Gjengitt fra årboka 2000 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Hans Eriksen – Sedevart Tulluan
FRA JOHN GJERVANS ERINDRINGER
Hans Eriksen fra Hommelvik var fast skomaker heime, ellers hadde de i Markabygda Sedevart Tulluan, en
tettvoksen skikkelse med bart. Begge var solide skomakere. Sedevart var for øvrig døv. Det ble sagt om
skoene hans at det gikk ikke an å slite dem ut. Å lage sko tok tid og dager, læret ble vel beredt og laget til de
kom. Riktignok har skomaskinen vært i bruk lenge, men likevel ble det mye handsying i tillegg. I eldre dager brukte
mannfolkene mye støvler, ikke bare til daglig, men også til selskap, i bryllup og begravelser. Det finnes flere eldre
bilder som viser at de fotograferte seg i dette skotøyet når de var i byen. Disse støvlene ble kalt blokkastøvler. De
vanlige skoene de laget var høgskaftet pinnasko, også kalt pluggasko. Kvinnfolka hadde begge deler, også lågsko,
mannfolkene brukte aldri det, men i tyvetallet kom de også mere i bruk blant dem.
Når vi som barn fikk nye sko var det stor stas og vi var svært påpasselige med dem i begynnelsen. Vi kunne ha en
fille gjemt for å pusse dem med. Beksømskoene kom noe senere og ble først og fremst brukt som skisko.
