Gjengitt fra årboka 2000 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV
Handverkere som for omkring i bygdene
FRA JOHN GJERVANS ERINDRINGER
I gamle dager og helt fram til vår oppvekst var det vanlig med handverkere som for omkring på gårdene rundt
utover bygdene en eller to ganger for året. Det var sydamer, flatbrødbakere, skreddere, skomakere,
skinnfellmakere og slaktere.
Jeg nevner sydamer først. Hos oss var det Ellen Berg, hun for også delvis på gårdene i Malvik og Være. Ellen
bodde på en husmannsplass på Reppe. Hun var holdt for være flink til å sy og et kvikt og hyggelig kvinnfolk å ha i
huset, og så sang hun for oss mens vi var små. Hun var ikke så stor av vekst, men snar i vendingen og rask på foten.
Slik minnes jeg henne.
— Skredder Johan Andersen
Skredderen i Malvik var Johan Andersen. Han vokste opp på Vassåsen i Markabygda, hadde ganske gode evner
og leste mye, og kunne vel ha utviklet dem til noe mer hvis han hadde hatt råd til skolegang, men skredderyrket var
ikke å forakte. Dessverre var han noe drikkfeldig og levde nærmest fra hand til munn. Når han hadde tjent seg noen
kroner bar det ofte til byen hvor han ble til han ble blakk og måtte oppta sitt handverk igjen.
Han kom ikke alltid den dagen han lovte, men han var holdt for å være en ganske flink skredder. I sin ungdom er det meg fortalt at han skulle være en spe og spenstig type, men i eldre år en svær og en tykkfallen mann. Han satt ikke som skreddere flest oppå bordet når han sydde, men på en stol ved siden av. Det måtte alltid plasseres en svær spyttebakke ved siden av, for han vær fæl til å tygge skrå, spyttebakken var alltid full.
Skredderen kunne bli i flere dager for det kunne være flere dresser å sy. Men Andersen kunne når han var i
godlaget være en ganske hyggelig selskapsmann, han kunne servere mange gode historier, og han spilte på orgelet
og sang gamle viser for oss:
«Skredderen som datt ni hølet og drokna som en kælv m.m.»
— slo han ut med albuen og nåla
Men vi måtte ikke komme han for nær under arbeidet, da slo han ut med albuen og nåla, så det var best å holde
seg på avstand. Ellers var han interessert i politikk, var høyremann, likte å diskutere . Riktig trivelig kunne det bli
hvis Ellen Berg kom på samme tid, hun var avholdskvinne og mer radikal. Far kunne også delta, men mer for spøk
for å få dem på gli. Vi satt og hørte på og hadde mye moro av det.
Johan Andersen døde plutselig på Sjøvold under krigen.
