Gamle kirkebøker

Gjengitt fra Årboka 2010 med tillatelse fra årbokkomiteen. tilrettelagt for web av HHV

Mysteriet

Ei lita fortelling om ei oppdagelsesreise i gamle kirkebøker

AV JOAR TAPPER BROBAKK

Nedenfor kan leserne se kopi av oppslaget i ei lita bok, ikke større enn at den går ned i ei skjortelomme. Det er vel ei av de eldste bøkene jeg fant i «skattkammeret Vollan». Vi kan tyde eierens navn til Jon Arntsen Fjølstad, som har skrevet på permen at han kjøpte boka i Trondheim i febr (?) 16, 1835. Altså for snart 176 år siden!

Men før vi går videre kan de være hensiktsmessig med en kort bakgrunnsinformasjon om Fjølstadgården og -fami­lien først på 1800-tallet. Fjølstad (gnr.15/1) ligger vakkert til i sørhellinga av Leistad-/Fjølstad-åsen med utsyn mot Bostadgårdene, oppe i Markabygda.

Først på 1800-tallet het eieren Arnt Olsen Fjølstad, født 1767. Han var gift med Siri Knutsdatter Bjørnstad, født 1779 på Bjørnstad nordre. Arnt og Siri Fjølstad fikk sitt første barn, dattera Serina Arntsdatter, i 1809. Da Serina ble gift med Hans Larsen Roten, ble husmannsplassen Fjølstadtrøa utskilt og Hans og Serina bygsla og slo seg ned der i 1850. Dermed starter også historien om Malvik histo­rielags musems-husmannsplass.

Tittelen på denne lille boka er Kort Udtog av Bibelske historier til Ungdommens Brug i Skoleme, uddraget af Den Hellige Skrivt, og forøget med et Anhang ved Joachim Friedrich Horster. Trykt i Christiansand, hos D B Moe og på hans forlag.

Forordet

Forordet er skrevet i København den 26. februar 1773 av forfatterens venn Nicolai Edinger Balle, som anbefaler boka på det varmeste. Deretter følger forfatterens eget for­ord på de neste 3 sider. Nok om det.

Hvordan har så denne boka fra Fjølstad havnet på Vollan? Kan forklaringa være at min oldemors mor, Serina

Arntsdatter, den første kona i Fjolstadtrøa, var søster av bokas eier, denne Jon Arntsen?

Da starter vi jakta på Jon A. Fjølstad i Malvik bygdebok. Under gården Fjølstad, på side 490 i bind I A, finner vi en oversikt over barna til Arnt Olsen Fjølstad og hustru Siri Knutsdatter, født Bjørnstad. I tillegg til Serine som blir hus­mannskone i Fjølstadtrøa angir bygdeboka følgende barn; Knut født 1811, Ole født 1812 – neste bruker i Fjølstad- og Anne Gurine født 1814. Var det ingen Jon? Mystisk, Jon må ha jo levd all den tid han selv har skrevet i boka si. Dette må undersøkes nærmere, hva gjør vi da? Leter i folketellingene?

Ja, i våre dager er det langt enklere enn tidligere å gran­ske folketellinger, da mer og mer er blitt lagt ut på www. digitalarkivet.no. Her finner vi bl.a. de landsomfattende fol­ketellingene fra 1900, 1875, 1865 og 1801. Men søk etter Jon i 1865-tellinga gir intet resultat. Arnt og Siri ble gift i 1807,

så det er heller ingen vits i å lete etter ham i 1801-tellinga.

— Strinda/Malvikboka

Hva da? Jo i de siste åra er også et stort antall kirke­bøker fotografert og lagt ut på Digitalarkivet. Da gir vi dit, til Strinda/Malvikboka, 1797-1816, klokkerboka. I de fleste prestegjeld var prestene innflyttere og lite kjente med lokale forhold. Her hadde klokkerne mye bedre lokalkunnskap og de følte seg mye tryggere på at alle opplysninger ble kor­rekte dersom de førte sin egen bok i tillegg til prestens bok! Mange av kirkebøkene er mer enn vanskelig å forstå, bøke­ne fra Malvik er heldigvis av de bedre. Den klarest førte og letteste å lese her er klokkerboka.

Her finner vi først at Arnt og Siri fikk sitt første barn, Serina 22. (? -blekkflekk) mai 1809. Så starter vi jakten på Jon i 1810, året etter at storesøster Serina ble født. Første napp får vi når vi kommer til året 1812. Både Ministerialboka, som presten førte, og klokkerboka har sam­menfallende opplysninger som sier at Arnt og Siri den 25. mai 1812 fikk tvillingene Ole og Knut! Men i bygdeboka står det at Knut var født i 1811 og Ole (neste bruker) i 1812. Det som står i bygdeboka om disse er altså feil! Tvillinger fikk også dattera Serina Fjølstadtrø i 1848, Marit og Bolette. Så det ligger kanskje noen tvilling-gener her?

Neste funn – og feil

Neste funn – og feil – vi finner er at datter «Ane Gurina» (klokkerns skrivemåte) ble født først 7. juli 1815. Men så, i 1819 dukker endelig den ukjente sønn, Jon Arntsen Fjølstad, opp i Ministerialboka! Her står det at han ble født 3. mai og ble døpt 31. mai som det 8. guttebarnet i Malvik kirke det året. Foreldre Arnt og Siri Fjølstad. Blant fadderne tydes både etternavnene Bromset og Gjervan Tenk at vi fant han Jon!

Men hvor ble det av han? Da han var i Trondheim og kjøpte boka med de bibelske historiene våren 1835, var han altså knapt 16 år. Vi burde derfor funnet ham i folketellinga for 1865, dersom han ikke hadde forlatt Malvik og bygdene rundt. En rask sjekk av bygdebokas oversikt over utvandrere er resultatløs. Men han kan også ha dødd i ung alder. Vi frykter det verste.

— tilbake til kirkeboka

Vi går derfor tilbake til kirkeboka og starter med å lete blant de dyide fra 1835 og utover. Først finner vi at faren, Arnt Olsen Fjølstad, dyide 15. mai, 1838, 70 1/2 år gam­mel, hvilket var en forholdsvis høy alder i den tida. Men så, allerede 25. desember året etter, i 1839, ser vi at sønnen Jon også har avgått ved døden. Dødsårsaken er beskrevet som nervefeber. Det er vel et eldre navn på tyfoidfeber.

Alderen er angitt til 21 1/2 år, men det er et år for mye i forhold til den registrerte fødselsdatoen. Det ble en tragisk slutt på et kort liv, men ikke så uvanlig i den tida. Det kan vi finne mange eksempler på i de gamle kirkebOkene. Hans korte liv er kanskje også noe av forklaringa på at Jon Arntsen Fjølstad (1819 – 1839) ikke er kommet med sammen med de andre i oversikten over søskenflokken i bygdeboka. Vi kan anta at hans søster Serina har fått den vesle boka som minne om minstebroren sin og at hennes datter Marit Hansdatter

— Fjølstadtrø

Fjølstadtrø fikk boka etter henne. Så har Marit hatt den med seg da hun ble gift med Sivert Kvegjerdsvoll og flyttet til Vollan, hvor boka så ble gjenfunnet for 10 år siden. La oss til slutt gå tilbake til den vesle boka til Jon. Bak i boka finner vi flere kapitler med uventede opplysninger av allmennyttig karakter. Blant annet fortelles det om årets inndeling og høytidene, jordklodens hovedinndeling, viktige byer i Danmark og Norge (4 stk) og hovedsteder i euro­peiske land. Videre finner vi rettskrivningsregler, ukjente og forkortede ords forklaring og betydning, oversikt over de bibelske bøker, de store og små profeter, Jakobs 12 søn­ner, disiplenes navn osv. På siste side er det en oversikt over romerske (I, II, III osv) og norske tall (1,2,3 osv) samt latin­ske (romerske) og gotiske store og små bokstaver.

Denne jakten på Jon har vist at det er flere feil og man­gelfulle opplysninger i Malvik bygdebok om barneflokken til Amt og Siri Fjølstad. Det er også mange andre lesere av bygdebøkene som har oppdaget lignende feil og mangler for sine egne familiers vedkommende. Med tanke på det enor­me og tidkrevende arbeid som ligger bak slike bygdebøker, er det ikke så underlig at enkelte feil oppstår.

Min farmor Lava kom fra Byneset, og jeg har byg­debøkene derfra. Der er det også funnet lignende feil og mangler. Men der har bygda ressurser til systematisk å ta imot og registrere feil og mangler i bygdebøkene, samt nye opplysninger. Disse er samlet og utgitt i et tilleggshefte som selges separat eller følger med ved salg av restopplaget. Nå pågår arbeidet med å samle ytterligere tilleggsopplysninger til neste utgave av tilleggsheftet. Kan dette eksempel fra Byneset være en utfordring til kulturkontoret og innbyg­gerne i Malvik kommune?