Gullskatten i Malvik

Gjengitt fra Årboka 2014 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Gullskatten i Malvik

AV BERIT VIKHAMMER

Ukjent gullfunn

Fra det nord-østre hjørnet av gården Vikhammer søndre har man vid utsikt over Trondheimsfjorden, fjellene og bygdene på den andre siden av fjorden, samt Frosta, Tautra, Skatval og Forbordsfjellet. Like under seg skuer man Vikhammer­og Saksvikområdet. Her på dette hjørnet /stedet ligger en haug som blir kalt Gullhaugen. (Derfor Gullhaugveien). Det er tydelig at den er blitt gravd i. Ettersom den har fått det navnet den har, kan det tyde på at det en gang kan være fun­net noe av verdi, kanskje noe av gull, i haugen.

Det er ikke umulig at det har vært gravhauger langs kanten her oppe. Jeg tenker på Sakse i Vik og annet storfolk som bodde her i området, og som vi kan lese om i Snorre. Andre opplysninger jeg har fått, kan også tyde på det. Tre store bautasteiner er i tillegg funnet i området.

Kjent gullfunn

Men det er et annet sted i Malvik det er gjort et kjent gull­funn. Funnet ble levert inn til Vitenskapsselskapet i Trondheim, og det er blitt skikkelig registrert og tatt vare på. Jeg leste om dette funnet første gang i Bygdeboka til Leif Halse som kom ut i 1959, bind 1 s. 26. Det er også omtalt i den nye bygdeboka skrevet av Kåre Forbord, 2003 bind IB s. 427. Funnet ble gjort på gården Vullum i Ytre Malvik i 1862. En gjetergutt hadde lekt seg med å skli på et berg ute i marka. Han rusjet ned, gikk opp igjen og skled ned på nytt, sikkert mange ganger. Jorda ble etter hvert rotet opp der han landet med bena under berget. Plutselig så han at det glimtet og blinket i noe. Han grov mer og skjønte at her hadde han funnet noe spesielt.

Han sprang heim til bonden med det han fant. Bonden ble med tilbake og da fant de enda mer! Jeg kan se for meg forundringen og begeistringen hos begge da det kom til syne det som lå der, en fantastisk gull- og sølvskatt. Det som er kartlagt er at funnet besto av fire armringer av gull, fem halsringer av sølv og en ring-spenne av sølv. Disse gjenstandene er opp­bevart ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Som også har en fingerring av gull som synes å stamme fra samme funn. Dessuten er det hevdet at en halsring av sølv er oppbevart ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Vitenskapsmuseet i Trondheim

Jeg fikk lyst til å se denne skatten, så jeg kontaktet Vitenskapsmuseet og spurte etter den. Jeg fikk vite at den var i Oslo. Jeg fikk tilsendt det de hadde på saken på Vitenskapsmuseet: Tegninger, brev og avisartikkel

Fra topografisk, arkiv på vitenskapsmuseet

I den gotiske håndskriften i faksimilen: No. 4 1862 Ad. T. 299 037625

Hoslagt oversendes til Antigvitets Samlingen en Sølvring, ved M.A. Vullum Nr.4, af det på Gaarden Vullums Grund i Strindens Pstgj ved Martin A. Vullum og Torsten 0. Vullumstrøen i Aar gjorde Fund.
Pr 299 Ringen er af Videnskb. Selskabs Desition indkjøbt for 7 Spd 59 Shilling.
De øvrigeGuld- og Sølvsager ere kjøpte af Universitetet. Afskrift af Univ. Stip. Rygh til det acad. Collegium vil blive oversendt Hr Bibl. til befaglig Gjennomlesning og bedes derefter tilsendt
Thjem 9. Oct 62 Fredrik Storm
Hr. Cand. Mosling Thjem

Etter informasjon jeg har fått om hva som er vanlig, er det antageligvis Hr Cand. Mosling brevet er stilet til.

Martin A. Vullum og Torsten 0. Vullrumstrøen

Hva vet vi om de to personene fra Malvik som er nevnt i brevet som finnere av skatten?

Opplysninger fra Malvik Bygdebok IB av Kåre Forbord s. 426, 427:

«Torsten Olsen, Vullumstrø, ble født 20. juli 1828. Foreldrene var Ole Torkildsen fra Skatval og Anne Iversdatter fra Frosta. Torsten drev plassen i 1875. Han var ungkar, men moren og søsteren Bergitte stelte heimen. De hadde 1 ku og 5 sauer, og de sådde 1/8 tønne bygg, ³/4 tønne havre og de satte 2 tønner poteter og noe rotvekster».

Opplysningene her er fra folketellingen (ft) i 1875. Torsten er på plassen også i 1865 (ft). Der er Bergitte nevnt som daglønner, og hun har med seg to sønner, Oluf Albert Eskildsen, 7 år og Bernt Edevard Johnsen, 1 år.

En sønnesønn av Anna Iversdatter, Martin Annaniassen, 16 år, bor også på Vullumstrøen da. I Kirkeboka for Malvik finner jeg at en Martin Andreas, sønn av Annanias Olsen og hustru Marit Johansdatter, ble født 30. januar 1850. De er bosatt på «Wollumstrøen», inderster.

Sommeren 1862 da funnet ble gjort, var Martin Andreas tolv og et halvt år gammel. Da er det stor grad av sannsyn­lighet, mener jeg, at det var han som var gjetergutt og som skled på berget den sommeren. I tillegg viser det seg at Torsten, Annanias og Bergitte er søsken (kirkebok). Da var det nok Martin og onkelen Torsten som står som finnere av gullskatten.

Martin ble ikke så gammel. Han døde 15. juni 1870 på «Vollum».
Torsten Olsen døde som fortsatt ungkar 24. mai 1883.

Jeg klipper fra slutten av en avisartikkel i Dagsposten 14. april 1928:

Endelig hører det til dette fund en pragtfuld ringspænde av sølv, hvor ring og naal er prydet med svære sølvkuler. Slike ringspænder kjendes særlig fra norske skattefund fra de norrøne kolonierne paa Vesterhavsøerne. Saaledes har vi fra Orkenøerne bevaret et rikt skattefund fra Skaill paa «The Mainland» hvor ti slike ringspænder er bevaret i et sølvfund, som bestaar av over 100 gjenstaude, mens en anden ringspænde er fondet paa Scalloway — nordmænde­nes gamle tingplads paa Shetland (Hjaltland). Vuluskatten indeholder i alt 456 gram guld og 2254 gram sølv. Mens Vulufundet kan være baade fra 10de og 1 lte aarhundrede.

Videre fra katalogen til Vitenskapsmuset:

T299 Gravfunn fra Yngre jernalder fra VULU (40), MALVIK K., SØR-TRØNDELAG.

Halsring (om hele fletningen løber i spiraler 2 lignende Lynde traadel5dobbelt fletningismalenderne holdes sammen ved en krog og en hempelw. 454) av sølv.
Halsring af sølv, 512″ i tvermaal. dannet af en 5dob­belt fletning af 2 og 2 indtil 1″ ‘ tykke traade med 1 ganske fynd tvundet traad imellem hvert par; om hele fletningen lober i spiraler 2 lignende lynde traad. Smalendeme holdes sammen ved en krog og en hempe. W. 454 synes at være arbeidet paa samme maade, men mangler de yderste spi­raltraade. Funden 1862 paa Vullum i Strinden (matr.nr. 1601000000000) sammen med 5 andre halsringe af sølv, 4 armringe af guld og en stor ringspende af sølv hvilke ere i Christiania museum, under den lynde jordskorpe paa et sva­berg. (Fornl. 594). Y. J.

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

På dette museet i Oslo har de en sterkt overvåket avdeling som blir kalt Skattkammeret. Her er det samlet gull- og sølvskatter fra gammel tid som er funnet i jorda, under stei­ner, eller gjemt andre steder, rundt omkring i Norge. Funnet fra Malvik regnes som et rikt funn, og det ligger i en mon­ter sammen med noen andre funn. Jeg dro til det museet i sommer, og det var fantastisk morsomt å se med egne øyne disse gull- og sølvgjenstandene som var funnet i bygda vår. Ekspertene mener disse sakene kan skrive seg fra 900/ 1000-tallet. Så kan man bare fundere på hvordan alt dette har havnet i jorda her? Var det stjålne saker som måtte skju­les i en håndvending? Var det en reisende som var utrygg for overfall og som stakk unna verdisakene sine? Eller hva?

Jeg tar med et eksempel fra katalogteksten fra museet i Oslo også. Den er veldig detaljert og er kanskje for spesielt inter­esserte, men eksempelet viser hvor nøyaktig gjenstander beskrives. (Teksten er noe forkortet av redaktør). Katalogtekst fra gjenstandsdatabasen (Kulturhistorisk muse­um, Universitetet i Oslo):

Armring af Guld, Gjennemsnit (indre) c. 25/6″. Bestaar af en firkantet tilhamret Guldstang, vendt saaledes, at den ene Kant vender lige indad; Stangen bliver efterhaanden smalle­re, indtil den omsider til begge Ender gaar ud i en forholds­vis tynd rund Stilk; disse runde Ender en kunstigt snoede i hinanden flere Gange og danne Ringens Lukkelse. Ellers er Smykket ganske simpelt og uden Ornamenter. Dets Vegt er 11 Lod. 62 Æs og Guldets Lødighed c. 22 Karat (ligesom Tilfældet ogsaa er med de tre følgende No). (Avb. R. 707). 2920.

Funnstedet i dag

Kolbein og Olav Viktil hadde barndomsårene på Vullum. Faren kjøpte senere slektsgården Viktil på Frosta, og fami­lien flyttet dit. Jeg ringte Kolbein en dag og spurte om han hadde hørt om gullfunnet da han var guttungen. (Jeg ringte Kolbein fordi han og familien hadde bodd på Vullum len­gre tilbake i tid enn Åge Breiset som driver Vullum nå. Det viste seg forresten også at Kolbein og Åge er i slekt). Jo da, faren hadde fortalt dem om gullfunnet og hadde vist dem hvor funnstedet etter tradisjonen var.

Jeg gjorde avtale med Kolbein og Olav, og en regntung dag gikk vi den gamle veien fra Vullum opp gjennom skogen. Jeg hadde snakket med Åge Breiset først, så det var greit at vi tok turen på eiendommen hans. Han ble også spurt om han ville bli med. Viktilguttene gikk og mimret om gamle dager der vi gikk oppover. Da vi kom til det som var funnstedet, var vegeta­sjonen annerledes enn før, men de var helt klare på at her var det!

Kolbein til venstre, mens Olav peker på berget gjetergutten skled på. (Foto: B.V.)

Etterord

Ved gjennomlesing før avlevering av denne artikkelen, får jeg noe å spekulere på. Hvor mange sølv halsrin­ger er egentlig funnet? Forteller beskrivelsen av funnet fra Vitenskapsmuseet om seks eller sju slike sølvringer? Katalogteksten fra gjenstandsbasen ved Kulturhistorisk museum i Oslo slår fast at det er avlevert fem sølv hals­ringer der, og at det finnes en til på Vitenskapsmuseet i Trondheim. I skrivende stund leter man her etter den sjette halsringen. Hele funnet burde kanskje vært samlet i skatt­kammeret i Oslo? Den fingerringen av gull i monteren i Oslo som er utstilt og nummerert som funn på Vullum, er ikke nevnt noe sted i registreringene. Hvor kommer den da fra? Jeg har snakket med ansatte på museet i Oslo om rin­gen, og de ble veldig ivrige etter å løse mysteriet. Det var uvanlig å få en ring for mye!

Jeg venter i skrivende stund på svar fra begge museene. Når jeg har hørt snakk om denne skatten som er funnet her i Malvik, har det alltid vært snakk om «gullskatten». Nå er det jo faktisk flere og større gjenstander av sølv. Men det er vel slik at det til alle tider har vært noe spesielt med gull. Solens magiske krefter var nedfelt i gull, har man en gang tenkt. Vi har alkymistene som gjennom tidene har forsøkt å lage gull. Ja, det er vel slik i dag også at en gullring er mere spesielt enn en sølvring.