gjenlevende av de som utgjorde det første styret i HIL fra stiftelsesmøtet i 1924. Han var målvakt på HILs A-lag i flere år, og var lagets første sekretær fra 1924 og senere kasserer. Han var også aktiv i Hommelvik Turnforening, noe som skapte store bruduljer på slutten av 1920-tallet. Turnforeningen var, som tidligere nevnt, tilsluttet Landsforbundet for idrett, mens Hommelvik Idrettslag var en del av AIF (Arbeidernes Idrettsforbund). Enden på visa for Stokbaks del var at han måtte velge mellom idrettslaget og turnforeningen – og da valgte han å forbli medlem av HIL. Men saken rystet idrettslaget og skapte bølger helt til topps. Det kan du lese mer om i jubileumsboka.
På jubileumsfesten lørdag 15. september i 1984 ble det ekstra festivitas rundt utmerkelsen av tre nye æresmedlemmer: Helge Øwre (langrenn) og Helge Brobak (fotball) hadde begge tjent som ledere av idrettslaget, og la senere ned betydelig administrativ innsats for sine respektive avdelinger. I tillegg til Øwre og Brobak ble også Kristian Nygaardsvold utnevnt til æresmedlem av HIL, blant annet for sine meritter på friidrettsbanen i ungdomsårene.
— 1999
I 1999 feiret HIL 75-årsjubileum, og dette skulle bli den siste jubileumsfesten som fant sted i Folkets Hus. Daværende leder, Liv Aksnes, tildelte æresmedlemskap til Toralv Spets for hans lange og utrettelige innsats for friidretten i HIL.
I forbindelse med jubileet i 1999 ble det også utarbeidet nye retningslinjer for tildeling av æresbevisninger. I tillegg til æresmedlemskap ble også Hommelvik Idrettslags fortjenestemedalje innført. De fire første som fikk lagets fortjenestemedalje dette året var Arnulf Rekkebo, Egil Fremstad, Sverre Jenssen og Aksel Sundt.
Sundt ble fem år senere utnevnt til æresmedlem i forbindelse med 80-årsjubileet i 2004. Dette jubileet ble feiret på Café Rampa med cirka 80 personer til stede. Hovedpersonen, Aksel Sundt, var imidlertid ikke en av dem. Han var nemlig bortreist på ferie. Derimot fikk både Helge Øwre og Helge Brobak sine diplomer som synlig bevis på sitt æresmedlemskap, 15 år etter at de ble utnevnt.
De to siste æresmedlemmene, Tor Helge Hansen og Sverre Jensen, har fått sine utmerkelser i forbindelse med større arrangement i «sine» respektive idretter; langrenn og fotball. I 2014 ble Hansen utnevnt til æresmedlem i forbindelse med et stort kick-off før junior-NM på ski. Til stede var både ordfører Terje Granmo, Tove Moe Dyrhaug fra skiforbundet og godt over 100 frivillige dugnadsfolk.
Sverre Jensen ble utnevnt som æresmedlem nummer 13 i Hommelvik IL i forbindelse med fotballfesten under en spillekveld på daværende Mersalg Arena i Hommelvik i 2017. Prisen ble delt ut av daværende HIL-leder, Anne Rossbach Hammer, og det vrimlet av fotballspillere og foresatte på kunstgresset denne kvelden.
Foreløpig siste æresmedlem i HIL ble utnevnt under jubileumsbanketten i Bruket kulturhus, lørdag 14. september 2024. Gunnar Smiseth fikk prisen for sitt mangeårige engasjement i idrettslaget generelt, og langrennsavdelingen spesielt. En fullsatt Nygaardsvold-sal kvitterte med stående applaus for prisvinneren.
Sanger og dikt
En av tradisjonene ved tidligere jubileer, som dessverre ikke lenger holdes i hevd, var utarbeidelse av sanger, dikt eller prologer om idrettslaget, dets medlemmer og meritter.
Det oser for eksempel 30-tall og et klassisk idrettspolitisk budskap, med en usvikelig tro på ungdomsviljens kraft, av de fire første versene i prologen som læreren, idrettsmannen og kulturpersonligheten Leif Halse skrev og fremførte til 15-årsjubileet i 1939:
En ungdom som er sterk og sund, er ønsket vårt i denne stund. En ungdomsvilje kvass som stål, det er vårt mål!
En ungdom som er frisk og norsk, og ikke doven, slapp og dorsk – men glad og djerv i strev som sport – er målet vårt!
En ungdomsflokk som slår en mur, om frihet, sunnhet og kultur, en ungdomsfylking som i takt – går vakt!
En ungdom som er frisk og fri, slik ungdom er det framtid i! Og vi vil gjerne ha det slik, i Hommelvik!
(Gjengitt i Arbeider Avisen 30. oktober 1939)
Fra jubileumssangen ved det samme 15-årsjubileet ble fotballavdelingen og noen av A-lagets fremste profiler særlig omtalt:
Løperekka, den e god, kaptein Olaf Nevermo, spælle senterhalf i bredd med Magne Sorte. Sivert – kort og kjapp og grei, Gudleik lang og lur og lei. Og i mål er unge Alfred ikke borte.
Idrettslagets 25-årsjubileum ble også behørig markert med jubileumsfest i Folkets Hus. Arbeider-Avisen refererte fra festen i sin mandagsutgave 28. november 1949:
«Leif Halse fremførte også denne gangen «en vakker prolog som han sjøl stemningsfullt tolket».
I 1954 skrev Harry Nilssen jubileumssang i anledning HILs 30-årsjubileum som også denne gang ble feiret med festaften i Folkets Hus. Teksten er skrevet til melodien «Ola Dekksgutt»:
Ved alle jubileer som det som vi nå har
vil alltid tanken dvele ved «de gode gamle dar».
Nå lar vi alle dagen forsvinne bak en sky,
og maner alle gamle minner fram igjen på ny
De gamle veteraner som sitter her i dag,
de tenker nå med vemod på de mange store slag,
På banen og i sjøen, på sykkel og på ski,
der har de hatt det travelt ja, det skal jeg hils og si.
Hain Åsmund pakka sekken og reiste til Paris,
på åtte hundre meteren der vant han første pris.
Han sprang som bare rakker’n, og var seg sjøl så lik
mens mange små mam’-seller ropte Heia Hommelvik!
Og en som ei skal glemmes, som ofte før var med,
er en vi alle kjenner: gamle populære G.
Når han fikk ta sin diskos og sving sæ i en ring,
da gikk’n roint så fort at du såg ingen verdens ting.
Ja, det var spreke karer som stilte opp til start.
Vi husker Birger Høiby for han hoppa uten fart.
Hain spratt rett opp i lufta, så lett som bare det.
Han sa bestandig at det verste var å kom sæ ned.
Der sitter selve Oskar og lurer med en flir.
Ja hain blir stadig yngere, jo gamlere han blir.
Hain har den egenskapen, han trives itj på lainn –
hain e som ramsalt «uggur» han bli best når’n ligg i vainn.
Og gamle Peder Sæther, han glemmes ikke nei.
I langrenn og på sykkel på en støvet landevei.
Han sa i Forra-rittet, da han var med og sleit:
Ein Fota-sveng på inntur e det verste som æ veit.
Plagierte Sogndal IL
I 1983 sto HILs A-lag for herrer for idrettslagets hittil fremste fotballprestasjon, da laget vant Sør-Norge Cup. HIL beseiret motstanderlag fra hele Norge og gikk seirende ut av cupen med 17-1 i målforskjell. Det var i forbindelse med en av bortekampene i dette cupeventyret at sangen HIL-sangen «Grønne og røde, kæm e det?» så dagens lys.
Melodien, «Bedre og bedre dag for dag», er kjent fra blant annet NRK-programmet «Trim for eldre» som gikk fast på NRK fra 1965 til 1990. Sangen ble også udødeliggjort av NRK-legenden Vidar Lønn-Arnesen i tv-suksessen Da Capo.
HIL-sangen har følgende tekst:
«Grønne og røde, kæm e det?
Jo, det kainn alle sammen sje.
Det e Vikas ball-artista,
som gjør aille andre lag te statista.
For kæm (hei!) – kan (hei!) – spælle sånn som vi?
Nei, ingen tør vi si.
Ååååååå, det går bedre og bedre H.I.L!»
Sverre Inge Lystrup Ness var supportergeneral på HILs borteturer på denne tiden. Han husker godt hvordan sangen ble til. Ness har nemlig aner i saftbygda Sogndal, og der sang hjemmefansen på denne tiden Svarte og kvite, kem e det? …
«Det var rent plagiat», humrer Ness i dag, «men vi sang så det ljomet – høyt og ofte», erindrer Sverre Inge som synes det er moro at sangen har festet seg i hukommelsen til mange fotballfrelste hommelvikinger.
Den «originale» Sogndal-sangen ble for øvrig laget i forbindelse med cupfinalen mellom Brann og Sogndal i 1976. Finalen endte med 2-1-seier til Brann.
P.S! Hommelvik-sangen ble så sent som i 2012 spilt inn i studio av HILs jenter født 1997, 1998 og 1999. Initiativet til innspillingen kom fra blant andre Rolf Inge Nevermo, og sangen ljomet ut av ghettoblasterne på Storsjöcupen og HIL-jentenes hjemmekamper dette året.
