Herjuan Snekkerfabrikk

Gjengitt fra Årboka 2009 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Herjuan Snekkerfabrikk

AV INGRID SIVERTSEN

Herjuan Snekkerfabrikk ble etablert i 1929 i låven på gården Malvik Lille, hos Paul Stubban, av Martin Herjuan, med Torstein Herjuaune som snekkersvenn og eneste ansatt.

Martin Herjuan, født 5.10.1884, hadde før han etablerte snekkerfabrikken drevet som selvstendig bygningssnekker rundt omkring i distriktet. I den tida drev han mye sammen med Ole Lorvik. Sammen bygde de to blant annet låven på gården Aunet (Grav). Et par år etter oppstarten på Stubban, ble også Ivar Herjuaune, bror til Torstein, ansatt. Disse tre drev da snekkerfabrikken inntil fabrikken ble flyttet til

Herjuan snekkerfabrikk ca 1950. Bildet er tatt fra der hvor lyskrysset er i dag ved Vikhammersenteret.
Foto: privat

Vikhammer i 1936.

En vårdag i 1936 gikk Martin og familien søndagstur for å besøke Ole Lorvik som nylig hadde kjøpt nytt hus på Vikhammer. Under samtalen med Ole kom det for dagen at det stod en tom bolig på eiendommen Granlund øvre (i dag Åliveien 8). Martin ble straks interessert og gikk samme dag for å se på huset og eiendommen. Han bestemte seg der og da for å kjøpe huset om det var mulig. Allerede påfølgende mandag tok han kontakt med Strindens Sparebank, som var eier av eiendommen. Dermed ble huset, med 5 mål tomt, kjøpt for den nette sum av kr 9000,-.

Martin Herjuan med staben. Bildet er tatt i 1939.
Fra venstre: Torstein Herjuaune, Stasius Adolfsen, Ola Herjuaune,
Ole Lundemo, Martin Herjuan, Per Stubban og Ivar Herjuaune.
Foto: privat

Allerede samme vår startet karene, da også med hjelp av Ola Herjuaune, å rydde tomt for nytt snekkerverksted. Selve bygginga startet om sommeren, og fabrikken sto fer­dig for innflytting før året var omme. Selve bygningen sto stort sett uforandret til drifta opphørte i 1972. Etter at drifta kom i gang i nybygget fortsatte Ola Herjuaune som snekker hos Martin, sammen med sine 2 brødre

Slutten av 30-åra

På slutten av 30-åra hadde den verste nedgangstida gitt seg. Det var optimisme i markedet, og oppdragsmengden til snekkerfabrikken økte jevnt og trutt. Allerede før krigen, sys­selsatte bedriften 7 snekkere, og denne bemanningen holdt seg relativt stabil fram til slutten av 60-tallet. Drifta gikk godt, og Martin skaffet seg bil allerede i 1938. Det var et sjeldent syn på den tida, og det vakte oppsikt på veiene på Vikhammer. Bilen ble flittig brukt når folk i området trengte «finere» skyss i forbindelse med både bryllup og begravelse.

Verkstedet spesialiserte seg på dører, vinduer, kjøkken­innredninger og trapper, og fungerte som underleverandør til de større byggmesterfirma i Trondheim. Mange leveranser gikk også til selvbyggere som bygde eget hus i området. Verkstedet fungerte også som en sosial møteplass, og nesten daglig kom bønder fra gårdene i bygda for å hente spon til bruk i fjøsene sine. Før bøndene dro hjem med sponlasset sitt, vanket det alltid en kopp kaffe inne på kjøkkenet til fru Alfhild Herjuan.

Etter at Martin Herjuan døde i 1959, overtok sønnen Rolf drifta av fabrikken. Utover mot slutten av 60-tallet økte konkurransen fra bl.a. ferdighusprodusentene kraftig, og det ble stadig tyngre å drive snekkerfabrikk på «gammelmåten». Rolf bestemte seg for å legge ned drifta i 1972